å gå på auditon for å få psykolog..

[Gjest psykologjakt]

Slik har det føltes for meg. forsøkte å få tak i en privatpraktiserende psykolog. Skrev tredve brev, fikk to tredjedeler i retur, resten svarte aldri. Fikk nærmest følelse av at det var en konkurranse, kanskje en skrivekonkurranse, og de som skrev det beste bidraget vant en behandler.

Eller hva med å ha en stand noen ganger i året? Der kan psykologene stå, og så kan pasientene gå rundt, prate med psykologene og sette seg på lister til de som de synes er aktuelle? Og hvis psykologen liker deg, så kanskje du får ordnet en avtale der og da ?

men fra spøk til alvor:

Det har vært snakk om å ordne en koordinator til å kunne veilede folk til de behandlerne som har ledig kapasitet. Skjer det noe der, eller er alt på tankestadiet. Jeg synes systemet slik det fungerer nå, er ytterst uheldig for de som ikke lenger er syke nok til DPS, men ikke friske nok til hverdagslivet. Det tar å kreftene å skulle igjennom den lange prosessen det kan være å få tak i en privatpraktiserende psykolog/psykiater med avtale.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er et meningsløst system som jeg ikke forstår hvorfor kan fortsette.

Heldigvis har vi det ikke slik utenfor storbyene. Hos oss får alle plass i det offentlige systemet i DPS/psykiatriske poliklinikker.

[Gjest psykologjakt]

Dette er et meningsløst system som jeg ikke forstår hvorfor kan fortsette.

Heldigvis har vi det ikke slik utenfor storbyene. Hos oss får alle plass i det offentlige systemet i DPS/psykiatriske poliklinikker.

Men kan de fortsette behandling på DPS i all evighet, eller må de etterhvert også ha et annet tilbud. Og hva er terskelen for å få behandling på en DPS?

Jeg tenker at folk som går til psykolog først og fremst for å jobbe med sitt forhold til en avisende mor, eller som sliter med selvtillittsproblemer uten at det går nevneverdig utover jobb eller sosiale relasjoner, er de behandlingstrengende?

[marlenexxx27]

Men kan de fortsette behandling på DPS i all evighet, eller må de etterhvert også ha et annet tilbud. Og hva er terskelen for å få behandling på en DPS?

Jeg tenker at folk som går til psykolog først og fremst for å jobbe med sitt forhold til en avisende mor, eller som sliter med selvtillittsproblemer uten at det går nevneverdig utover jobb eller sosiale relasjoner, er de behandlingstrengende?

Det offentlige helsevesenet i Norge gir ikke langtidsterapi, i hvert fall ikke hvis du er funksjonssterk nok til å ta vare på deg selv (jobb og boevne). I det offentlige blir du drilla i å bytte ut de tankene du har med noen andre, det bør ikke ta mer enn 15 timer.

Hvis du vil i ORDENTLIG, langtids psykoterapi, må du til privatpraktiserende, i all hovedsak. De som får offentlig støtte er vel en utdøende rase.