trenger virkelig hjelp

[frustrert09]

hei. håper dere kan hjelpe meg..

Jeg er en jente på 23 år. Det ble slutt mellom meg og kjæresten min gjennom snart 5 år for 6 mnd siden.

problemet er det at jeg ikke klarer å komme over han. jeg tenker p han konstant. hveret sekund. hver natt. alt minner meg om han. han har gjort meg veldig vondt gjennom den tiden vi var sammen..

han klarte ikke å elske meg for den jeg er. jeg var sammen med 2 sykker før han og han kunne bruke dette mot meg hele tiden. han kalte meg løs og blillig.

den første tiden etter at vi ble sammen var verst. han mente at en så stor hore som meg ikke fortjente noe respekt.. deror hadde han rett til å snakke sånn til meg.

og det verste er at jeg trodde på det. jeg tror virkelig at jeg er en stor tøs fordi jeg var sammen med de to før kjæresten min.

han var utrlog sjalu og voldelig. han slo meg, jeg fikk ikke lov til å sminke meg eller kle meg fint. jeg har fortsatt kvelemerke han lagdt på halsen min for 8 mnd siden fortsatt

han var veldig paranoid. han trodde at hvis ikke jeg ringte han så var jeg ute for å ligge med en annen.. jeg trengte visst sex hele tiden, sa han..

jeg ble veldig depprimert.. begynte med selvskading, bulimi, ble innelukket, men ville forsatt være sammen med han.

jeg var forelsket i han siden 5. klasse.. så han var min første kjærlighet, men han lkte ikke meg før. før vi ble sammen, sp drev han å kalte meg stygg gris, feit og lignende..

nå lurer dere kanskje på hvorfor jeg fortsatt gårter for han?

jeg føler at ingen andre vil han meg. jeg er ikke verdt noe. jeg er en hore fordi jeg hadde 2 kjærester før han og jeg har ingen rett til å si noe tilbake til han.

det har vært slutt i 6 mnd. han gjorde det slutt, fordi han ville være singel. jeg ble helt fra meg. og fortsatt er jeg like tom. har ingen glede lenger..

i løpet av disse 6 mnd har jeg ringt og grått hver dag.. tryglet han om å gi oss en sjanse til.. når jeg ringte så ville han ikke snakke ,em om jeg ikke ringte så spurte han om hvem jeg hadde ligget med.. jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre- jeg har blitt vant til den drittsleninga hans og anklagningene at jeg ikke kan bli såre mer..

han møtte meg for litt mer enn 2 mnd siden.. og da ville han liksom prøve.. han holdt rundt meg og det ene førte til det andre og vi endte opp med å ha sex. etter at han var verdig med hans, så ville han ikke prøve alikevel.

og nå er jeg gravis. ingen andre enn han vet det, men han sier at det ikke er ungen hans.. han mener jeg har ligget med mange iløpet av den "single" perioden min. han anklagr meg for å ha møtt andre folk.. at han har sett det med siden egne øyne?? hva skal jeg gjøre. hvorfor er han slik??

jeg har bare lyst til å dø-- skjønenr ikke hvorfor alt det skjer med deg. selvtilliten min er på bånn. jeg har ingen selvrespekt. gått opp 8 kg iløpet av 6 mnd og nå er jeg gravid..

deette gjør utrolig vondt!!!! hva skjal jeg gjøre?

har ingen å snakke med om.. ingen forsåtr. ingen tro meg når jeg forteller om problemene mine.. de tror han er den perfekte fyren.. hvor fikk han hjerte til å gjøre dette mot meg????

vær så snill å hjelpmeg... tror ikk jeg orker mer. kan sitte å snakke med ungen min i flere timer hverdag..

[hidi, the scorpion]

Søk hjelp!

Så fort som mulig, og det mener jeg!

