30, singel, barnløs... og så da?

[Gjest Vårmåne]

Jeg er i trettiårene, kommet ut av et langt, ulykkelig forhold for en stund siden. Jeg elsker å være singel, bo alene og bare gjøre det jeg vil, når jeg vil.

Samtidig får flere og flere av vennene mine barn og etablerer seg.

Jeg har aldri ønsket meg barn, aldri kjent på morsfølelsen og aldri fått såkalt "verpesyken" av å holde spedbarn osv.

Elsker livet mitt som det er, fri og frank og nyter at når jeg er syk, så kan jeg få lov å ligge i senga hele dagen uten å måtte tenke at jeg må "ta meg av barna", legge meg til å sove midt på dagen etter jobb uten å tenke "må lage middag så barna får spist" eller andre lignende ting.

Men jeg merker på vennene mine (de med barn vel og merke) syntes nesten litt synd på meg, stakkars meg liksom som ikke har mann og barn. Ikke bare venner, men også helt vanlige folk som man blir kjent med..

Er det virkelig SÅ grusomt og SÅ unormalt å nyte å være singel og barnløs? Er jeg et rart menneske fordi jeg ikke ønsker barn?

Av og til føler meg som en reneste alien fordi jeg uttrykker noe så sært som at jeg ikke vil barn i livet mitt. Stakkars, stakkars meg som kommer til å dø alene,liksom. (ser jo for meg at jeg har en partner da, men ikke barn).

Skulle ønske det kunne bli sett på litt mer normalt at folk faktisk ikke trenger å føle seg ensomme eller mislykket uten barn...

[filiokus81]

Det er jo det livet handler om - å ha det best mulig mens man er her ) Og hvis "best mulig" for deg innebærer å være fri og frank, og med mulighet til å prioritere deg selv - så bra! Da er du jo der du vil være!

Nyt det, og drit i hva "alle andre" mener. Jeg garanterer at noen kjenner et stikk av misunnelse i blant - jeg elsker ungene mine, men det hender jeg drømmer om et liv som ditt også )

[Gjest segunda]

Du bør gå inn i deg selv og finne ut hvorfor du bryr deg så mye om hva andre mener.

For min egen del så synes jeg det å ha barn har gitt meg mening med livet. Jeg har hatt mening med å stå opp og kjempe videre selvom livet har vært så tungt noen ganger at jeg har bare ønsket å ligge der. Jeg har hatt mening med å stelle til jul, lage gode middager, jobbe overtid, pynte til påske osv.

Jeg håper livet belønner meg engang med herlige barnebarn som desserten i slutten av livet;-)

[hidi, the scorpion]

Synes du har et fornuftig syn på ditt eget liv;)

Men et ufornuftig syn, på hva andre skal mene om deg, ditt valg er ditt valg!

Det finnes faktisk mange i denne verden som velger bort barn. Hva er galt med det?

Vær stolt av ditt valg;)

[Sør]

Det er da helt normalt? Jeg har mange venninner som er frivillig barnløse, og tror jeg leste at flere enn 1 av 15 kvinner velger det.

Med vennlig hilsen

[Gjest Dolores77]

Ja, nyt det mens du kan

Hadde jeg visst hvor travelt det var å ha barn skulle jeg nytt det mer....

men etter jeg ble 30 ville jeg ha familie før det ble for sent,

og det er verdt alt slitet... det er SÅ herlig å være mor

Det kan være du endrer mening, bare ikke vent for lenge.

Men jeg har full respekt for deg,

det er ikke sånn at man må få familie og barn for å være fullverdig menneske. Det viktigste er at en trives med seg selv og situasjonen man er i.

Man skal ikke basere sin lykke på om man har mann og barn.

[nick]

Jeg synes det er fullstendig tragisk! Det er nesten som om du kaster bort livet ditt! Bare tenk hvor tomt og grusomt det blir etterhvert. Tenk deg godt om før du fortsetter på denne måten!

-

-

-

-

-

-

-

-

-

-

-

-

-

-

-

-

-

-

Hvorfor i helvete skal du ha det så mye bedre enn oss?

[Liliaceae]

Bry deg mindre om hva folk rundt deg sier og mener om deg og din livssituasjon.

Du har det bra og slik er det med den saken.

Vær trygg på deg selv og dine valg.

Kanskje flere av de er misunnelige på deg?

Det er jo ikke til å stikke under en stol at det til tider kan være hektisk og slitsomt å ha barn.

[jubalong70]

Jeg skjønner deg godt, jeg.

Jeg har selv ikke hatt det på samme måten, ønsket meg alltid barn, og har fått 3. Vil selvsagt ikke unnvære dem for alt i verden.

