Hvis venninna di begynte å gå med Niqab

[Gjest Ermina2]

har en norsk venninne som for noen år siden ble sammen med en muslim. Det begynte med at hun tok et muslimsk navn, så begynte hun å gå med hijab. Nå har hun begynt med ansiktsslør. jeg synes rett og slett det er flaut å gå sammen med henne på gata. Jeg får en følelse av å være på karneval.

er det normalt å føle seg flau i en slik situasjon? Føler at jeg på en måte har mistet venninna mi til dette her. Det blir bare absurd hele greia.

[fyrlykt]

''Jeg får en følelse av å være på karneval.''

Unnskyld at jeg ler, tragikomisk. Skjønner at du synes det er vanskelig.

[Gjest Ermina2]

''Jeg får en følelse av å være på karneval.''

Unnskyld at jeg ler, tragikomisk. Skjønner at du synes det er vanskelig.

Det er helt greit;) Kan like gjerne le av det.

[Lillemus]

Jeg hadde syntes det hele var svært tragisk faktisk.

[Gjest Elextra]

Jeg ville av flere grunner synes det var synd om min venninne plutsetlig følte det nødvendig å gå med slør, men jeg ville IKKE synes det var flaut å gå sammen med henne på gaten.

[Axcia]

''Føler at jeg på en måte har mistet venninna mi til dette her.''

Det er nok akkurat det du har gjort. Hun har tatt et mindre vanlig veivalg enn majoriteten av norske kvinner. Jeg ville følt at det var veldig trist om min venninne gjorde det.

[Gjest Ermina2]

''Føler at jeg på en måte har mistet venninna mi til dette her.''

Det er nok akkurat det du har gjort. Hun har tatt et mindre vanlig veivalg enn majoriteten av norske kvinner. Jeg ville følt at det var veldig trist om min venninne gjorde det.

tror du det finnes sorggrupper for sånt?

[Axcia]

tror du det finnes sorggrupper for sånt?

Hehe... Du får spørre NHD.

[Sør]

For det første, hvis du synes det er flaut (!) å gå sammen med en kvinne i niqab på gaten, og bruker ord som "karneval", så er det kanskje forklaringen på hvorfor du mister henne?

Da er det faktisk minst like mye DU som har et problem med å akseptere andre mennesker, og også kanskje derfor hun føler hun må distansere seg.

Hvis en av mine venninner begynte ned niqab ville jeg selvsagt diskutert det med henne, og påpekt at det ikke er krav om slikt i verken Koranen eller Hadith. Men, jeg ville respektert hennes valg, fordi det er nettopp hennes valg som selvstendig kvinne.

Toleranse er noe man trenger når folk er forskjellige. Det er da det testes.

Med vennlig hilsen

[Dorthe]

Jeg synes det var tragisk når venninna mi fra Marokko plutselig begynte med hijab og lange skjørt og så mistet vi kontakten. Men jeg møtte henne for ikke lenge siden og da hadde hun dongribukser og gikk med håret løst igjen så det var tydelig bare en religiøs periode. Så det er håp ;o)

[morsan]

Jeg ville syntes det var trist dersom dette skjedde med min venninne, men jeg håper og tror at jeg ikke ville være flau.

[Angustia]

''har en norsk venninne som for noen år siden ble sammen med en muslim. Det begynte med at hun tok et muslimsk navn, så begynte hun å gå med hijab. Nå har hun begynt med ansiktsslør. jeg synes rett og slett det er flaut å gå sammen med henne på gata. Jeg får en følelse av å være på karneval.

er det normalt å føle seg flau i en slik situasjon? Føler at jeg på en måte har mistet venninna mi til dette her. Det blir bare absurd hele greia.''

Jeg absolutt hadde ikke blitt flau, men utfra "karnevalsfølelesen" din antar jeg at du mener dette er et slags spill fra hennes side?

Om hun har blitt tvunget til å skifte navn, bære Niqab og evt konvertere, der det jo kjempetrist - og hun vil trenge din støtte og vennskap.

Dersom dette er et resultat av hennes selvstendige valg, må du respektere henne for det. Antakelig er det slik siden du føler du har "mista henne til dette her"?

I så fall er hennes kleskodeks heller ikke "absurd"..

Håper dere finner ut av det gjennom åpenhet og dialog, synd å miste ei god venninne pga klesstil / religion.

[Gjest Ermina2]

''har en norsk venninne som for noen år siden ble sammen med en muslim. Det begynte med at hun tok et muslimsk navn, så begynte hun å gå med hijab. Nå har hun begynt med ansiktsslør. jeg synes rett og slett det er flaut å gå sammen med henne på gata. Jeg får en følelse av å være på karneval.

er det normalt å føle seg flau i en slik situasjon? Føler at jeg på en måte har mistet venninna mi til dette her. Det blir bare absurd hele greia.''

