Bryllup

[Gjest hemmelig i dag]

Vi kommer til å bli invitert til et bryllup til sommeren, til en nær slektning(niese). Bryllupet skal feires på en annen kant av landet, og hele turen kommer til å koste oss ca 5000 kroner + gave.

Vi har absolutt ikke råd til det nå. Vi har for lenge siden bestilt og betalt en ferietur til utlandet, og vi trenger disse pengene til ferien.

Er det ok å si nei, selv om dette i så fall blir et brudd med all tradisjon i familien. Kan folk bli sure for sånt? Vi har en veldig presset økonomi for tida, og kommer ¨til å ha det i mange år fremover.

Hadde dere blitt fornærmet?

[frosken]

''Er det ok å si nei, selv om dette i så fall blir et brudd med all tradisjon i familien. Kan folk bli sure for sånt?''

Ja, folk kan bli såret og lei seg for at ikke bryllup i nær familie prioriteres. Har nettopp sett akkurat det på nært hold.

[Gjest hemmelig i dag]

''Er det ok å si nei, selv om dette i så fall blir et brudd med all tradisjon i familien. Kan folk bli sure for sånt?''

Ja, folk kan bli såret og lei seg for at ikke bryllup i nær familie prioriteres. Har nettopp sett akkurat det på nært hold.

Mener du da at man egentlig har plikt til å prioritere slike ting, selv om det feks, som i vårt tilfelle, ødelegger ferien vår?

Vi har satt av 10000 kroner til 2 ukers ferie, så det er ikke noe raust budsjett. 5000 kroner gjør dermed et kraftig innhugg i det budsjettet. Og turen er bestilt og betalt. Det er dessuten siste ferien på flere år, fordi vi vet at vi i alle fall de to neste årene blir nødt til å holde oss hjemme pga økonomi.

Jeg har ikke lyst til å såre, men jeg har heller ikke lyst til å ofre familietur av hensyn til andres følelser. Spesielt ikke når det blir den siste på flere år.

[Gjest Elextra]

Jeg hadde ikke blitt fornærmet, nei. Man synes det er veldig hyggelig å invitere i bryllup, og regner ikke med alle kommer.

Hadde søsken eller foreldre (eller besteforeldre, om det var aktuelt) ikke prioritert bryllupet mitt ville jeg nok bli skuffet, men ikke når det gjelder andre slektninger.

[Gjest Østlandsbeboer]

Folk blir vel ikke sure, men litt lei seg må man vel regne med at brudeparet kan bli.

Du får forklare situasjonen, slik at de forstår at dere ikke kommer fordi dere ikke liker brudeparet. Det tror jeg er viktig.

Trist at dere har så trang økonomi, da...

[frosken]

Mener du da at man egentlig har plikt til å prioritere slike ting, selv om det feks, som i vårt tilfelle, ødelegger ferien vår?

Vi har satt av 10000 kroner til 2 ukers ferie, så det er ikke noe raust budsjett. 5000 kroner gjør dermed et kraftig innhugg i det budsjettet. Og turen er bestilt og betalt. Det er dessuten siste ferien på flere år, fordi vi vet at vi i alle fall de to neste årene blir nødt til å holde oss hjemme pga økonomi.

Jeg har ikke lyst til å såre, men jeg har heller ikke lyst til å ofre familietur av hensyn til andres følelser. Spesielt ikke når det blir den siste på flere år.

Du spurte om folk kunne bli såret, og jeg fortalte at jeg nettopp har vært vitne til det i en tilsvarende situasjon. Det finnes vel ikke noe fasitsvar på om man bør eller ikke bør prioritere et bryllup i nær familie, men jeg ville gjort det om det var en av mine nevøer eller nieser som skulle giftet seg.

[Gjest Shira :o)]

Jeg hadde ikke blitt fornærmet. Slik er det, det er flere grunner til at ikke alle kan reise så langt avgårde.