Men, jeg kan også se for meg at jeg kunne blitt lykkelig i livet mitt om jeg ikke hadde fått dem.

[Franzeska]

Har det på akkurat samme måte som deg og jeg skjønner deg godt når du sier det plager deg litt at folk nærmest syns synd på deg fordi du er singel og barnløs. Alle vil vel helst at folk skal tro/vite at vi har det bra? Ingen synes jo det er kjekt å føle at folk synes synd på oss?

Jeg opplever selv at folk ser vantro på meg dersom jeg sier jeg er singel, barnløs og lykkelig. Akkurat som de mistenker det bare er noe jeg sier. Synes det er litt irriterende, men antagelig ikke noe å gjøre med det. Folk er sneverte på dette området og det er vel bare å godta at det er sånn og rett og slett ikke plage oss selv med det.

[Gjest før og etter barn.]

Du kan ikke forestille deg hvordan det er å ha barn. Fordi du aldri har fått det. Venninnene dine vet hvordan det er å være singel OG mor.

Det er to forskjellige liv å leve. Alle jeg kjenner synes livet er bedre etter barna. Ingen ville ha byttet ut barna for singeltilværelsen igjen. (fristelsen er jo der he..he..når barna tar livet av en...)

Så du er fornøyd nå , siden dette er det eneste du vet om, og det er helt ok synes jeg. Det skal alle rundt deg respektere. Men da må også du respektere at vi andre synes synd på deg som ikke får oppleve den fantastiske gaven det egentlig er å bli mor.

[Sør]

Du kan ikke forestille deg hvordan det er å ha barn. Fordi du aldri har fått det. Venninnene dine vet hvordan det er å være singel OG mor.

Det er to forskjellige liv å leve. Alle jeg kjenner synes livet er bedre etter barna. Ingen ville ha byttet ut barna for singeltilværelsen igjen. (fristelsen er jo der he..he..når barna tar livet av en...)

Så du er fornøyd nå , siden dette er det eneste du vet om, og det er helt ok synes jeg. Det skal alle rundt deg respektere. Men da må også du respektere at vi andre synes synd på deg som ikke får oppleve den fantastiske gaven det egentlig er å bli mor.

Jeg blir nesten målløs av slik selvsentrerthet.

Du presterer å skrive: "Men da må også du respektere at vi andre synes synd på deg som ikke får oppleve den fantastiske gaven det egentlig er å bli mor."

Hun skal "respektere" at folk synes "synd" på henne (altså, "stakkars henne"), fordi hun ikke gjør noe andre folk viln når hun ikke synes synd på seg selv. Hun skal altså la folk tvinge henne inn i en offerrolle, fordi du og andre vet bedre?

Hvor nedlatende går det an å bli?

Hun kommer kanskje til å få 1000 erfaringer som du bare kan drømme om.

[Glimtipper]

Du er ikke alene og du er ikke unormal, selv om din holdning/livsstil ikke er den vanligste.

La de andre synes synd paa deg. Det kommer av manglende forstaaelse og uvitenhet. Det er vel heller synd paa voksne mennesker som har til gode aa forstaa at folk er forskjellige.

[Gjest Nickløsheletia]

Jeg har ei veninne som sa allerede da hun var 19 at hun aldri skulle ha barn. Hun skulle reise og oppleve verden. Jeg trodde henne ikke da. Jeg var sikker paa at hun kom til aa endre mening.

Det er godt over 20 aar siden og hun har fremdeles ikke barn. Jeg ser jo at hun er lykkelig og hun reiser mye, men jeg har nok reist mer og 3 barn har aldri vaert noen hindring for aa oppleve verden. Jeg ser ihvertfall paa henne at det er mulig aa vaere lykkelig uten barn, selv om jeg ikke hadde vaert det.

Jeg kjenner en annen ogsaa som ikke er tilfreds med situasjonen som barnloes, saa her er folk forskjellige.

Ikke bry deg om hva folk maatte mene. Saa lenge du har det bra, er det det viktigste.

[candyqueen_83]

Du kan ikke forestille deg hvordan det er å ha barn. Fordi du aldri har fått det. Venninnene dine vet hvordan det er å være singel OG mor.

Det er to forskjellige liv å leve. Alle jeg kjenner synes livet er bedre etter barna. Ingen ville ha byttet ut barna for singeltilværelsen igjen. (fristelsen er jo der he..he..når barna tar livet av en...)

Så du er fornøyd nå , siden dette er det eneste du vet om, og det er helt ok synes jeg. Det skal alle rundt deg respektere. Men da må også du respektere at vi andre synes synd på deg som ikke får oppleve den fantastiske gaven det egentlig er å bli mor.

