Jenta vår på snart 12

[Gjest Håvard30]

Vi er et foreldrepar som for noen år siden da vår datter var 8 -9 år tok et kurs i regi av kommunehelsetjenesten som kalles PMTO. Der lærte vi oss teknikker vi skulle bruke på vår datter som hadde et vanskelig temperement både hjemme og på skolen. Dette kurset gikk på å gi positive tilbakemeldinger og hvis ikke dette hjalp, tap av goder. Prøvde dette en god tid, med blandet resultat, men i det siste har ting bare blir til det verre. Hun er nå snart 12 år og ting synes jeg har eskalert den siste tiden. Mye stygge ord spesielt til de nærmeste. Hun blir veldig fort sint og tyr da til de styggeste orda hun vet vi reagerer på, og går heller ikke av veien for å slå. Selv ute blant andre kan hun opptre på denne måten. Hun går bra sammen med venninner. Skal være de første til å innrømme at vi foreldre også av og til kan ha rimelig kort lunte. Men vi prøver i det lengste å beherske oss, men at og til sprekker også vi. Vet at dette ikke hjelper på problemene, men vi er jo bare mennesker vi også. Det vi lurer på er hvor vi skal begynne. Hun klarer seg godt på skolen faglig, men hun er veldig negativ i utgangspunktet. Om vi spør om det er noe som plager henne sier hun nei, og hvis vi går litt nærmere inn på henne vil hun ikke snakke med oss og blir sinna. Vet ikke, men tror ikke problemet ligger på skolen. Problemet er nok at vi som foreldre har feilet, men nå har vi prøvd i så lang til med godord og ros og også tap av goder, men uten at det hjelper, så nå trenger vi hjelp fra andre. Lurer på om det kan være at hun har en lidelse som gjør at hun ikke klarer å beherske seg? Kan det være at hun snart får mens? Er det noen som kan gi oss et svar?? Please!

[fillolin]

Personlig er jeg meget skeptisk til PMTO og vil faktisk mene at denne "taktikken" kan forsterke slike utfordringer som de du beskriver. Jeg vil anbefale deg å søke etter hjelp i fagmiljøer som har en annen tilnærming, f.eks. ved å ta kontakt med Famlab http://www.famlab.no/ eller psykolog Haarklou http://www.haarklou.no/ Begge steder vil du også kunne finne fram til artikler og litteratur som også kan gi innspill til en ny og bedre prosess. Ønsker deg all mulig lykke til!

[Gjest søster nina]

Hvis du tror problemet ligger på skolen, kan du ikke kontakte helsesøster og la henne ta en prat med datteren din? Uten at datteren din vet at det er du som har tatt initiativ til samtalen, selvsagt.

[frosken]

Hvis dere bor i Oslo, så kan dere forsøke å ta kontakt med http://www.bymisjon.no/Virksomheter/FORUS-/Omrade-forebygging---Robust/

Hit trenger dere ikke noen henvisning, og dere kan få snakket om familiens situasjon med en erfaren familieterapeut.

Kjenner ikke til hvilke tilbud som finnes andre steder i landet, men det kan godt hende at du finner noe tilsvarende.

Et annet alternativ er selvfølgelig å få fastlegen til å henvise til BUP, men jeg ville prøvd Robust først hvis det er mulig for dere.

[Gjest prust]

Personlig er jeg meget skeptisk til PMTO og vil faktisk mene at denne "taktikken" kan forsterke slike utfordringer som de du beskriver. Jeg vil anbefale deg å søke etter hjelp i fagmiljøer som har en annen tilnærming, f.eks. ved å ta kontakt med Famlab http://www.famlab.no/ eller psykolog Haarklou http://www.haarklou.no/ Begge steder vil du også kunne finne fram til artikler og litteratur som også kan gi innspill til en ny og bedre prosess. Ønsker deg all mulig lykke til!

Kan jeg spørre deg om du kan si noe mer om hvorfor du er skeptisk til PMTO? Vi skal med all sannsynlighet starte opp med dette nå etter påske, på familiesenteret, særlig ift vår datter, som snart er 9 år.

[Gjest prust]

Så leit å høre at dere sliter med jenta deres. Vi har ei jente på snart 9, som har et hisig temperament, og som stadig er i klammeri med søsken og oss voksne. På skolen går det greiere, og hun har gode venner.