Det er meg, jeg bruker lite av tiden min på å bli fornærmet og snurt, men dessverre vet jeg om mange som blir det.

Og det er jo en god grunn til at dere synes det blir vel mye penger, når ting er som de er.

[Gjest høstløv]

Det er helt ok å si nei takk for vi faktisk ikke har penger til en så lang reise på nåværende tidspunkt, og forklart at ferien var planlagt og betalt, før dere fikk innbydelsen.

Det er en invitasjon dere får til å delta i bryllupet, ikke en ordre om å møte opp. Og det er lov å si nei takk til invitasjoner.

Jeg har selv takket nei til mange invitasjoner i årenes løp, fordi alle familieselskaper foregår i Danmark, og det blir dyrt med den lange reisen bare for å feire en dag. Jeg var ikke i gullbryllupet til foreldrene mine og heller ikke i min søsters bryllup.

Ingen i min familie er blitt sure eller fornærmet pga det, for de forstår situasjonen, selv om det var sårt for mine foreldre.

[Gjest hemmelig i dag]

Folk blir vel ikke sure, men litt lei seg må man vel regne med at brudeparet kan bli.

Du får forklare situasjonen, slik at de forstår at dere ikke kommer fordi dere ikke liker brudeparet. Det tror jeg er viktig.

Trist at dere har så trang økonomi, da...

Vi har så vidt luftet det, og det virker ikke som det faller i helt god jord. Jeg tror det er veldig vanskelig for folk med normal økonomi å skjønne at 5000 kroner for noen kan velte et helt budsjett. Skjønner jo det, men sånn er det nå en gang for oss.

Det har INGENTING med at vi ikke liker brudeparet å gjøre i alle fall: Vi skulle svært gjerne vært der!

[Gjest Østlandsbeboer]

Vi har så vidt luftet det, og det virker ikke som det faller i helt god jord. Jeg tror det er veldig vanskelig for folk med normal økonomi å skjønne at 5000 kroner for noen kan velte et helt budsjett. Skjønner jo det, men sånn er det nå en gang for oss.

Det har INGENTING med at vi ikke liker brudeparet å gjøre i alle fall: Vi skulle svært gjerne vært der!

Er det brudeparet eller andre som reagerer negativt? Det er brudeparets dag, og det er de dere må kommunisere dette til.

Hvis det var et bryllup jeg veldig gjerne skulle dratt i, tror jeg nok at jeg ville lagt veldig mange pinner i kors for å få det til. Solgt noe, spart ekstra osv, men jeg vet jo ikke om det er mulig for dere.

Bryllup er jo gjerne noe man gjør bare èn gang, i alle fall i noe stort format, det er ikke repriser på slikt. Samtidig er det respektløst av brudeparet å ikke akseptere forklaringen deres, livet er jo ikke likt for alle.

[Gjest Elextra]

Er det brudeparet eller andre som reagerer negativt? Det er brudeparets dag, og det er de dere må kommunisere dette til.

Hvis det var et bryllup jeg veldig gjerne skulle dratt i, tror jeg nok at jeg ville lagt veldig mange pinner i kors for å få det til. Solgt noe, spart ekstra osv, men jeg vet jo ikke om det er mulig for dere.

Bryllup er jo gjerne noe man gjør bare èn gang, i alle fall i noe stort format, det er ikke repriser på slikt. Samtidig er det respektløst av brudeparet å ikke akseptere forklaringen deres, livet er jo ikke likt for alle.

''Er det brudeparet eller andre som reagerer negativt? Det er brudeparets dag, og det er de dere må kommunisere dette til.

''

Godt poeng! Jeg ser for meg at mine foreldre ville blitt litt sure om jeg en gang nedprioriterte et bryllup til en slektning, selv om brudeparet kanskje ikke brydde seg så mye.

