Må man leve singel når man er psyk?

[tjohei]

Jeg har ikke lyst til å leve singel resten av livet. Jeg vil helst ha en partner. Men så tenker jeg på mine muligheter for å få en partner. Jeg er kresen og vil helst ha en frisk partner. Er dette realistisk eller må jeg basere meg på å finne en som er i samme situasjon? Helst kunne jeg tenke meg en partner som jobber innen helsevesenet.

[Gjest Kåpe]

Du må vel ikke leve singel selv om du er psyk, men det er kanskje ikke så lett å treffe noen i en slik situasjon. Det er heller ikke lett å leve sammen med en frisk, en som ikke vet hvordan det er å være psyk, det er slitsomt å føle at man ikke strekker til, eller at man begrenser livskvaliteten til den friske.

[Gjest Palettcikliden]

Det er vel absolutt realistisk at du kan få en kjæreste selv om du er psyk. Men, jeg stusser litt over at du vil ha en som arbeider i helsevesenet helst? Er det en privat terapeut/pleier du ønsker?

[Gjest Ikkeidagheller]

''Helst kunne jeg tenke meg en partner som jobber innen helsevesenet.''

Hm... Er det personlig pleier du egentlig vil ha, kanskje?

Følelser kan man få for hvem som helst, det er gjerne vanskelig å styre yrket vedkommende har...

Det må vel være viktigere at man treffer noen som man blir forelsket i/blir forelsket i en selv, enn akkurat å treffe på yrke.

[tjohei]

Det er vel absolutt realistisk at du kan få en kjæreste selv om du er psyk. Men, jeg stusser litt over at du vil ha en som arbeider i helsevesenet helst? Er det en privat terapeut/pleier du ønsker?

Jeg kunne tenke meg en psykiater eller psykolog.

[Gjest Elextra]

Jeg kunne tenke meg en psykiater eller psykolog.

''Jeg kunne tenke meg en psykiater eller psykolog.''

Har du tenkt å bruke kjæreste som terapeut?

Høres ikke ut som et veldig sunt og godt forhold.

[Gjest Palettcikliden]

Jeg kunne tenke meg en psykiater eller psykolog.

Hehe, lykke til med jaktev ;-D

[rose23]

En kjæreste skal ikke fungere som støttekontakt. Da blir han fort utbrent!

[Gjest folll]

Du må vel ikke leve singel selv om du er psyk, men det er kanskje ikke så lett å treffe noen i en slik situasjon. Det er heller ikke lett å leve sammen med en frisk, en som ikke vet hvordan det er å være psyk, det er slitsomt å føle at man ikke strekker til, eller at man begrenser livskvaliteten til den friske.

Tror du virkelig at en psykolog fungerer som en terapeut som privatperson også? En som kun tenker på kjæresten sine behov og ønsker? En som altoppslukende kun skal ta vare på deg? En psykolog/psykiater er en person med jobb som terapeut. For øvrig er det fullt mulig for deg å bli sammen med en som ikke har psykiske problemer og som vil tre støttende til (om han jobber i helsevesenet eller ikke). Det fins også mange dotter av noen menn som er altoppofrende og gjør alt for sin kjære (hva da når den første forelskelsen går over og han ikke gir deg sin fulle oppmerksomhet lengre?). Er det ikke viktigere å finne sin styrke som et selvstendig individ og heller finne deg en likeverdig partner og ikke en som kun skal ta vare på deg.

[Rosavina]

Ikke finn noen i samme situasjon. Dere kan gjøre hverandre verre.

Ellers er det fullt realistisk å finne seg en frisk partner. Styr helst unna dem som jobber i helsevesenet. De har nok fra før av.

[Gjest Vancouver]

Å leve med en med psykiske problemer kan være en belastning for den friske, men samtidig trenger den psyke en positiv balansevekt til å løfte dem opp.

To psyke har en tendens til å psyke hverandre ned.

Tror det viktige er at en ikke bruker sin partner som hobbypsykolog. JOvisst skal man prate om problemene, viktig at partneren forstår hvorfor en er som en er,

men til terapi - bruk en profesjonell.

[Gjest EUPF58]

Nei,man må ikke det.Jeg ble skilt i 1992 og det er en kombinasjon av skilsmisse,jobb og savn av barn som førte meg inn i psykiatrien.

