Nhd/taushetsplikt ovenfor hvem?

[Gjest]

Nettopp.

Om en melder fra til nærmeste familie om fare for alvorlig selvskading/selvmord, men de bor i en annen landsdel enn pasienten og har liten eller ingen mulighet for å forebygge at noe skjer, vil ikke dette da medføre unødvendig belastning hos pasientens pårørende?

Hva gjør i såfall helsevesnet i en slik situasjon?

[Gjest holaika]

Om en melder fra til nærmeste familie om fare for alvorlig selvskading/selvmord, men de bor i en annen landsdel enn pasienten og har liten eller ingen mulighet for å forebygge at noe skjer, vil ikke dette da medføre unødvendig belastning hos pasientens pårørende?

Hva gjør i såfall helsevesnet i en slik situasjon?

Pårørende kan jo alltids kontakte naboer og venner av pasienten som kan gripe inn. Psykologen kan ikke kontakte Gud-og-hver-mann, men det kan pårørende gjøre. Dersom det fins en slags oppsøkende tjeneste så bør kanskje denne brukes i større grad.

[Gjest]

Pårørende kan jo alltids kontakte naboer og venner av pasienten som kan gripe inn. Psykologen kan ikke kontakte Gud-og-hver-mann, men det kan pårørende gjøre. Dersom det fins en slags oppsøkende tjeneste så bør kanskje denne brukes i større grad.

Hva om pasientens familie rett og slett ikke bryr seg nok om vedkommende til å gjøre en innsats, er det da noen automatikk slik at det offentilge tar over for familien eller kan en risikere som pasient å stå helt uten noe nettverk som kan "fange opp" selvskading og selvmordsforsøk før det er for sent....? (Det jeg mener å spørre om er om det er de pårørende/pasienten selv som må be om at f.eks den oppsøkende psykiatriske tjenesten i kommunen tar kontakt eller om det skjer automatisk ved mistanke om selvskading/selvmordforsøk)

[frosken]

Hva om pasientens familie rett og slett ikke bryr seg nok om vedkommende til å gjøre en innsats, er det da noen automatikk slik at det offentilge tar over for familien eller kan en risikere som pasient å stå helt uten noe nettverk som kan "fange opp" selvskading og selvmordsforsøk før det er for sent....? (Det jeg mener å spørre om er om det er de pårørende/pasienten selv som må be om at f.eks den oppsøkende psykiatriske tjenesten i kommunen tar kontakt eller om det skjer automatisk ved mistanke om selvskading/selvmordforsøk)

Dersom pasienten ikke antas å være psykotisk, er det ingen automatikk i at det offentlige vil "rykke ut" for å avverge selvskade.

[Gjest]

Dersom pasienten ikke antas å være psykotisk, er det ingen automatikk i at det offentlige vil "rykke ut" for å avverge selvskade.

Ok. Takk for svar.

[Gjest]

Pårørende kan jo alltids kontakte naboer og venner av pasienten som kan gripe inn. Psykologen kan ikke kontakte Gud-og-hver-mann, men det kan pårørende gjøre. Dersom det fins en slags oppsøkende tjeneste så bør kanskje denne brukes i større grad.

Takk for svar =)

[Gjest]

Men om livet ditt sto i fare på noen måte, så hadde du vel satt pris på det i ettertid? Hvis jeg holdt på å gå inn en psykose og hadde null selvinnsikt, så hadde det vært til mitt beste at pårørende fikk beskjed selv om det nok hadde blitt rimelig sint en stund.

Om jeg virkelig ønsket å ta selvmord, men ble forhindret/reddet av mine pårørende så tror jeg at jeg ville følt meg så skamfull/skyldig at jeg trolig ikke ville klart å ha noe med de å gjøre etter dette dessverre...

[Gjest]

Om jeg virkelig ønsket å ta selvmord, men ble forhindret/reddet av mine pårørende så tror jeg at jeg ville følt meg så skamfull/skyldig at jeg trolig ikke ville klart å ha noe med de å gjøre etter dette dessverre...

Sikkert noe jeg føler fordi jeg har en veldig lav selvfølelse... Noen andre som ville reagert på samme måte som meg?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Om en melder fra til nærmeste familie om fare for alvorlig selvskading/selvmord, men de bor i en annen landsdel enn pasienten og har liten eller ingen mulighet for å forebygge at noe skjer, vil ikke dette da medføre unødvendig belastning hos pasientens pårørende?

Hva gjør i såfall helsevesnet i en slik situasjon?

I en slik situasjon kontakter en ikke pårørende, men den lokale helsetjenesten evt politiet.

[lillli]

Jeg har flere ganger kontaktet venner sin behandler. Behandler har taushetsplikt ovenfor meg, men jeg har ikke taushetsplikt ovenfor behandler. Jeg har kontaktet behandler når jeg har vært bekymret i fht selvmordsfare eller psykose. De gangene jeg har ringt har jeg informeret vedkommende i forkant og sagt hva jeg kommer til å si. Det har ikke vært så populært der og da, men i etterkant har samtlige sagt de var glade for det. Når jeg har fått vite om selvmordsplaner har de fleste forstått det når jeg har forklart at jeg ikke kan sitte med dette uten å gjøre noe.