Bipolar?

[Gjest GreteL]

Hei. Jeg har lest litt på nett og selvdiagnostisert meg selv noe jeg vet en ikke skal gjøre.. Jeg kjenner meg selv godt, med tanke på de tingene jeg sliter med, jeg vet det jeg gjør ikke er bra, og kjenner noen triggere. Problemet er at jeg ikke evner å få hjelp. Jeg har levd med dette så lenge jeg kan huske og det er blitt en "normal" del av meg. Det er ikke en sjel i verden som har peiling, så vidt jeg vet. Men dette er også ganske typisk for bipolar og boorderline har jeg skjønt. Jeg mistenker at jeg er bipolar og/eller borderline. Spørsmålet mitt er om det er mulig å leve et tildels "normalt" liv med bipolar lidelse uten medikamenter? Slik jeg har hatt det til nå så har jeg en del tankekjør. Jeg har vel muligens en spiseforstyrrelse, eller.., jo jeg har kanskje det, og selvskading begynte jeg med før det.. ca 12års-alderen.. Men alt dette sluttet jeg mer eller mindre med, eller i hvertfall sånn at jeg ikke tenkte på det.. Så skjedde det noe på jobb som vippet meg litt av pinnen, (en personalsak hvor jeg ble utsatt for trakkasering) og da ramlet det liksom tilbake. Siden da har det gått veldig opp og ned, mest ned. Nå har jeg tankekjør nesten daglig og merker jeg sliter litt. Det hjelper å trene, så det blir en del av det. Kan jeg klare å hente meg inn igjen på egenhånd, og har du evt noen råd for å få til dette? Annet enn å måtte gå til lege..? Eller er det fare for at dette eskalerer? Jeg har angst for at andre skal få vite hvordan jeg egentlig har det!! Samtidig som jeg er bekymra for at dette er noe barna mine kan arve.. (?)Jeg har depresjon i familien, og helt sikkert annet rusk og rask. Jeg vet psykologer har taushetsplikt osv, men jeg hadde helst sett at det fantes et alternativ der en kunne få stilt en diagnose og fått råd uten at noe som helst ble skrevet ned eller gjenntatt. Jeg er livredd for at jobb, familie og venner skal finne dette ut. Hvem vil gi en lederjobb til en de vet er "ustabil"? Kommer det ut tror jeg det er drepen for karriera mi.. (jobber i et mannsdominert yrke) Håper du kan gi meg noen gode råd, og ikke bare be meg snakke med fastlegen min, for det vet jeg ikke om kommer til å skje.. Takk G

[Gjest har det sjøl og jobber.....]

Fastlegen har taushetsplikt. Det er bedre at du blir diagnostisert og får hjelp enn at du blir så syk at du ødelegger karriere og familieforhold. Hva om det tipper over for deg en dag og at du vaser rundt på jobb og snakker psykotisk tull? Mye bedre å ta tak i det nå før det har blitt for ille.

Mange med bipolar lidelse er i jobb og også kreative yrker og innen ledelse.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette kan høres litt lettvint/flåsete ut, men det er ikke det:

Om ingen merker noe, har du verken bipolar lidelse eller eupf/borderline.

Om du mener du har bipolar lidelse, vil du ha nytte av et regelmessig og sunt levesett. Spesielt er det viktig med regelmessig døgnrytme.

Jeg tror det kan være mulig å få til en avtale med en spesialist om diagnostikk uten journalføring. Da må du imidertid forberede deg på å betale alt selv.

[Gjest GreteL]

Dette kan høres litt lettvint/flåsete ut, men det er ikke det:

Om ingen merker noe, har du verken bipolar lidelse eller eupf/borderline.

Om du mener du har bipolar lidelse, vil du ha nytte av et regelmessig og sunt levesett. Spesielt er det viktig med regelmessig døgnrytme.

Jeg tror det kan være mulig å få til en avtale med en spesialist om diagnostikk uten journalføring. Da må du imidertid forberede deg på å betale alt selv.

Hmm, ja det gjorde det.., men så har du jo ikke all info heller. Men takk for raskt svar og for din vurdering!

Jeg får se hva jeg gjør.

Hva med arvelighet dersom det er bipolar? Er det noen tegn jeg skal se etter hos barna mine, noe jeg kan gjøre?

Og kan man klare seg uten medisiner?

Takk for alle innspill:)

[Gjest GreteL]

Dette kan høres litt lettvint/flåsete ut, men det er ikke det:

Om ingen merker noe, har du verken bipolar lidelse eller eupf/borderline.

Om du mener du har bipolar lidelse, vil du ha nytte av et regelmessig og sunt levesett. Spesielt er det viktig med regelmessig døgnrytme.

Jeg tror det kan være mulig å få til en avtale med en spesialist om diagnostikk uten journalføring. Da må du imidertid forberede deg på å betale alt selv.

Det blir kanskje feil å si at ingen legger merke til at det er noe, for det kan jo hende, men det er ingen jeg har fortalt noe til. De som evt har spurt meg spørsmål jeg føler begynner å nærme seg kjernen skyver jeg unna. Jeg har et godt pokerfjes hvis jeg vil, bortsett fra i kortspill.

Siden du ikke tror jeg har noen av delene (noe jeg håper du har rett i) har du noen formening om hva jeg kan gjøre for å mestre dette bedre? (jobber turnus...)

Det jeg sliter mest med om dagene er intens indre uro, som om jeg vibrerer, tankekjør (vanskelig for å samle tankene, spinner liksom avgårde. Forsøker å fokusere, men vips så er jeg avgårde på noe annet, noen ganger midt i en samtale med noen..), føler at jeg stresser og skal rekke alt, selv om jeg ikke har noen planer.

Det går litt i perioder, bølger er vel mer dekkende. Mest topper og bunner, men noe midt i mellom og.

Hvordan går jeg frem om jeg ønsker en samtale uten journalføring som du nevnte?

Takk for hjelpen så langt!