Vi skulle starte opp med PMTO i vinter, men det ble avbrutt allerede etter første time, og vi skal starte opp med ny "behandler" nå etter påske. Vi er veldig spente på dette, og håper på bedring i familiesituasjonen. Vi tenker at det er viktig å ta tak i dette før puberteten, og jeg hadde vel trodd at 3 år ville vært nok for å komme inn igode nye vaner..... Men jeg vet jo lite om PMTO ennå, så jeg vet ikke hvordan det virker helt ennå...

[fillolin]

Kan jeg spørre deg om du kan si noe mer om hvorfor du er skeptisk til PMTO? Vi skal med all sannsynlighet starte opp med dette nå etter påske, på familiesenteret, særlig ift vår datter, som snart er 9 år.

For meg handler det om det grunnleggende synet på mennesker, relasjoner og læring som ligger til grunn for metoden. PMTO hører hjemme innenfor en bestemt teori og metodikk (læringsteori/atferdsterapi), som jeg altså ikke bekjenner meg til og som jeg er skeptisk til, iallefall når det alminneliggjøres slik en ser nå for tiden. Eksempelvis tror jeg at barn som strever ikke trenger time out, men time in (som Haarklou treffende beskriver det, les f.eks. mer på www.haarklou.no ). Min erfaring er at mange barn som strever av en eller annen grunn strever med trygghet, med konsentrasjon eller selvbildet (ikke selvtillit), og da tror jeg andre måter å nærme seg problemet på er bedre, ikke minst på lang sikt. Jeg synes det sier noe viktig om teorien/metoden når en snakker om vanskelige barn, urolige barn, utfordrende barn osv. når det faktisk veldig ofte er en familie som strever, altså ikke bare barnet eller barnet i seg selv, men barnet i familien og i relasjon til de andre. Jeg betviler ikke at metodene kan virke, men det er ikke i seg selv en tilstrekkelig begrunnelse, synes jeg. Dressur virker også, men det er likevel ikke prinsipper en bør overføre til mennesker. Vet mange vil mene at jeg tar altfor hardt i og forvrenger saken når jeg sier akkurat det, men det er en relevant sammenligning etter min mening. Jeg tror også at en i en del familier kan oppleve at problemene kommer tilbake eller bare endrer form når en velger en slik tilnærming som etter min mening ikke hensyntar de grunnleggende utfordringene i samspillet mellom foreldre og barn. Dette antydet jeg også i svaret til trådstarter selv om en selvfølgelig ikke kan trekke konklusjoner i saker en ikke kjenner godt. Jeg utelukker heller ikke at det i enkelte familier og tilfeller kan være riktig og nødvendig å iallefall støtte seg på slike metoder, men jeg synes denne og tilsvarende metoder har blitt altfor alminneliggjort. Jeg synes faktisk det er både rart og litt trist hvor utbredt det har blitt å henvise til time out f.eks., som en enkel og ufarlig teknikk nærmest for en hvilken som helst forelder i en hvilken som helst konfliktsituasjon. Med tilsvarende innsats og krav som det som legges til grunn for PMTO våger jeg dessuten å påstå at en ville nå målet med utgangspunkt i et bredt spekter av metoder. Men dette handler selvfølgelig til syvende og sist om følelser og personlig overbevisning og mange strålende foreldre har et annet syn på disse tingene enn meg. I den virkelige verden handler det selvfølgelig også om hvilken hjelp og hvilket tilbud som faktisk er tilgjengelig, ikke alle steder kan en velge og vrake etter egen smak heller. Hvis dette kjennes riktig for dere er det kanskje det, men hvis magefølelsen sier noe annet ville jeg fulgt den. Jeg tror det er veldig viktig at en har en trygg og sikker overbevisning og iallefall ikke går på akkord med seg selv, uansett hva en velger å gå inn for.

[Gjest prust]

