Familieselskap hos svigerfamilien?

[Gjest hemmelighemmelig]

Min mann har to søstre. Deres ektefeller kommer aldri på besøk til oss ved anledninger hvor også min familie er representert - feks i min eller barnas bursdag. Når bare min manns familie er representert, dukker de stort sett opp, men heller ikke alltid. De gidder ikke dikte opp skikkelige grunner en gang- det er bare "orket ikke i dag", "skulle klippe plenen", "skulle se på tv" (de HAR opptaksmuligheter) osv.

Jeg har alltid deltatt i min manns families tilstelninger, også dersom familie på andre siden har vært representert. Jeg er vant til at "man gjør det" fra egen familie, og dessuten har jeg syntes det har vært hyggelig og en naturlig ting å gjøre.

Nå er jeg imidlertid begynt å bli lei hele greia. Jeg føler at mine svigerinnes ektefeller ikke bryr seg noe om oss, ikke er interessert i å strekke seg et eneste sekund verken for min mann eller våre barn. Jeg har begynt å føle motvilje ved i det hele tatt å treffe dem.

Jeg vet det er barnslig, men jeg har bare ikke lyst til å være med mer. Det skyldes dels veldig barnslige motiver som "hevn", fordi de ikke bryr seg om barna mine sånn at de faktisk gidder å komme i bursdager, dels at jeg ikke klarer å kose meg fordi jeg føler at vi betyr så lite for dem. Jeg skjønner liksom ikke vitsen.

Deltar dere på "anledninger" hos svigerfamilien? Hva ville dere gjort i mitt sted?

[EnolaGay]

Men bryr du deg egentlig så mye om dem, eller er det "plikten din" du prioriterer høyere enn de tydelig gjør?

Slutt å ergre deg over folk du ikke kan endre uansett. Du inviterer, da har du gjort ditt. De gjør det samme, du velger selv om du vil delta.

Verre er det ikke.

[Gjest hemmelighemmelig]

Jeg brød meg mye om dem før. Men nå gjør jeg vel ikke det så mye lenger, så hadde det vært opptil meg, hadde jeg droppet alle selskapene. Det ville helt klart vært MITT valg!

Men jeg har en mann som ikke akkurat ville satt pris på det.

[Gjest hemmelighemmelig]

Men bryr du deg egentlig så mye om dem, eller er det "plikten din" du prioriterer høyere enn de tydelig gjør?

Slutt å ergre deg over folk du ikke kan endre uansett. Du inviterer, da har du gjort ditt. De gjør det samme, du velger selv om du vil delta.

Verre er det ikke.

Upps, ble feil, så nå ligger svaret til deg rett under tråden.

[Gjest ikke signatur i dag]

Jeg har ingen kontakt med svigerfamilien min. Svigerforeldrene er døde og han har to søstre og en bror, han har bare sporadisk kontakt med de pr telefon, men vi besøker dem aldri. Sammenholdet i hans familie er svært dårlig.

I min familie derimot har vi et veldig godt forhold, og mannen min koser seg sammen med min familie, vi har sammenkomster, hvor hele familien er samlet, og vi besøker hverandre som det passer seg, og vi gleder os over sammenholdet og han føler seg vel ved at være en del av en min store familie.

[Gjest mora2]

Jeg liker best å gå på besøk til folk fordi jeg har lyst, ikke fordi jeg må. Og jeg syns det er mye kosligere å få besøk av folk som har lyst å besøke meg, enn de som føler at de må.

:0)

[Gjest hemmelighemmelig]

Jeg liker best å gå på besøk til folk fordi jeg har lyst, ikke fordi jeg må. Og jeg syns det er mye kosligere å få besøk av folk som har lyst å besøke meg, enn de som føler at de må.

:0)

Enig i det, men så blir jeg lei meg fordi de ikke har lyst til å komme til oss, og da får jeg mindre lyst til å reise til dem pga såre følelser.

Jeg vil ikke at de skal komme uten å ha lyst, men jeg vil at de skal ha lyst (!) Og det kan jeg jo ikke påvirke. Men hva gjør jeg med min ulyst til å besøke dem, når jeg i utgangspunktet har trivdes godt med det tidligere - før deres "ulyst" ble så tydelig.

Det er jo ikke noe gøy å besøke folk som ikke vil besøke deg, vel? Eller?

Jeg klarer ikke bli påvirket av folks holdnigner til meg og mine - jeg er ikke SÅ trygg, dessverre.

[Gjest mora2]

Enig i det, men så blir jeg lei meg fordi de ikke har lyst til å komme til oss, og da får jeg mindre lyst til å reise til dem pga såre følelser.

Jeg vil ikke at de skal komme uten å ha lyst, men jeg vil at de skal ha lyst (!) Og det kan jeg jo ikke påvirke. Men hva gjør jeg med min ulyst til å besøke dem, når jeg i utgangspunktet har trivdes godt med det tidligere - før deres "ulyst" ble så tydelig.

Det er jo ikke noe gøy å besøke folk som ikke vil besøke deg, vel? Eller?

Jeg klarer ikke bli påvirket av folks holdnigner til meg og mine - jeg er ikke SÅ trygg, dessverre.

Skjønner følelsen. Ikke noe hyggelig å føle det slik...

Samtidig må du prøve å bare legge det bort. Besøk dem om du har lyst, og innviter demom du har lyst. Om ikke, ta en liten pause. *Klem*

[Parasoll]

Høres litt merkelig ut. Jeg har alltid deltatt på mannens familiære saker, og han på mine, samme med mine og hans søsken, hvis man ikke har måttet på jobb eller andre "gyldige forfall". Man anstrenger seg da littegrann for familien? ;-)

Men det er jo ikke noe å gjøre med, og det er kun deg selv det går utover hvis du lar det gå innpå deg :-) Tror neppe du har så mye å tape på at de holder seg borte for å si det sånn. Sannsynligvis er de noen duster uansett, like greit de holder seg hjemme ;-b

[Gjest et tips tips]

Et tips man kan gjøre når man ikke er fornøyd med svigerfamilien, er å vise kjærlighet og oppmerksomhet. Være positivt innstilt når man egentlig er en smule irriterte. Det kan bedre forholdene, har jeg erfart.

Er det bare ektemennene som ikke kommer? Hvorfor tror du ikke kommer? Er det fordi de ikke bryr seg, eller kan de ha problemer med å møte andre type angst osv? Synes det er så viktig at barn har kontakt med familien, at jeg hadde strukket meg langt. Men om du føler at det koster mer enn det smaker, kan du jo selvfølgelig vurdere å minimalt m konakt.

[Luska]

Har du tenkt på muligheten for at de kan ha sosialangst? Jeg kjenner til et tilfelle hvor mannen har et snev av sosialangst, går litt i peroder. I selskaper i svigerfamilien dukker det jo gjerne opp familie fra "andre siden" også, som han jo ikke kjenner så godt, og han kvier seg da til det sosiale, vet ikke hva han skal prate med de om, blir for mye støy etc.

Ofte velger han å bli hjemme i stedet for å bli med i disse arrangementene. Selskaper i hans egen familie er på en måte tryggere, og han deltar oftere på disse, men ikke alltid.

Er ikke sikkert det har noe med at de misliker dere.