Nhd/taushetsplikt ovenfor hvem?

[Gjest Istapp]

Si at jeg går til psykolog,og psykologen får en tlf fra noen som er bekymret,og har ting å fortelle om meg. Hvordan fungerer lovverket i forhold til dette?

Må psykologen fortelle om tlf han fikk,eller kan han love den som ringte å ikke si noe om det til meg?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Vi har taushetsplikt i forhold til å gi opplysninger fra oss/ut. Vi kan ta imot de opplysninger vi selv ønsker. Vi har ingen opplysningsplikt om hva vi har fått høre.

Så til det praktiske: De fleste fornuftige behandlere stopper slike informanter tidlig og opplyser om at en ikke er interessert i å motta opplysninger en ikke kan bruke åpent.

[Gjest Istapp]

Vi har taushetsplikt i forhold til å gi opplysninger fra oss/ut. Vi kan ta imot de opplysninger vi selv ønsker. Vi har ingen opplysningsplikt om hva vi har fått høre.

Så til det praktiske: De fleste fornuftige behandlere stopper slike informanter tidlig og opplyser om at en ikke er interessert i å motta opplysninger en ikke kan bruke åpent.

Ok,takk. Fikk høre at hvis en psykolog fikk informasjon om pasienten,kunne han bruke det ved å stille de rette spørsmålene. Synes det hørtes ut som brudd på tilliten.

[rose23]

Ok,takk. Fikk høre at hvis en psykolog fikk informasjon om pasienten,kunne han bruke det ved å stille de rette spørsmålene. Synes det hørtes ut som brudd på tilliten.

Jeg hadde en gang en psykolog som ringte flere ganger til faren min når hun var bekymret. Å da ba hun han også om å ikke si noe om at hun hadde ringt... Men han fortalte det likevel.

Hvordan hadde dere reagert på dette?

[Lillemus]

Jeg hadde en gang en psykolog som ringte flere ganger til faren min når hun var bekymret. Å da ba hun han også om å ikke si noe om at hun hadde ringt... Men han fortalte det likevel.

Hvordan hadde dere reagert på dette?

''Jeg hadde en gang en psykolog som ringte flere ganger til faren min når hun var bekymret. Å da ba hun han også om å ikke si noe om at hun hadde ringt... Men han fortalte det likevel.

Hvordan hadde dere reagert på dette?''

Jeg hadde bedt om å få bytte psykolog umiddelbart.

[Gjest jcsajf]

Jeg hadde en gang en psykolog som ringte flere ganger til faren min når hun var bekymret. Å da ba hun han også om å ikke si noe om at hun hadde ringt... Men han fortalte det likevel.

Hvordan hadde dere reagert på dette?

Det er brudd på taushetsplikt og et tillitsbrudd. Hadde psykologen fått samtykke til å kontakte far når hun var bekymret så hadde saken vært en annen. Hun kunne jo spurt deg om lov.

[Mandolaika]

Jeg hadde en gang en psykolog som ringte flere ganger til faren min når hun var bekymret. Å da ba hun han også om å ikke si noe om at hun hadde ringt... Men han fortalte det likevel.

Hvordan hadde dere reagert på dette?

Helt uakseptabelt.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg hadde en gang en psykolog som ringte flere ganger til faren min når hun var bekymret. Å da ba hun han også om å ikke si noe om at hun hadde ringt... Men han fortalte det likevel.

Hvordan hadde dere reagert på dette?

Å gjøre slikt og be om hemmelighold er helt uakseptabelt.

Å ringe nære pårørende kan være helt riktig i svært alvorlige tilfeller.

[løvinne71]

Helt uakseptabelt.

Det kommer vel litt an på hvor gammel hun var, og om hun i det hele tatt var myndig da dette skjedde?

Det er en viss forskjell på om hun er 15 og bor hjemme, enn om hun er 25 eller 35 og "klarer seg selv"

Når mindreårige/umyndige er under psykriatisk behandling, kan det i mange tilfeller være logisk og hensiktsmessig at dette foregår i samarbeid og dialog med foresatte.

[Gjest Istapp]

Jeg hadde en gang en psykolog som ringte flere ganger til faren min når hun var bekymret. Å da ba hun han også om å ikke si noe om at hun hadde ringt... Men han fortalte det likevel.

Hvordan hadde dere reagert på dette?

Hadde ikke likt det. Jeg hadde problemer i min ungdom,da var utekontaken god å ha. Problemet var at han som jobbet der, fortalte min far det meste,de snakket mye sammen om meg. Trodde jeg kunne stole på denne utekontakt-mannen,fant ut at ingen var til å stole på. Ingen skjønte at jeg slet nettopp pga problemene hjemme,sprøtt!

