gidder dere å bry der hvis navn blir feilstavet?

[Gjest uvanlig navn]

Jeg har et uvanlig navn. Når jeg sier navnet mitt og folk skal skrive det, så går de ut i fra at navnet skal skrives på den måtes som høres naturlig ut. Jeg må ofte stave navnet tre ganger før det skjønner at de må sløyfe de to siste bokstavene for at det skal bli riktig.

Jeg har merket at jeg etterhvert ikke gidder å protestere på at de skal skrive navnet mitt korrekt, så lenge det ikke er noe veldig viktig. Posten min kommer jo frem uansett, jeg kommer jo frem i systemet, selv om jeg må komme med noen alternative stavemåter, hvis jeg ikke finnes i noe register.

Men gidder dere alltid å insistere på at de skriver navnet korrekt?

[Lillemus]

Jeg har et etternavn som kan feilstaves og jeg pleier å si riktig stavemåte når folk skal skrive det, men jeg bryter ikke sammen i krampegråt om det blir feilstavet nei. )

[Gjest vanskelig navn]

Jeg har et etternavn som kan feilstaves og jeg pleier å si riktig stavemåte når folk skal skrive det, men jeg bryter ikke sammen i krampegråt om det blir feilstavet nei. )

men gidder du å insistere på at de skal skrive det riktig i enhver sammenheng? Jeg gidder ikke å bruke tid på at de skal stave det riktig, hvis det ikke har noen stor betydning for meg. Føler at jeg blir så irritert av at de ikke forstår hva jeg heter.

[Lillemus]

men gidder du å insistere på at de skal skrive det riktig i enhver sammenheng? Jeg gidder ikke å bruke tid på at de skal stave det riktig, hvis det ikke har noen stor betydning for meg. Føler at jeg blir så irritert av at de ikke forstår hva jeg heter.

Nei, men mitt er ikke sååå vanskelig at de ikke får det riktig når jeg påpeker et par ting. "XXX med yyy og zzz".

[Gjest uvanlig navn]

Nei, men mitt er ikke sååå vanskelig at de ikke får det riktig når jeg påpeker et par ting. "XXX med yyy og zzz".

Jeg må nesten få dem til å skrive det de tror det er, så må jeg be dem ta bort to eller tre bokstaver. litt slitsomt det også. Det var en person en gang som skrev navnet mitt riktig på første forsøk. Jeg fikk nærmest sjokk og lurte på om han hadde vært borti noen i famillien min før.

[Gjest majas mamma]

Jeg har et helt vanlig norsk navn, men istedet for en dobbeltkonsonant, som er den mest vanlige skrivemåten, bruker jeg en. Nå har jeg vært på samme arbeidsplass i seks år, og avdelingslederen har ennå ikke klart å skrive navnet mitt riktig. Men det orker jeg ikke bry meg med.

[Gjest uvanlig navn]

Jeg har et helt vanlig norsk navn, men istedet for en dobbeltkonsonant, som er den mest vanlige skrivemåten, bruker jeg en. Nå har jeg vært på samme arbeidsplass i seks år, og avdelingslederen har ennå ikke klart å skrive navnet mitt riktig. Men det orker jeg ikke bry meg med.

Men om jeg skulle hatt et skilt foran døra mi på kontoret, så hadde jeg ikke funnet meg i feilstavinger. Der går grensa.

[Axcia]

Jeg har et helt vanlig norsk navn, men istedet for en dobbeltkonsonant, som er den mest vanlige skrivemåten, bruker jeg en. Nå har jeg vært på samme arbeidsplass i seks år, og avdelingslederen har ennå ikke klart å skrive navnet mitt riktig. Men det orker jeg ikke bry meg med.

Er det ikke irriterende, da?

Jeg _krever_ at folk skriver navn riktig *pirk*, selv om de kan skriver på mange forskjellige måter:

Anikken - Anniken - Annikken - Annicken - Anicken

Anette - Annette

Christofer - Kristofer - Christoffer - Kristoffer - Kristopher - Christopher... jeg har også sett (hold deg fast): Christophpher *hehe*

Jeg opplever stadig vekk å få slengt en ekstra konsonant etter meg. Eller en feil vokal. *grr*

[Gjest prust]

Fornavnet mitt blir alltid skrevet riktig, men i etternavnet mitt er det en bokstav som folk av og til ikke hører og dermed utelater å skrive.

Jeg pleier å pirke på det ja, og be dem skrive det korrekt.

[Gjest Sjeldent navn]

Skal navnet mitt bli riktig skrevet, må jeg stave det. Og det gidder jeg ofte ikke å gjøre, for da får jeg nesten alltid spørsmål om hvor det kommer fra. Derfor lar jeg folk stave det som de vil. Det er bare i offentlige sammenhenger jeg sørger for at det blir riktig.

Det virker som om noen under her tar det personlig om navnet deres staves feil, og den tenkegangen fatter jeg ikke. Det er da bare et navn...

[Gjest En europeer]

Jeg har et utenlandsk navn. Om jeg gidder å presisere hvordan navnet skrives, avhenger veldig av situasjonen. Men jeg synes jo det på sett og vis er leit å få navnet sitt -som oftest- feil stavet.

[morsan]

Selv om det er få i Norge som har samme etternavn som meg, består det va helt ordinære "deler", så jeg skulle tro at det ikke skulle være noe problem å stave korrekt, men svært uteblir en vokal i etternavnet. Til gjengjeld slenges den gjerne på i fornavnet!! ;-)

Hvorvidt jeg bryr meg om å påpeke det, koemmer an på sammenhengen. Jeg ville protestert vilt dersom det ble feil på f eks dørskilt på jobben eller på intranett eller epostadressen. Liekså om det kom feil på flybilletter og på offentlige dokumenter.

