Hva er spennende med gruppenivået?

[cathlin]

Jeg skjønner ikke poenget med å snakke om ting på gruppenivå. Hva som skjer på gruppenivå.

Hva betyr det som gjelder på gruppenivået når enkeltindividet aldri kommer til å passe inn her? Hva er interessant med gruppenivået når det ikke gir noe mening for deg eller meg, Torleif eller Gunvor?

Det blir som i Leif Justers sketsj, mot normalt. På et sykehus ble det født 38 barn på en måned. Mot normalt 31. Hva er interessant med at normalen sier at det fødes 31 barn, når det i virkeligheten ble født 38?

Jeg syns gruppenivået virker så ubrukelig i det virkelige og komplekse liv.

[Adriana]

Gruppenivå handler jo om statistikk og gjennomsnitt. Og det har vi mye bruk for i samfunnet!

Det har kanskje ikke så mye å si om det blir født 38 barn en måned selv om gjennomsnittet er 31. Men hva hvis det fortsetter å øke eller ligge stabilt på 38? Da må sykehuset tenke at de kanskje må ansette flere jordmødre! ) Og politikerne må tenke over om det er nok barnehageplasser og skoler i området. Da spiller det ingen rolle om det er Hanne eller Trine (individnivå)som har fått barn, men om hvor stor økningen er (gruppenivå).

[....AV]

http://www.tidsskriftet.no/?seks_id=1094340

[Gjest kaliumsorbat]

jeg oppfatter gruppenivå som en slag generalisering med hensyn til at vi ikke kjenner de enkelte individene. Jeg kan feks mene på gruppenivå at femtenåringer ikke er modne nok til å få barn. Men jeg utelukker ikke at noen har den modenheten som skal til. Men mitt generelle inntrykk er negativt.

[cathlin]

Gruppenivå handler jo om statistikk og gjennomsnitt. Og det har vi mye bruk for i samfunnet!

Det har kanskje ikke så mye å si om det blir født 38 barn en måned selv om gjennomsnittet er 31. Men hva hvis det fortsetter å øke eller ligge stabilt på 38? Da må sykehuset tenke at de kanskje må ansette flere jordmødre! ) Og politikerne må tenke over om det er nok barnehageplasser og skoler i området. Da spiller det ingen rolle om det er Hanne eller Trine (individnivå)som har fått barn, men om hvor stor økningen er (gruppenivå).

Jo, det er sant. Til sånt bruk har det nytte. Ellers virker det bare så gørrkjedelig og verdiløst for meg.

[cathlin]

http://www.tidsskriftet.no/?seks_id=1094340

Takk, den må leses.

[cathlin]

jeg oppfatter gruppenivå som en slag generalisering med hensyn til at vi ikke kjenner de enkelte individene. Jeg kan feks mene på gruppenivå at femtenåringer ikke er modne nok til å få barn. Men jeg utelukker ikke at noen har den modenheten som skal til. Men mitt generelle inntrykk er negativt.

Jeg mener at denne generaliseringen ofte er verdiløs når man forholder seg til enkeltindivider.

[Gjest kaliumsorbat]

Jeg mener at denne generaliseringen ofte er verdiløs når man forholder seg til enkeltindivider.

hvis man skal diskutere enkeltindivider så diskuterer man på individnïvå. Ellers blir det på gruppenivå. Men det er mulig jeg ikke forsto spørsmålet.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ikke alt kan testes ut på forhånd. Det skyldes mange ting. Siden jeg til nå ikke har hatt en depresjon, kan en ikke ha testet ut hva som er best depresjonsmedisin for meg - ei heller hvilken dose som er riktig for meg.