[Gjest efexora]

Vi har taushetsplikt i forhold til å gi opplysninger fra oss/ut. Vi kan ta imot de opplysninger vi selv ønsker. Vi har ingen opplysningsplikt om hva vi har fått høre.

Så til det praktiske: De fleste fornuftige behandlere stopper slike informanter tidlig og opplyser om at en ikke er interessert i å motta opplysninger en ikke kan bruke åpent.

Er enig i ressonnementet ditt. Men det er vel også situasjoner hvor behandler trenger informasjonen og hvor det kanskje ikke er lurt å si noe til pasienten?. Tenker på alvorlig psyke mennesker rmed paranoid Schizofreni etc hvor pårørende er bekymret og redde for sin egen sikkerhet. I slike situasjoner er det kanskje ikke alltid så lurt å si at en har snakket med pårørende hvis pasienten skulle bli mer aggressiv og forvirret av det.

Ellers er jeg fullt enig i at de fleste opplysninger bør kunne brukes åpent.

[Mandolaika]

Det kommer vel litt an på hvor gammel hun var, og om hun i det hele tatt var myndig da dette skjedde?

Det er en viss forskjell på om hun er 15 og bor hjemme, enn om hun er 25 eller 35 og "klarer seg selv"

Når mindreårige/umyndige er under psykriatisk behandling, kan det i mange tilfeller være logisk og hensiktsmessig at dette foregår i samarbeid og dialog med foresatte.

Ja, jeg er helt enig i det siste du skriver og her gikk jeg visst helt ut i fra at det var snakk om en myndig og voksen person. Vet ikke hvorfor jeg gjorde det, egentlig.

[rose23]

Det er brudd på taushetsplikt og et tillitsbrudd. Hadde psykologen fått samtykke til å kontakte far når hun var bekymret så hadde saken vært en annen. Hun kunne jo spurt deg om lov.

Jeg har blitt henvist til denne psykologen igjen. Men jeg har null tillitt til henne igjen. Hun gjorde mye for meg, men hun brøt også taushetsplikten gang på gang, og jeg greier ikke komme over dette.

Å ja, jeg var godt oppi 20-årene da dette skjedde første gang.

[Gjest]

Å gjøre slikt og be om hemmelighold er helt uakseptabelt.

Å ringe nære pårørende kan være helt riktig i svært alvorlige tilfeller.

Om pasienten ikke ønsker at nærmeste pårørende blir kontaktet blir det da tatt hensyn til pasientens ønske eller ikke?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Om pasienten ikke ønsker at nærmeste pårørende blir kontaktet blir det da tatt hensyn til pasientens ønske eller ikke?

Det blir tatt hensyn til i all hovedsak.

Det finnes alvorlige situasjoner der det åpnes for å ta kontakt på tross av pasientens ønske.

[Gjest unni rugbrød]

Det blir tatt hensyn til i all hovedsak.

Det finnes alvorlige situasjoner der det åpnes for å ta kontakt på tross av pasientens ønske.

Hvis en er redd for psykose, alvorlig selvskading, alvorlig skade på andre eller selvmord?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hvis en er redd for psykose, alvorlig selvskading, alvorlig skade på andre eller selvmord?

Nettopp.

[Gjest alvorlig talt]

Om pasienten ikke ønsker at nærmeste pårørende blir kontaktet blir det da tatt hensyn til pasientens ønske eller ikke?

Så lenge jeg er myndig og ikke har verge, er det totalt uakseptabelt for meg at mine pårørende skulle fått beskjed fra terapeutene mine.

[Gjest ubegripelig]

Jeg har blitt henvist til denne psykologen igjen. Men jeg har null tillitt til henne igjen. Hun gjorde mye for meg, men hun brøt også taushetsplikten gang på gang, og jeg greier ikke komme over dette.

Å ja, jeg var godt oppi 20-årene da dette skjedde første gang.

Du har ingen grunn til å ha tillit til henne. Noen ganger taler handlingene tydelig for seg. Hun mangler totalt gangsyn, og da står det ikke bra til med hennes evner til å være en god terapeut. Sånn er det med den saken. Enkelte ting gjør man bare ikke.

[Gjest efexora]

Så lenge jeg er myndig og ikke har verge, er det totalt uakseptabelt for meg at mine pårørende skulle fått beskjed fra terapeutene mine.

Men om livet ditt sto i fare på noen måte, så hadde du vel satt pris på det i ettertid? Hvis jeg holdt på å gå inn en psykose og hadde null selvinnsikt, så hadde det vært til mitt beste at pårørende fikk beskjed selv om det nok hadde blitt rimelig sint en stund.