kreft og depresjon

[Gjest rådløs66]

Møtte en kjempekjekk fyr i des/jan og vi forelsket oss begge hodestups og møtte hverandre nesten daglig. Etter en mnd får han vite at rygg og lårplagene han har hatt er prostatakreft. Noen dager etterpå forteller han at han ikke lenger føler noe for meg, muligens pga kreften men han vet ikke og må bruke tiden på seg selv. Men så spør han fint om vi kan være venner, hvilket vi er. det ante meg at det lå mer bak her for han har gått på sovemedisin i 3-4 år, noe jeg stusset litt på, etter litt press innrømmer han at han før kreften har hatt en depresjon. prøvd psykolog og antidepressiva uten å få videre hjelp av det.

Hvor lenge denne depresjonen har vart vet jeg ikke. Jeg skjønner jo også at det neppe blir bedre av å få en kreftdiagnose. han er 38 år og det er jo stor sannsynlighet for bivirkninger som ikke er videre lette å forholde seg til for noen menn. han har valgt å ikke informere noen andre enn meg om dette.Jeg har prøvd å oppfordre ham til å iinformere familie, men han vil ikke ha mas.

Jeg får heller ikke svar alltid. han har infeksjon i kroppen som nå blir behandlet før videre behandling av kreften. M det er noe spredning o.l. har jeg ingen aning om.

Jeg er rett og slett usikker på hvordan jeg skal forholde meg, har ved flere anledninger prøvd å invitere ham på besøk, om jeg kan komme til ham.. gå tur... men han vil somregel ikke. han vet at jeg er her når som helst.. men han er sta og jeg tror ikke han ville benyttet seg av det uansett. Skal jeg fortsette å ta kontakt eller skal jeg la alt være opp til han ? jeg er som sagt redd for at han ikke vil ta kontakt.. vil ikke involvere noen i sine problemer etc.

Vet dette er omtrent umulig å svare på.. ikke kjenner jeg han jo særlig godt selv heller. men litt fornuftig input her hadde gjerne ikke vært feil ?

På forhånd takk.

[rose23]

Hørt om menn som sier de har kreft for å få medlidenhet og omsorg... En som allerede var ustabil, deprimert og alkoholisert som sikkert trodde han ville få mer oppmerksomhet med en falsk "kreftdiagnose".

Jeg har ingen aning om det er sant i dette tilfelle... men følte bare for å fortelle dette...

[kristin66]

Hørt om menn som sier de har kreft for å få medlidenhet og omsorg... En som allerede var ustabil, deprimert og alkoholisert som sikkert trodde han ville få mer oppmerksomhet med en falsk "kreftdiagnose".

Jeg har ingen aning om det er sant i dette tilfelle... men følte bare for å fortelle dette...

Akkurat det konfronterte jeg ham med, før jeg visste om hans depresjon. Fordi jeg faktisk lurte på om det var en feig måte å dumpe meg på. Og på et tidspunkt takket jeg for meg fordi jeg syns det var vanskelig å vite.. uten å bli inkludert. Men han har kjempet for å ha vennskapet og kontakten. Og jeg har valgt å tro på at det ikke er oppspinn. Sympati, trøst... kreften er et ike tema så det får han ikke noe av. Vi møtes heller ikke lenger fordi jeg lar alt initiativ være opp til han. Når vi har kontakt er det hverdagslige ting som snakkes om, ingenting annet.

[kristin66]

Akkurat det konfronterte jeg ham med, før jeg visste om hans depresjon. Fordi jeg faktisk lurte på om det var en feig måte å dumpe meg på. Og på et tidspunkt takket jeg for meg fordi jeg syns det var vanskelig å vite.. uten å bli inkludert. Men han har kjempet for å ha vennskapet og kontakten. Og jeg har valgt å tro på at det ikke er oppspinn. Sympati, trøst... kreften er et ike tema så det får han ikke noe av. Vi møtes heller ikke lenger fordi jeg lar alt initiativ være opp til han. Når vi har kontakt er det hverdagslige ting som snakkes om, ingenting annet.

opps kristin66 = rådløs66 ;-)

[rose23]

Akkurat det konfronterte jeg ham med, før jeg visste om hans depresjon. Fordi jeg faktisk lurte på om det var en feig måte å dumpe meg på. Og på et tidspunkt takket jeg for meg fordi jeg syns det var vanskelig å vite.. uten å bli inkludert. Men han har kjempet for å ha vennskapet og kontakten. Og jeg har valgt å tro på at det ikke er oppspinn. Sympati, trøst... kreften er et ike tema så det får han ikke noe av. Vi møtes heller ikke lenger fordi jeg lar alt initiativ være opp til han. Når vi har kontakt er det hverdagslige ting som snakkes om, ingenting annet.

Kanskje han da angrer på at han sa dette og later som det aldri har skjedd...

Vet bare at om jeg hadde hatt kreft ville jeg hatt et stort behov for kunnskaper, informasjon, deling av tanker og bekymringer. Utveksling av erfaringer... Men noen klarer vel også å fortrenge det hele og late som en er frisk. Men alt i alt, så blir faktisk flertallet friske av kreft i dag.

[kristin66]

Kanskje han da angrer på at han sa dette og later som det aldri har skjedd...

Vet bare at om jeg hadde hatt kreft ville jeg hatt et stort behov for kunnskaper, informasjon, deling av tanker og bekymringer. Utveksling av erfaringer... Men noen klarer vel også å fortrenge det hele og late som en er frisk. Men alt i alt, så blir faktisk flertallet friske av kreft i dag.

Her var vel min bekymring hvordan en skulle forholde seg til en som ikke hadde de behovene.. og bekymring for at han ikke ville dele noe, med noen. For oss som ikke får diagnosen kreft er det helt greit.. men hadde jeg fått diagnosen kreft ville jeg nok hatt angst for at det ikke skulle gå greit. Og hva prostatakreft angår, man har stor sjangs for å få ødelagt potensen for kortere eller lengre tid.. urinlekasje. Når man er godt under 40 og singel så må det være en del slitsomme tanker i hodet for en mann... Men er vel ikke så mye annet en kan gjøre enn å være der og håpe det går bra..

[hu']

opps kristin66 = rådløs66 ;-)

Har selv hatt kreft og slitt med psyken i flere år. Det behøver ikke være spesiellt rart at han reagerer som han gjør. Det er ikke så lett å snakke om noe man er livredd for, og man kan kjenne seg alene, fordi man tror ikke andre kan forstå. Dere har jo ikke kjent hverandre så lenge, så han føler seg kanskje ikke nok fortrolig med deg, særlig ifht. noe så ømtålelig som kreft i kjønnsorganet. Depresjonen gjør det nok ikke lettere. Har ikke noen råd å komme med, bare noen tanker.