Om jeg skulle få en depresjon, er jeg interessert i å ta den medisinen som med størst mulig sannsynlighet vil gjøre meg bra raskst mulig. og jeg vil ha den dosen som mest sannsynlig er riktig. For å bestemme dette, må jeg basere meg på tester av medisin på grupper av deprimerte. Slike tester/undersøkelser på gruppenivå viser at det med stor sannsynlighet er bedre å gi meg Cipralex enn Paracet, Apocillin eller placebo. Undersøkelser på gruppenivå sier også at det høyst sannsynlig er bedre å begynne med 10 mg enn med 0,5 mg eller 200 mg.

Om jeg skal male huset mitt, vil jeg velge en maler til å gjøre det. Det finnes sikkert frisører som er fantastiske malere, men på gruppenivå tror jeg at malere er bedre til å male enn det frisører er.

[cathlin]

hvis man skal diskutere enkeltindivider så diskuterer man på individnïvå. Ellers blir det på gruppenivå. Men det er mulig jeg ikke forsto spørsmålet.

Jeg føler at individnivået er viktigerer enn hva som skjer på gruppenivå. Vet ikke, kanskje jeg bare har litt problemer med å forstå dette gruppenivået.

[cathlin]

Ikke alt kan testes ut på forhånd. Det skyldes mange ting. Siden jeg til nå ikke har hatt en depresjon, kan en ikke ha testet ut hva som er best depresjonsmedisin for meg - ei heller hvilken dose som er riktig for meg.

Om jeg skulle få en depresjon, er jeg interessert i å ta den medisinen som med størst mulig sannsynlighet vil gjøre meg bra raskst mulig. og jeg vil ha den dosen som mest sannsynlig er riktig. For å bestemme dette, må jeg basere meg på tester av medisin på grupper av deprimerte. Slike tester/undersøkelser på gruppenivå viser at det med stor sannsynlighet er bedre å gi meg Cipralex enn Paracet, Apocillin eller placebo. Undersøkelser på gruppenivå sier også at det høyst sannsynlig er bedre å begynne med 10 mg enn med 0,5 mg eller 200 mg.

Om jeg skal male huset mitt, vil jeg velge en maler til å gjøre det. Det finnes sikkert frisører som er fantastiske malere, men på gruppenivå tror jeg at malere er bedre til å male enn det frisører er.

Jo, det gir for så vidt mening. Greit. Men hvis du nå fikk en depresjon, og cipralex, en veldig bra medisin faktisk, ikke virker. Heller ikke noen av de andre ssri eller snriene, og ikke aurorix virket. Da må man vel ned på individnivå? Kanskje du egentlig hadde en reaktiv depresjon fordi båten din hadde sunket i havet og livet i trøndelag ikke gav mening lengre. Noen må jo henvende seg til deg som enkeltindivid?

[Orio]

Jo, det gir for så vidt mening. Greit. Men hvis du nå fikk en depresjon, og cipralex, en veldig bra medisin faktisk, ikke virker. Heller ikke noen av de andre ssri eller snriene, og ikke aurorix virket. Da må man vel ned på individnivå? Kanskje du egentlig hadde en reaktiv depresjon fordi båten din hadde sunket i havet og livet i trøndelag ikke gav mening lengre. Noen må jo henvende seg til deg som enkeltindivid?

Det er da han må henvende seg til en kollega, legge seg på psykologbenken og fortelle i detalj om sin ulykkelige barndom.

Eller ta forsikringspengene (for nhd er vel fornuftig nok til å forsikre båten) og kjøpe seg en ny båt.

[cathlin]

Det er da han må henvende seg til en kollega, legge seg på psykologbenken og fortelle i detalj om sin ulykkelige barndom.

Eller ta forsikringspengene (for nhd er vel fornuftig nok til å forsikre båten) og kjøpe seg en ny båt.

Det er nå det begynner å bli interressant. Fordi båten hadde han arvet av faren sin, og var dermed uerstattelig. Med den forsvant selve grunnstøtten for livet i trøndelag der familien hadde bodd generasjon etter generasjon, med båten som gikk i arv fra far til sønn. Nå måtte han finne på noe nytt. Flytte nordover til fjellene og fjorder, eller kanskje mot sør, til epletrær og bjørkeskoger. Hva ville hjelpe for å komme ut av depresjonen og på nytt få mening i tilværelsen?

