EUPF og "drop out" i terapi

[Gjest gakken den andre]

Hvilke mekanismer tror dere gjør at personer med EUPF så mye hyppigere enn andre pasienter, dropper ut av terapi?

Noen her med denne diagnosen som selv har hoppet av løpet med terapeut(er), som vil fortelle noe? Alle tanker er velkommen - uansett fra hvem

Hørte en på jobben nevnte dette nemlig, og synes problematikken er interessant. Fikk også med meg at han mente at EUPF-ere som slet, var "terapishoppere" og at det ikke var uvanlig at de byttet terapeuter, sluttet, fant en ny, droppet ut osv.

[Gjest tenker jeg]

Synes vel det er ganske opplagt. De er emosjonelt ustabile..

[Gjest Trick]

Jeg har slutta hos et par.

Frika ut når terapien begynte å kreve noe av meg. Blei skikkelig mistenksom og trodde de var ute etter å "ta" meg.

Men fant tilslutt en terapeut som jobber litt annerledes. Fikk da også diagnosen hos han, noe som gjorde livet bedre. Endelig kunne jeg begynne å forstå meg selv, og har blitt mer stabil.