For meg handler det om det grunnleggende synet på mennesker, relasjoner og læring som ligger til grunn for metoden. PMTO hører hjemme innenfor en bestemt teori og metodikk (læringsteori/atferdsterapi), som jeg altså ikke bekjenner meg til og som jeg er skeptisk til, iallefall når det alminneliggjøres slik en ser nå for tiden. Eksempelvis tror jeg at barn som strever ikke trenger time out, men time in (som Haarklou treffende beskriver det, les f.eks. mer på www.haarklou.no ). Min erfaring er at mange barn som strever av en eller annen grunn strever med trygghet, med konsentrasjon eller selvbildet (ikke selvtillit), og da tror jeg andre måter å nærme seg problemet på er bedre, ikke minst på lang sikt. Jeg synes det sier noe viktig om teorien/metoden når en snakker om vanskelige barn, urolige barn, utfordrende barn osv. når det faktisk veldig ofte er en familie som strever, altså ikke bare barnet eller barnet i seg selv, men barnet i familien og i relasjon til de andre. Jeg betviler ikke at metodene kan virke, men det er ikke i seg selv en tilstrekkelig begrunnelse, synes jeg. Dressur virker også, men det er likevel ikke prinsipper en bør overføre til mennesker. Vet mange vil mene at jeg tar altfor hardt i og forvrenger saken når jeg sier akkurat det, men det er en relevant sammenligning etter min mening. Jeg tror også at en i en del familier kan oppleve at problemene kommer tilbake eller bare endrer form når en velger en slik tilnærming som etter min mening ikke hensyntar de grunnleggende utfordringene i samspillet mellom foreldre og barn. Dette antydet jeg også i svaret til trådstarter selv om en selvfølgelig ikke kan trekke konklusjoner i saker en ikke kjenner godt. Jeg utelukker heller ikke at det i enkelte familier og tilfeller kan være riktig og nødvendig å iallefall støtte seg på slike metoder, men jeg synes denne og tilsvarende metoder har blitt altfor alminneliggjort. Jeg synes faktisk det er både rart og litt trist hvor utbredt det har blitt å henvise til time out f.eks., som en enkel og ufarlig teknikk nærmest for en hvilken som helst forelder i en hvilken som helst konfliktsituasjon. Med tilsvarende innsats og krav som det som legges til grunn for PMTO våger jeg dessuten å påstå at en ville nå målet med utgangspunkt i et bredt spekter av metoder. Men dette handler selvfølgelig til syvende og sist om følelser og personlig overbevisning og mange strålende foreldre har et annet syn på disse tingene enn meg. I den virkelige verden handler det selvfølgelig også om hvilken hjelp og hvilket tilbud som faktisk er tilgjengelig, ikke alle steder kan en velge og vrake etter egen smak heller. Hvis dette kjennes riktig for dere er det kanskje det, men hvis magefølelsen sier noe annet ville jeg fulgt den. Jeg tror det er veldig viktig at en har en trygg og sikker overbevisning og iallefall ikke går på akkord med seg selv, uansett hva en velger å gå inn for.

Takk for langt svar. Jeg skal lese linken du henviser til.

Vi er på leting etter noe som kan hjelpe jenta vår og hjelpe oss som familie. Vi har strevd med dette siden hun var ca 3 år (lillesøster ble født da hun var 2 år og 9 mnd), og har prøvd så godt vi kunne på egen hånd. Noe har blit bedre, men en del strever vi med ennå.

Jeg gikk til fastlegen på nyåret, og legen henviste meg til familiesenteret. Hun anbefalte oss å begynne der. Dersom vi følte at det ikke hjalp, var henvisning til ABUP neste skritt.

Vi famler, og ser nå PMTO som en mulig vei for en mer harmonisk familie og en mer inklduert jente i familien... Mulig det er feil vei å velge, men vi kan jo ikke noe om dette, så vi vet ikke....

[fillolin]

Takk for langt svar. Jeg skal lese linken du henviser til.

Vi er på leting etter noe som kan hjelpe jenta vår og hjelpe oss som familie. Vi har strevd med dette siden hun var ca 3 år (lillesøster ble født da hun var 2 år og 9 mnd), og har prøvd så godt vi kunne på egen hånd. Noe har blit bedre, men en del strever vi med ennå.

Jeg gikk til fastlegen på nyåret, og legen henviste meg til familiesenteret. Hun anbefalte oss å begynne der. Dersom vi følte at det ikke hjalp, var henvisning til ABUP neste skritt.

Vi famler, og ser nå PMTO som en mulig vei for en mer harmonisk familie og en mer inklduert jente i familien... Mulig det er feil vei å velge, men vi kan jo ikke noe om dette, så vi vet ikke....

Jeg husker at du har skrevet om dette tidligere, og jeg synes det står respekt både av måten du omtaler det på og at dere har søkt hjelp. Og som jeg skrev må en selvfølgelig og som regel velge blant de alternativene som finnes. Kanskje er det også det rette for dere, det finner dere sannsynligvis ut av når dere kommer igang. Evt. om dere vil lese mer på forhånd. Vet ikke hvor mye info dere har fått om PMTO, men evt. finner du jo også en del lesestoff med et enkelt søk på nettet. Hvis dere leser på sidene til famlab.no finner dere en annen alternativ tilnærming å vurdere det opp mot. Uansett hva dere ender opp med ønsker jeg dere all mulig lykke til!