''Men da må også du respektere at vi andre synes synd på deg som ikke får oppleve den fantastiske gaven det egentlig er å bli mor.''

What? Hun skal respektere at dere syns synd på henne??? Hun stortrives jo slik hun har det. Er det mulig!?!?!?

[Mandolaika]

Det er sikkert mange som faktisk er misunnelige på deg, men som ikke tør å si det. Du skal bare leve livet ditt slik du vil uten å bry deg om hva andre sier. Så lenge din livsførsel ikke går utover noen andre, så er det ingen andre som har noe med at du lever slik. Jeg tviler ikke ett sekund på at et liv kan være like fullverdig selv om man velger å ikke få barn.

[Mandolaika]

Du kan ikke forestille deg hvordan det er å ha barn. Fordi du aldri har fått det. Venninnene dine vet hvordan det er å være singel OG mor.

Det er to forskjellige liv å leve. Alle jeg kjenner synes livet er bedre etter barna. Ingen ville ha byttet ut barna for singeltilværelsen igjen. (fristelsen er jo der he..he..når barna tar livet av en...)

Så du er fornøyd nå , siden dette er det eneste du vet om, og det er helt ok synes jeg. Det skal alle rundt deg respektere. Men da må også du respektere at vi andre synes synd på deg som ikke får oppleve den fantastiske gaven det egentlig er å bli mor.

Jeg ville hatt meg frabedt at andre syntes synd på meg helt uten grunn altså, herregud, du snakker om, men ditt problem. Jeg har barn, men forstår henne godt allikevel.

[Mandolaika]

Jeg blir nesten målløs av slik selvsentrerthet.

Du presterer å skrive: "Men da må også du respektere at vi andre synes synd på deg som ikke får oppleve den fantastiske gaven det egentlig er å bli mor."

Hun skal "respektere" at folk synes "synd" på henne (altså, "stakkars henne"), fordi hun ikke gjør noe andre folk viln når hun ikke synes synd på seg selv. Hun skal altså la folk tvinge henne inn i en offerrolle, fordi du og andre vet bedre?

Hvor nedlatende går det an å bli?

Hun kommer kanskje til å få 1000 erfaringer som du bare kan drømme om.

Signerer denne.

[Gjest segunda]

Du kan ikke forestille deg hvordan det er å ha barn. Fordi du aldri har fått det. Venninnene dine vet hvordan det er å være singel OG mor.

Det er to forskjellige liv å leve. Alle jeg kjenner synes livet er bedre etter barna. Ingen ville ha byttet ut barna for singeltilværelsen igjen. (fristelsen er jo der he..he..når barna tar livet av en...)

Så du er fornøyd nå , siden dette er det eneste du vet om, og det er helt ok synes jeg. Det skal alle rundt deg respektere. Men da må også du respektere at vi andre synes synd på deg som ikke får oppleve den fantastiske gaven det egentlig er å bli mor.

Du mener da sikkert også at jeg må akseptere at noen synes synd på meg fordi jeg er skilt og bor alene. Fordi det er mange som opplever ekteskapets lykke og gleder som før har vært single, og kjenner da begge deler.

Jeg vil ha meg frabedt å bli satt i en slik offerrolle. Forsåvidt kan jeg si at jeg bryr meg fint lite om noen mener noe slikt.

[Persille1365381127]

Du kan ikke forestille deg hvordan det er å ha barn. Fordi du aldri har fått det. Venninnene dine vet hvordan det er å være singel OG mor.

Det er to forskjellige liv å leve. Alle jeg kjenner synes livet er bedre etter barna. Ingen ville ha byttet ut barna for singeltilværelsen igjen. (fristelsen er jo der he..he..når barna tar livet av en...)

Så du er fornøyd nå , siden dette er det eneste du vet om, og det er helt ok synes jeg. Det skal alle rundt deg respektere. Men da må også du respektere at vi andre synes synd på deg som ikke får oppleve den fantastiske gaven det egentlig er å bli mor.

Det var da voldsomt nedlatende??

Jeg er forsåvidt enig i at hun ikke vet hvordan der er å ha barn, og sånn sett ikke vet hva hun går glipp av (til fulle). Men jeg må ærlig innrømme at jeg ikke synes hun har noe fattigere liv av den grunn??

Jeg har flere vennepar uten barn, som ikke vil ha barn - og de gjør ting jeg bare kan drømme om. De har f.eks en helt annen økonomi og fleksibilitet enn jeg har. De har tatt sine valg, jeg har tatt mine.

De har ikke barn, jeg har barn.

Det er vel ikke grunn til å synes synd på noen av oss for det?? Det er jo ikke sånn at man MÅ ha barn for å ha et fullverdig liv ? Makan...