[Caloni Makaroni]

Gruppenivå handler jo om statistikk og gjennomsnitt. Og det har vi mye bruk for i samfunnet!

Det har kanskje ikke så mye å si om det blir født 38 barn en måned selv om gjennomsnittet er 31. Men hva hvis det fortsetter å øke eller ligge stabilt på 38? Da må sykehuset tenke at de kanskje må ansette flere jordmødre! ) Og politikerne må tenke over om det er nok barnehageplasser og skoler i området. Da spiller det ingen rolle om det er Hanne eller Trine (individnivå)som har fått barn, men om hvor stor økningen er (gruppenivå).

yay! Du har forstått! mester i statistikk

[Gjest tenker jeg]

Jeg føler at individnivået er viktigerer enn hva som skjer på gruppenivå. Vet ikke, kanskje jeg bare har litt problemer med å forstå dette gruppenivået.

Men poenget er jo at en ikke kjenner individnivået, og da er gruppenivået et bra sted å starte på.

[cathlin]

Men poenget er jo at en ikke kjenner individnivået, og da er gruppenivået et bra sted å starte på.

Jo. Greit at man begynner på gruppenivået, men det kommer sånn til kort føler jeg. Det er kjedelig og fargeløst. Statisk, firkanta.

[Orio]

Det er nå det begynner å bli interressant. Fordi båten hadde han arvet av faren sin, og var dermed uerstattelig. Med den forsvant selve grunnstøtten for livet i trøndelag der familien hadde bodd generasjon etter generasjon, med båten som gikk i arv fra far til sønn. Nå måtte han finne på noe nytt. Flytte nordover til fjellene og fjorder, eller kanskje mot sør, til epletrær og bjørkeskoger. Hva ville hjelpe for å komme ut av depresjonen og på nytt få mening i tilværelsen?

Kanskje det går an å heve båten? Eller hva med dykkersertifikat, da kan han ha glede av båten på en helt ny måte?

Og det er jo ikke bare hans liv som blir ødelagt, det går jo ut over barn og barnebarn. Hvordan vil deres liv bli når de ikke har familiens båt å forankre det i?

Men som den kloke mannen han er ser kanskje nhd det at båten sank som en mulighet til en ny start i livet. Han flytter til Italia, det er nok av psykiatriske pasienter der også, jobber mindre og koser seg med litt vin på en av de utallige gatekafeene mens han tar opp sin ungdomsdrøm om å bli dikter.

[Adriana]

Jeg føler at individnivået er viktigerer enn hva som skjer på gruppenivå. Vet ikke, kanskje jeg bare har litt problemer med å forstå dette gruppenivået.

Det hadde vært helt håpløst om vi skulle diskutert/vurdert alt på individnivå. Alle er forskjellige, men vi må tenke gjennomsnitt i de fleste situasjoner i samfunnet.

Tenk om vi skulle vurdere alle individuelt? Da hadde det blitt alt for mye arbeid! Nå har vi en aldersgrense for å kjøre bil på 18 år fordi det er funnet ut at 18-åringer på gruppenivå er modne nok for å kjøre bil. Det kan hende at Mads er moden når han er 15 år og at Kari ikke er klar for å ha førerkort før hun er 25, men sånne vurderinger er håpløst å begi seg ut på. Derfor har det blitt bestemt at 18 år skal gjelde alle.

[Adriana]

yay! Du har forstått! mester i statistikk

Hihi ;-)

[Adriana]

Jo, det er sant. Til sånt bruk har det nytte. Ellers virker det bare så gørrkjedelig og verdiløst for meg.

Det kan være gørrkjedelig noen ganger, men veldig verdifullt andre ganger