Jeg absolutt hadde ikke blitt flau, men utfra "karnevalsfølelesen" din antar jeg at du mener dette er et slags spill fra hennes side?

Om hun har blitt tvunget til å skifte navn, bære Niqab og evt konvertere, der det jo kjempetrist - og hun vil trenge din støtte og vennskap.

Dersom dette er et resultat av hennes selvstendige valg, må du respektere henne for det. Antakelig er det slik siden du føler du har "mista henne til dette her"?

I så fall er hennes kleskodeks heller ikke "absurd"..

Håper dere finner ut av det gjennom åpenhet og dialog, synd å miste ei god venninne pga klesstil / religion.

jeg er desverre bare et menneske. i praktisk klarer jeg ikke å være logisk og rasjonell. Dette handler om følelser, og ja jeg føler meg rett og slett flaut! Jeg føler at jeg har mistet venninna mi til noe jeg ikke aner hva er. Det er både absurd og trist.

[Gjest Ermina2]

For det første, hvis du synes det er flaut (!) å gå sammen med en kvinne i niqab på gaten, og bruker ord som "karneval", så er det kanskje forklaringen på hvorfor du mister henne?

Da er det faktisk minst like mye DU som har et problem med å akseptere andre mennesker, og også kanskje derfor hun føler hun må distansere seg.

Hvis en av mine venninner begynte ned niqab ville jeg selvsagt diskutert det med henne, og påpekt at det ikke er krav om slikt i verken Koranen eller Hadith. Men, jeg ville respektert hennes valg, fordi det er nettopp hennes valg som selvstendig kvinne.

Toleranse er noe man trenger når folk er forskjellige. Det er da det testes.

Med vennlig hilsen

''For det første, hvis du synes det er flaut (!) å gå sammen med en kvinne i niqab på gaten, og bruker ord som "karneval", så er det kanskje forklaringen på hvorfor du mister henne?

Da er det faktisk minst like mye DU som har et problem med å akseptere andre mennesker, og også kanskje derfor hun føler hun må distansere seg''

mener du med andre ord at hun har valgt å gå med niqab for å distansere seg fra meg?

[Angustia]

jeg er desverre bare et menneske. i praktisk klarer jeg ikke å være logisk og rasjonell. Dette handler om følelser, og ja jeg føler meg rett og slett flaut! Jeg føler at jeg har mistet venninna mi til noe jeg ikke aner hva er. Det er både absurd og trist.

''jeg er desverre bare et menneske. i praktisk klarer jeg ikke å være logisk og rasjonell. Dette handler om følelser, og ja jeg føler meg rett og slett flaut! Jeg føler at jeg har mistet venninna mi til noe jeg ikke aner hva er. Det er både absurd og trist.''

Skjønner godt det følelsesmessige aspektet, venninna di har forandra seg og har en livsstil du ikke identifiserer deg med. Kanskje har hele grunnlaget for vennskapet endra seg, og ikke minst "omgangsformen"?

Jeg sitter igjen med noen spørsmål (som du selvfølgelig ikke trenger å svare på):

* At det er absurd og trist, er det fordi du føler hun ble tvunget til dette?

* Har dere snakka om disse tingene / følelsene?

* Hvorfor er det flaut å bli sett med / omgås henne?

* Føler du ikke lenger at hun er denne samme venninna / personen under Niqaben?

Lykke til uansett, håper dere finner ut av det :-)

[Gjest segunda]

Jeg ville aldri føle meg flau i en slik situasjon, men jeg ville føle trang til å diskutere hvorfor hun tok slike valg. Ingen kan tvinge henne til dette her i Norge.

[Sør]

''For det første, hvis du synes det er flaut (!) å gå sammen med en kvinne i niqab på gaten, og bruker ord som "karneval", så er det kanskje forklaringen på hvorfor du mister henne?

Da er det faktisk minst like mye DU som har et problem med å akseptere andre mennesker, og også kanskje derfor hun føler hun må distansere seg''

mener du med andre ord at hun har valgt å gå med niqab for å distansere seg fra meg?

Nei, hun har nok valgt å gå med niqab på grunn av hennes religion.

Men når du er "flau" og bruker ord som "karneval", så er det jo du som distanserer deg fra henne.

Med vennlig hilsen

[Sør]

jeg er desverre bare et menneske. i praktisk klarer jeg ikke å være logisk og rasjonell. Dette handler om følelser, og ja jeg føler meg rett og slett flaut! Jeg føler at jeg har mistet venninna mi til noe jeg ikke aner hva er. Det er både absurd og trist.

Men hva med å snakke med henne, og lytte til hva hun (og ikke VG) sier om seg selv? Hun har fremdeles en stemme, og en mening, og en identitet.

Legg fordommene dine til side, og snakk med henne.

Med vennlig hilsen