Sosial setting... hvis

[Gjest hvordan ville du reagert?]

Hvis du var i en sosial setting sammen med venner av din samboer/mann/kone og de aldri tok initiativ til å snakke med deg eller å ha øyekontakt mens praten gikk rundt bordet?

Hvor mange ganger ville du "prøvd" å bli kjent med de før du tenkte at dette gidder jeg ikke. I går møttes jeg og sambo flere venner av han i et par timer. Men i løpet av de timene ble det kun snakket om ting som ikke gikk an å involvere seg i. Jeg fikk kanskje skutt inn 3 setninger ala maten var god og hvordan går det med oppussingen osv. Men det var ikke noe initiativ tilbake. Jeg ble ikke en gang sett i øynene _en_ gang. Første gangen jeg skulle hilse på disse folka(3 år siden nå), da var det bare hei og ikke noe mer. Ikke noen høflige bli kjent fraser som jeg er vant med fra mine egne venner. De gratulerte ikke meg en gang med graviditeten som er meget synlig nå for å si det slik.

Hva gjør dere i slike settinger? Prøver dere å gjøre gode miner og si ja til å treffe disse folka selv om en blir sittende som en potteplante og blir helt oversett?

Synes det er helt idiotisk når voksne mennesker oppfører seg slik. Heldigvis møter jeg de veldig sjelden, men likevel... Det plager meg faktisk ganske mye. Spesielt siden sambo blir lei seg for at de er slik. Men han mener at jeg bør bare svelge det i meg de få gangene vi treffer disse "verstingene".

SUKK

[Gjest dromedaren]

Det hørtes utrolig ukoselig ut!

Tror jeg hadde snakket litt med mannen min og prøvd å legge opp til at han skulle inkludere meg litt mer i praten. Dersom dere ikke har sagt at du er gravid så kan det være at de ikke er sikre og derfor ikke tør å si noe. Kjedelig å gratulere noen for graviditet og så har de bare lagt på seg.

Tror jeg hadde prøvd ganske mye før jeg hadde gitt opp. Kan det bli hyggeligere dersom du er vertinne og de er gjester hos deg?

Kan en bli mer kjent med dem på andre arenaer?

[Gjest hvordan ville du reagert]

Det hørtes utrolig ukoselig ut!

Tror jeg hadde snakket litt med mannen min og prøvd å legge opp til at han skulle inkludere meg litt mer i praten. Dersom dere ikke har sagt at du er gravid så kan det være at de ikke er sikre og derfor ikke tør å si noe. Kjedelig å gratulere noen for graviditet og så har de bare lagt på seg.

Tror jeg hadde prøvd ganske mye før jeg hadde gitt opp. Kan det bli hyggeligere dersom du er vertinne og de er gjester hos deg?

Kan en bli mer kjent med dem på andre arenaer?

Alle visste at jeg var gravid. Samboeren min ringte stolt rundt til de fleste av kompisene og fortalte det. Ikke til akkurat han ene som var her sammen med sin like usjarmerende kone(for de er ikke nære venner). Men jeg vet de hadde fått greie på det. Han andre kompisen som var der i går som er singel, han gratulerte heller ikke meg. Han snakka hele tiden bare om bil og egne opplevelser sammen med kompisene.

Vi inviterte dette ene paret til oss på mat i sommer. De var på besøk i et par timer, og hele tiden bare henvendte han kameraten seg KUN til min samboer. Bare snakka fjas og tull. Og ho kona hans måtte jeg ta initiativ hele tiden til alt som ble sagt. I går så ho ikke på meg en gang.

Jeg føler liksom ikke for å prøve noe særlig mer enn et par tre ganger. Det er mulig jeg burde ta meg litt mer sammen, men jeg synes det er kjempeubehagelig å sitte slik å ikke si et ord.

Det er ikke noe problem for meg å takle at noen kanskje ikke liker meg. Men da må jeg få slippe å prøve å være sammen med slike folk. SKulle ønske sambo forstod det.

Det er bare så frustrerende.

[Gjest hadde blitt skuffet]

Jeg ville tenkt at desse folkene ikke eier normal folkeskikk. Det går bare ikke ann å oppføre seg så dumt. Tror jeg ville følt at de nok oppfattet meg som en kjedelig person å snakke med og derfor ikke gadd å snakke med meg. Men selv om man synes at noen gjester er kjedelige så tar man seg i sammen og inkluderer alle. Det trodde jeg var normal høflighet.

[Gjest dromedaren]

Alle visste at jeg var gravid. Samboeren min ringte stolt rundt til de fleste av kompisene og fortalte det. Ikke til akkurat han ene som var her sammen med sin like usjarmerende kone(for de er ikke nære venner). Men jeg vet de hadde fått greie på det. Han andre kompisen som var der i går som er singel, han gratulerte heller ikke meg. Han snakka hele tiden bare om bil og egne opplevelser sammen med kompisene.

Vi inviterte dette ene paret til oss på mat i sommer. De var på besøk i et par timer, og hele tiden bare henvendte han kameraten seg KUN til min samboer. Bare snakka fjas og tull. Og ho kona hans måtte jeg ta initiativ hele tiden til alt som ble sagt. I går så ho ikke på meg en gang.

Jeg føler liksom ikke for å prøve noe særlig mer enn et par tre ganger. Det er mulig jeg burde ta meg litt mer sammen, men jeg synes det er kjempeubehagelig å sitte slik å ikke si et ord.

Det er ikke noe problem for meg å takle at noen kanskje ikke liker meg. Men da må jeg få slippe å prøve å være sammen med slike folk. SKulle ønske sambo forstod det.

Det er bare så frustrerende.

Kanskje du skal gi f.. i de folka her og heller ha kontakt med folk som bryr seg litt, ja.

[Gjest hvordan ville du reagert?]

Jeg ville tenkt at desse folkene ikke eier normal folkeskikk. Det går bare ikke ann å oppføre seg så dumt. Tror jeg ville følt at de nok oppfattet meg som en kjedelig person å snakke med og derfor ikke gadd å snakke med meg. Men selv om man synes at noen gjester er kjedelige så tar man seg i sammen og inkluderer alle. Det trodde jeg var normal høflighet.

Da er det ikke jeg som er "rar":. Du dro samme konklusjon som meg. Takk for svar.

[trollemor;o)]

Jeg hadde ikke orket å blitt med flere ganger. Om de da lurer på hvorfor du ikke er med så kan samboeren din være tøff nok til å si det slik det er. Høres ikke ut som om dette er noe sårlig til venner å samle på.

[tusseline]

Jeg ville kanskje prøvd en gang eller to etter et første mislykket forsøk. Om det ikke hadde endret seg, hadde jeg ikke giddet å være med flere ganger (uansett hva partneren måtte mene).

[Gjest Snippi]

Forstår at det ble en lite hyggelig kveld. Ang.det med å gratulerer med graviditeten, så er det ikke sikker alle er vant med det.

Jeg er godt voksen og tror jeg oppfører meg sosialt normalt, men jeg har aldri gratulert noen med graviditeten. Koselig det altså, men ikke helt vanlig her.