Paranoid og forelder

[Gjest Unnskyld maset]

NHD, tror du at en paranoid forelder kan være en god forelder?

Jeg føler meg bare periodevis paranoid. Paranoiaen kan komme å gå gjennom dagen i en periode, for så å være helt borte andre perioder.

Og jeg mener selv at jeg ikke belemrer barna mine med mine problemer, dvs. jeg forteller dem ikke hva jeg tror eller føler når ting står på som verst.

Men tror du de merker ting likevel? Det siste jeg vil her i verden er å skade barna mine. Heldigvis har de et godt nettverk og ikke bare _meg_ å spille på...

[frosken]

Jeg tenker at ingen foreldre er helt perfekte, de fleste sliter med et eller annet, eller har har et personlighetstrekk, som ikke påvirker sine barns oppvekst på den måten man skulle ønske. Man er sjelden _enten_ en god eller en dårlig forelder.

Når det er sagt, så er jeg alltid opptatt av at det blir feil å si at foreldres psykiske vansker ikke påvirker barns oppvekst. Det tror jeg det nesten alltid gjør. Ved å bruke andre voksne som samtalepartnere om temaet tror jeg du kan finne strategier som gjør at de negative virkninger for barna blir minst mulig.

Måten du skriver om dette på gjør at jeg tror du er godt i gang med å gjøre det beste ut av situasjonen:-)

[Gjest Unnskyld maset]

Jeg tenker at ingen foreldre er helt perfekte, de fleste sliter med et eller annet, eller har har et personlighetstrekk, som ikke påvirker sine barns oppvekst på den måten man skulle ønske. Man er sjelden _enten_ en god eller en dårlig forelder.

Når det er sagt, så er jeg alltid opptatt av at det blir feil å si at foreldres psykiske vansker ikke påvirker barns oppvekst. Det tror jeg det nesten alltid gjør. Ved å bruke andre voksne som samtalepartnere om temaet tror jeg du kan finne strategier som gjør at de negative virkninger for barna blir minst mulig.

Måten du skriver om dette på gjør at jeg tror du er godt i gang med å gjøre det beste ut av situasjonen:-)

Ja, får håpe det. Nå har det seg sånn at jeg kun har diagnostisert meg selv som paranoid. Legen vet ikke så mye om den siden ved meg, og jeg tar ingen medisiner mot det.

Jeg tar kun Cipralex 20 mg mot tungsinn. Har dystymi. Hva bør jeg bruke/ta mot paranoia? Og hvordan får jeg fortalt det til legen? Hvordan kan medisiner hjelpe meg? Slutter jeg helt med å få slike paranoide raptuser da?

Dette er noe jeg faktisk skammer meg over. For det er jo ganske alvorlig sett i forhold til depresjon/dystymi som "alle" kan få. Men paranoia og nær/helpsykose er jo noe ganske annet. Da blir ting straks mer alvorlig/farlig. Det er jo bare "sinnsyke" mennesker som har det slik. Og det vil/tør jeg ikke identifisere meg med. (Jeg vet ikke engang forskjell på nærpsykose, psykose og paranoia, og er for sliten og utmattet til at jeg orker/gidder å google...)

Og så blir jeg såååå irritert på meg selv som ikke klarer å la doktoronline være. Jeg vet jeg bør slutte her!

(Jeg vet også at jeg bør slutte å røyke og slanke meg. Men gjør jeg det? Neida.... )

Sukk, akk og ve... Grrrr....

[Gjest kjg]

Ja, får håpe det. Nå har det seg sånn at jeg kun har diagnostisert meg selv som paranoid. Legen vet ikke så mye om den siden ved meg, og jeg tar ingen medisiner mot det.

Jeg tar kun Cipralex 20 mg mot tungsinn. Har dystymi. Hva bør jeg bruke/ta mot paranoia? Og hvordan får jeg fortalt det til legen? Hvordan kan medisiner hjelpe meg? Slutter jeg helt med å få slike paranoide raptuser da?

Dette er noe jeg faktisk skammer meg over. For det er jo ganske alvorlig sett i forhold til depresjon/dystymi som "alle" kan få. Men paranoia og nær/helpsykose er jo noe ganske annet. Da blir ting straks mer alvorlig/farlig. Det er jo bare "sinnsyke" mennesker som har det slik. Og det vil/tør jeg ikke identifisere meg med. (Jeg vet ikke engang forskjell på nærpsykose, psykose og paranoia, og er for sliten og utmattet til at jeg orker/gidder å google...)

Og så blir jeg såååå irritert på meg selv som ikke klarer å la doktoronline være. Jeg vet jeg bør slutte her!

(Jeg vet også at jeg bør slutte å røyke og slanke meg. Men gjør jeg det? Neida.... )

Sukk, akk og ve... Grrrr....

Det er nok lurt å ikke uttrykke ovenfor dine barn din tidvis paranoide tankegang. Når det er sagt er det ditt valg om du ønsker å snakke med din lege eller andre voksne personer om psyken din.