[Gjest Østlandsbeboer]

''Er det brudeparet eller andre som reagerer negativt? Det er brudeparets dag, og det er de dere må kommunisere dette til.

''

Godt poeng! Jeg ser for meg at mine foreldre ville blitt litt sure om jeg en gang nedprioriterte et bryllup til en slektning, selv om brudeparet kanskje ikke brydde seg så mye.

Det kan av og til virke som at bryllup er viktigere for foreldrene enn for brudeparet. He-he.

[Gjest mora2]

Jeg hadde ikke blitt fornærmet. Men jeg vet om en lignende situasjon i fjor. Et par skulle gifte seg, og et vennepar (som ikke var av de næreste vennene) hadde bestilt ferie samme helgen. De valgt så klart gjennomføre ferien. Men du verden for et baluba det ble....

[Gjest kanskje slik]

Hvor lenge har dere visst om bryllupet?

Har dere, etter dere fikk vite om bryllupet, snakket med brudeparet / deres foreldre og gitt inntrykk av at dere kommer? Eller at dere ikke kan ta dere råd til å reise?

Skal dine foreldre (brudens besteforeldre) i bryllupet? Har dere snakket med disse om det økonomiske aspektet?

Vi fikk reisen til et slikt bryllup betalt av svigerforeldrene mine, (dvs at vi fikk det i stedenfor jule- og bursdagsgave et halvt år før bryllupet).

[Helmi]

Jeg kommer fra en familie som er spredd over et stort geografisk område. Det er helt vanlig og akseptert at ikke alle kommer til alle feiringer. Det ligger liksom i kortene allerede når invitasjonene blir sendt, at ikke alle vil komme. Og alle er også helt klare over at økonomien som oftest er årsaken til fraværet.

[jubalong70]

Blir de sure, så er det deres problem

Da vi giftet oss inviterte vi tanter/onkler og søskenbarn fra Tyskland (jeg har halvt tysk). Vi visste at langt fra de fleste kom til å komme. En tante og ett søskenbarn kom, og det var kjempekoselig!!! Det kunne ikke ramle meg inn å bli sur fordi de andre ikke kom. For noen var det økonomien som var årsak, andre hadde andre vektige grunner.

Fortell til brudeparet hvordan situasjonen er, og så får de som vil bli sure bare bli det. Skjønner ikke at folk gidder å henge seg opp i slikt.

[Line]

Jeg er også invitert i bryllup til en slektning i sommer, på en annen kant av landet. Det er kjempedyrt med hotell i området, og økonomien min skriker allerede. Gruer meg, fordi det er så mye annet jeg burde brukt penger jeg skulle kunne få i overskudd på. Samtidig er det forventet at vi kommer... og jeg kan ikke si nei heller.

[Gjest Tatjana]

Ja, noen kan bli sure for slikt. Andre tar det på strak arm, spesielt om man er litt beklagende når man avslår.

Jeg hadde ikke blitt fornærmet for dette, hvis du forklarte det slik du gjør her. Men det er nå meg. Det ville ikke falt meg inn å tro at du/dere gjorde dette for å være slem mot meg, jeg hadde trodd på forklaringen din og ikke latt det gå inn på meg.

[Axcia]

Jeg hadde ikke blitt fornærmet. Men jeg vet om en lignende situasjon i fjor. Et par skulle gifte seg, og et vennepar (som ikke var av de næreste vennene) hadde bestilt ferie samme helgen. De valgt så klart gjennomføre ferien. Men du verden for et baluba det ble....

Hvordan baluba ble det, da? Ble brudeparet sure? Baksnakk?

[Axcia]

Jeg hadde ikke blitt fornærmet, nei. Man synes det er veldig hyggelig å invitere i bryllup, og regner ikke med alle kommer.

Hadde søsken eller foreldre (eller besteforeldre, om det var aktuelt) ikke prioritert bryllupet mitt ville jeg nok bli skuffet, men ikke når det gjelder andre slektninger.

Enig.