Depresjonen er verst men jeg klarer å skrive det av meg eller snakke med noen.IKKE bruk din kjæreste som terapaut,da vil han føle seg i en posisjon der dere ikke er likeverdige.og han aldri kan legge fra seg jobben når han kommer hjem.Du kan ikke regne med å få en frisk partner,da de skjelden forstår hva "galskap" er,og ofte tror vi er farlige.Du bør heller ikke i din situasjon være så kresen.

Jeg har vært kresen hele livet,og har derfor vært mest alene.Har kun hatt 3 kjærester på de siste 18 år.Prøv heller å kjenn på, ensomheten,og bli venn med den.Du kan jo reise hvor du vil når du vil.Jeg regner med at du ikke har jobb? Da har du alle muligheter som din økonomi tilsier.Tid hjar du jo nok av.En frisk en har jo gjerne jobb,og er bunden av den.Nei,reis heller og ta med deg bøker og cd spiller så du ikke kjeder deg.Jeg anbefaler toget.

Norge er et vakkert land og du får sett mye siden du sikkert reiser for halv pris(?) Få deg en hobby eller meld deg inn i en forening

.Forsøk å bygg opp deg selv når du har gode dager,og husk å ta medisiner når du har dårlige dager.(Du må altid ta dine medisiner)

Det første budet må være å jobbe med deg selv så mye at du blir atraktiv nok for en frisk,eller i allefall slik at en annen psyk kan leve med deg.Forsøk å styr unna de med psykoser,2 i samme hus tror jeg vil gå meget dårlig,men de deprimerte kan gå godt sammen,da de ofte er ensome.Hvis begge to tar sine medisiner kan det gå bra,men det finnes jo ingen garanti hverken hos oss eller de friske.

[Gjest Kåpe]

Tror du virkelig at en psykolog fungerer som en terapeut som privatperson også? En som kun tenker på kjæresten sine behov og ønsker? En som altoppslukende kun skal ta vare på deg? En psykolog/psykiater er en person med jobb som terapeut. For øvrig er det fullt mulig for deg å bli sammen med en som ikke har psykiske problemer og som vil tre støttende til (om han jobber i helsevesenet eller ikke). Det fins også mange dotter av noen menn som er altoppofrende og gjør alt for sin kjære (hva da når den første forelskelsen går over og han ikke gir deg sin fulle oppmerksomhet lengre?). Er det ikke viktigere å finne sin styrke som et selvstendig individ og heller finne deg en likeverdig partner og ikke en som kun skal ta vare på deg.

Var den til meg??

[Gjest Utopi]

Jeg kunne tenke meg en psykiater eller psykolog.

Ja, det må vel være drømmesituasjonen! ;-)

Men klart, psykiatere og psykologer er som helt vanlige mennesker som du og jeg når de er private og ikke på jobb.

En slik terapeutkjæreste gidder nok ikke i lengden å ta vare på en slik en kunne ønske. De blir vel slitne og leie de også, og orker ikke å forholde seg profesjonelt når de ikke er på jobb. Men finner du et par stk. som ser det som sin livsoppgave å redde sjeler på villspor 24/7, så si gjerne ifra. Så tar vi en hver! ;-)

[Gjest Utopi]

Ja, det må vel være drømmesituasjonen! ;-)

Men klart, psykiatere og psykologer er som helt vanlige mennesker som du og jeg når de er private og ikke på jobb.

En slik terapeutkjæreste gidder nok ikke i lengden å ta vare på en slik en kunne ønske. De blir vel slitne og leie de også, og orker ikke å forholde seg profesjonelt når de ikke er på jobb. Men finner du et par stk. som ser det som sin livsoppgave å redde sjeler på villspor 24/7, så si gjerne ifra. Så tar vi en hver! ;-)

''Men klart, psykiatere og psykologer er som helt vanlige mennesker som du og jeg når de er private og ikke på jobb.''

Vel, det er nok en sannhet med modifikasjoner. De er nok ikke psyke....

[tjohei]

Ja, det må vel være drømmesituasjonen! ;-)

Men klart, psykiatere og psykologer er som helt vanlige mennesker som du og jeg når de er private og ikke på jobb.

En slik terapeutkjæreste gidder nok ikke i lengden å ta vare på en slik en kunne ønske. De blir vel slitne og leie de også, og orker ikke å forholde seg profesjonelt når de ikke er på jobb. Men finner du et par stk. som ser det som sin livsoppgave å redde sjeler på villspor 24/7, så si gjerne ifra. Så tar vi en hver! ;-)

He he:-)

[Gjest folll]

Var den til meg??

Nei, overhode ikke, den var til Tjohei. Du hadde et bra svar