Ingen grenser....

[Gjest ikke sant?]

Noen som har sett dette TV-programmet? En gjeng med funksjonshemmede som drar på fjellet... lang tur, der hvert skritt koster mye for hver enkelt. Det inspirerte meg til å tenke mer positivt... der var en som snakket om livet slik sikkert mange føler det. Det kommer alltid dager som ikke er annet enn en lang pine, men da holder en ut uansett. For han skulle leve helt til hjertet slo sitt siste slag uansett. Å han sa også at noen ganger er en helt alene her i livet, og da er en helt alene, men det er fortsatt viktig å stå på videre.

Jeg har perioder der jeg lengter etter å dø og planlegger selvmord som til nå alltid har mislykket. Når jeg nå kom innpå en familie, på andre siden av her jeg bor, som mistet en jente på 24 år, skammer jeg meg. Hun hadde vært igjennom over 20 hjerteoperasjoner i sitt liv. Ble født med et gjennomhullet hjerte og legene mente at hun ikke kom til å bli eldre enn 2 år. Men hun ble 24 år. Jeg sto i vinduet den morgenen faren i huset skulle heise flagget på begravelsesdagen. Det var virkelig et syn som rev meg i sjelen. Han festet flagget på tauet, knakk så sammen i snøen, hulket høylydt... og så kom konen, og den andre datteren på 14 år ut. Heldigvis har de hverandre.... Men det får en til å tenke... at jeg og sikkert mange andre av oss, burde sette pris på det vi har og de gode dagene...

[jubalong70]

Tankevekkende innlegg.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Takk :-)

[Gjest Kayia]

Dette var et rørende og klokt innlegg!

[hidi, the scorpion]

Jeg følger med på hvert program! Har aldri sett maken til utholdenhet og vennskap;)

De er alle helter og fantastiske forbilder;)))

Helt utrolig at slike sterke mennesker finnes i dag....

[Gjest Istapp]

Veldig bra innlegg :-)

[gillies]

Kjempeflott og tankevekkende innlegg!

[Angustia]

Takk for klokt og konstruktivt innlegg!

Det er viktig å se ting i perspektiv uansett helse, livssituasjon, økonomi eller andre utfordringer...

[Gjest just meg]

Takk :-)

Jeg er enig i at dette er en tankevekker og det å sette ting i perspektiv er noe vi alle bør gjøre, men når en har det som jævligst er det dessverre en fattig trøst at andre har det verre enn en selv.

En jeg kjenner meget godt har til tider vært nesten invalid av en fysisk/somatisk lidelse/sykdom, med smerter selv av "bare" en dyne over seg. Vedkommende slet litt psykisk en periode (ikke pga av sykdommen, men klart, det gjorde det langt fra bedre), og etter det er vedkommende ikke i tvil; Den psykiske smerten var langt verre enn den fysiske, så vedkommende sier i dag; hadde jeg stått overfor et valg, hadde valget helt klart falt på fysisk smerte.