Vår, depresjon?

[Gjest midtisahara]

Man skulle jo tro jeg fikk energi av solen som alle andre, og jeg er slettes ikke sikker på at det er vårluften eller solen som er den avgjørende faktor her, men hvordan kan man forklare en enorm tretthet?

Jeg følt meg tappet for energi lenge nå, men har ikke hatt noe problem med å gjennomføre hverdagen. Siden sist uke har jeg blitt utslitt etter 3 - 4 timer ute (på studiejobb, skole, med venner). Jeg mener ikke litt utslitt, men overvelmende trett, selv om jeg har sovet lenge om natten må jeg legge meg nedpå litt.

I tillegg er angsten ganske plagsom, den gir meg mye ubehag ute blant folk. Men er heller ikke komfortabel inne.

Tanker som at ingen liker meg, at jeg ikke har nok venner, at ingenting noen gang kommer til å gå min vei, at jeg ikke er flink nok surrer rundt i hodet, og jeg føler meg som en taper.

Jeg har akkuratt sovet halvannen time etter undervisning i dag (jeg var uthvilt da jeg våknet). Akkuratt som om pulsen ikke ville roe seg da jeg kom hjem, jeg fikk følelsesmessig ubehag i magen, og jeg klarte ikke annet enn å legge meg ned.

Begynner å bli bekymret. Det kan jo også være noe fysisk, det gjør meg minst like redd. Hvor lang tid bør jeg tillate meg å befinne meg i denne fasen før jeg oppsøker lege?

Den ekstreme trettheten har kun vært tilstedeværende halvannen uke. Tok blodprøver i høst p.g.a trethhet, blodprøvene var fine.

Grunnen til at jeg evt. tror det er solen er at jeg "været" på en eller annen måte gir meg ubehag og får meg til å føle meg ensom og liten. Skjønner visst dette høres rart ut.

[Caloni Makaroni]

''Grunnen til at jeg evt. tror det er solen er at jeg "været" på en eller annen måte gir meg ubehag og får meg til å føle meg ensom og liten. Skjønner visst dette høres rart ut.''

Det er ikke uvanlig. Man ser været blir bedre, alle rundt en blir så glade og får så mye energi, mens en selv ikke klarer å henge på i samme tempoet. Det kan føre til at depresjonen blir verre i en periode, og at man trekker seg mer tilbake. Man føler seg enda mer alene enn vanlig, fordi nå er plutselig alle glade og opprømte, mens en selv bare er like nedfor.