tjohei Skrevet 22. mars 2010 Skrevet 22. mars 2010 Jeg vil nesten påstå dette: at det å jobbe med livsstil og personlighet er like viktig om ikke viktigere enn å gå til samtalebehandling. Vet jo at dette er målet med samtalebehandling også, men samtalebehandling kan lett bli en hvilepute uten krav? Hva mener dere om dette? 0 Siter
Gjest Palettcikliden Skrevet 22. mars 2010 Skrevet 22. mars 2010 Alt til sin tid er nå min mening. Dersom det var slik at det bare var å jobbe med seg selv, så hadde man vel ikke trengt terapeuter? Noen ganger er det nødvendig med ryddehjelp før en ser hva en må jobbe med selv ... og DA er jeg enig i at man må gjøre storparten av jobben selv. 0 Siter
Gjest Kåpe Skrevet 22. mars 2010 Skrevet 22. mars 2010 Jeg mener at det ene ikke utelukker det andre, og at det er initsiativ og deltagelse som må til uansett. Man må ta ansvar selv om man går i terapi. 0 Siter
Gjest Istapp Skrevet 22. mars 2010 Skrevet 22. mars 2010 Har gått i terapi tidligere,og det gav meg ikke så mye,men fikk jo noen råd på veien. Men veien måtte jeg gå selv,slik er det jo for alle her i livet. Ser en laaang vei foran meg også,det gjelder å ikke gi opp. Så for meg er selvhjelp og trening viktigere enn terapi... 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.