Feilen i fornavnet vil jeg lettere protestere på, da det blir et helt annet navn som uttales annerledes med den vokalen (skjønner ikke at de får det til, men det er nå så...), men den manglende bokstaven i etternavnet påtales sjelden med mindre det er situasjoner som nevnt over eller det forøvrig er viktig.

[Gjest majas mamma]

Men om jeg skulle hatt et skilt foran døra mi på kontoret, så hadde jeg ikke funnet meg i feilstavinger. Der går grensa.

He, he. Vi har nettopp flyttet til nye kontorplasser, og avdelingsleder løp rundt med sånne ferdige klistrelapper med navnene våre på. Mitt var selvfølgelig en bokstav for mye, igjen. Jeg påoekte det, hun unnskyldte seg, men neste gang vi fikk innkalling til personalmøte var navnet mitt fortsatt feilstavet. Jeg orker ikke lage noe stort oppstyr om det.

[Gjest too ano]

Selv har jeg et navn som er så rett fram og enkelt å stave at folk som oftest sprø om " skrives det rett fram?" jada sier jeg da, og slenger fram ut h og me e på slutten.

De klarer de ikke da engang selv om både fornavn og etternavn ender på ENE

[Humatus]

Selv har jeg et navn som er så rett fram og enkelt å stave at folk som oftest sprø om " skrives det rett fram?" jada sier jeg da, og slenger fram ut h og me e på slutten.

De klarer de ikke da engang selv om både fornavn og etternavn ender på ENE

dette ble jo bare feil.

Skulle si at jeg slenger på at det staves uten h og med e på slutten;)

[Gjest Liz med en z]

Nei, jeg gidder ikke bruke energi på hvordan andre staver navnet mitt.

Jeg heter Liz, men veldig mange har lyst til å stave det Liss. Jeg pleier ikke å si noe om jeg ser de skriver feil. Men moroa begynner når de da får for seg at de skal gjøre seg flid med å få det helt korrekt.

"Det er sånn det staves, sant?" spør de og peker på bokstavene "Liss". Jeg smiler gjerne da, og sier, "Nei, det skrives med z, men det spiller ingen rolle. Brevet kommer fram likevel" (Eller liknende)

Da er det skremmende ofte de endrer det til Lizz eller Lizs. (Jeg har forresten sett navnet mitt stavet Lix et par ganger også!)

Jeg bare smiler og later som ingenting.

Under et opphold i USA måtte jeg venne meg til å bli tiltalt som Elizabeth forresten... der antok de at navnet bare var en forkortelse/ kallenavn.

Etternavnet er ikke akkurat vanlig heller, så det er litt sirkus der også, med tegn som ikke alle dataprogrammer takler og sånt, hehe. Jeg synes det er litt fancy å ha navn som inneholder en firkant midt inni ifølge firma X sine postlister )

Nei, livet er altfor kort til å bruke masse tid på å stave navnet sitt!

Grensa går ved familie og nære venner - der forventer jeg såpass engasjement at de gidder huske hvordan navnet staves.

[Gjest segunda]

Jeg er nøye på at navnet mitt blir skrevet riktig. Det er nesten vanligere at det blir skrevet feil og jeg retter oftest på det. Jeg ringer dog ikke instanser som jeg får brev fra bare for å rette på navnet mitt, men ville påpekt det hvis jeg tok kontakt.

[Gjest høstløv]

Jeg må alltid stave hele navnet mitt, når jeg skal oppgi navn og adresse. Det er ikke alltid navnet blir skrevet korrekt for det, det kommer med en ekstra konsonant i fornavnet og en konsonant for lite i etternavnet. Eller mange andre rare måter å stave navnet mitt på.

Sønnen min tok navnet til kona, da de giftet seg, for han var lei av å stave det for alle.

Men jeg bryr meg ikke om det, posten kommer uansett frem. Men jeg blitt litt nøyere på det i de siste årene, hvor en skal vise legitimasjon, bare en skal ha ut en resept på apoteket.

[Gjest høstløv]

Er det ikke irriterende, da?

Jeg _krever_ at folk skriver navn riktig *pirk*, selv om de kan skriver på mange forskjellige måter:

Anikken - Anniken - Annikken - Annicken - Anicken

Anette - Annette

Christofer - Kristofer - Christoffer - Kristoffer - Kristopher - Christopher... jeg har også sett (hold deg fast): Christophpher *hehe*

Jeg opplever stadig vekk å få slengt en ekstra konsonant etter meg. Eller en feil vokal. *grr*

Hei Axciah!

Jeg har også et navn hvor de ofte setter en ekstra konsonant på fornavnet og en konsonant for lite på etternavnet. Men det er lite å bry seg med.

Unntatt er ved bestilling av flybilletter, der må navnene staves helt lik de som står i passet, så da må jeg være nøye.

[Gjest høstløv]

Jeg må nesten få dem til å skrive det de tror det er, så må jeg be dem ta bort to eller tre bokstaver. litt slitsomt det også. Det var en person en gang som skrev navnet mitt riktig på første forsøk. Jeg fikk nærmest sjokk og lurte på om han hadde vært borti noen i famillien min før.

Det hender at jeg viser bankkortet mitt frem, for at de skal forstå hvordan navnet mitt staves.

Men jeg bryr meg egentlig ikke om det blir stavet feil i sammenhenger, hvor det ikke har konsekvenser for videre kommunikasjon.