[frustrert09]

jeg skjønner ingen ting. han mener at jeg er min feil at han har blitt sånn? i begynnelsen av forholdet var jeg veldig redd for å si noe imot det han sa.. jeg holdt alle følesene mine inne.. men etter hvert sa jeg ting imot og begynte p skrike og gråte når han anklaget meg for å ha gjort ting jeg ikke gjorde. ble også voldelig.. kunne knuse ting.. er det min feil at han ikke stoler på meg? jeg skjønner ikke? jeg har ikke fått sove ordentlig på 6 mnd.. har ikke fått noe svar på jeg det vil. har fått mange grå hår iløpet av denne tiden.

i løpet av den perioden han gjorde det slutt, er det jeg som har trglet etter at han skal komme tilbake til meg.. han skjelte meg ut, men jeg sa ingenting tilbake.. ville ikke at han skulle hate meg.. men for 3 uker siden så sendte han en melding om at han tenker på meg?? leker han meg? liker han det et en jente er så svak for han?

jeg møtte neon beskjente fra ungdomsskolen som kjenner oss begge.. de hadde sett at han han hadde banket meg i bilen og spurte om det gikk greit med meg.. jeg følte meg som et offer.. ble veldig flau. da sendte jeg han en mld om at han hadde såret meg veldig mye og at han ikke skulle leke med meg mer..

jeg fikk svar om at den melding hjalp han veldig for å komme seg videre..

nå hadde han plutselig ikke dårlig samvittghet for å såre meg siden jeg sendte en " frekk " mld?

hva tenker han? hvorfor gjre han dette? er det min feil? er jeg en tød siden jeg var sammen med to stykker før han? han ser på meg som et felleshøl, men jeg er ikke sånn.

akkurat nå gjør det så vondt at jeg driver å kutter mg selv.. men ingenting får smerten i hjertet mitt bort

[siameser]

Denne mannen er ikke rett skrudd sammen. Han høres ut som et skrekkeksempel på en psykopat. Slik oppførsel er rett og slett ikke normal. Det er også veldig typisk for en psykopat å gi et veldig sjarmerende ytre inntrykk til mennesker som ikke står nær dem.

Han har brutt deg ned så grundig gjennom mange år at du ikke kan se klart selv lenger hvem du virkelig er. Han har brukt deg, og kastet deg fra seg. En mann med et slikt menneskesyn er ikke i det hele tatt verd å legge seg flat for. Du kan få det mye, mye bedre uten han, selv om det kan være vanskelig å se fra den vinkelen han har presset deg ned i.

Du har sikkert en fastlege? Den kan vise deg hvordan du kan få hjelp til å klare dette. Ring i morgen og si akkurat hvordan du har det. Du vil bli tatt på alvor.

Klem fra

[siameser]

jeg skjønner ingen ting. han mener at jeg er min feil at han har blitt sånn? i begynnelsen av forholdet var jeg veldig redd for å si noe imot det han sa.. jeg holdt alle følesene mine inne.. men etter hvert sa jeg ting imot og begynte p skrike og gråte når han anklaget meg for å ha gjort ting jeg ikke gjorde. ble også voldelig.. kunne knuse ting.. er det min feil at han ikke stoler på meg? jeg skjønner ikke? jeg har ikke fått sove ordentlig på 6 mnd.. har ikke fått noe svar på jeg det vil. har fått mange grå hår iløpet av denne tiden.

i løpet av den perioden han gjorde det slutt, er det jeg som har trglet etter at han skal komme tilbake til meg.. han skjelte meg ut, men jeg sa ingenting tilbake.. ville ikke at han skulle hate meg.. men for 3 uker siden så sendte han en melding om at han tenker på meg?? leker han meg? liker han det et en jente er så svak for han?

jeg møtte neon beskjente fra ungdomsskolen som kjenner oss begge.. de hadde sett at han han hadde banket meg i bilen og spurte om det gikk greit med meg.. jeg følte meg som et offer.. ble veldig flau. da sendte jeg han en mld om at han hadde såret meg veldig mye og at han ikke skulle leke med meg mer..

jeg fikk svar om at den melding hjalp han veldig for å komme seg videre..

nå hadde han plutselig ikke dårlig samvittghet for å såre meg siden jeg sendte en " frekk " mld?

hva tenker han? hvorfor gjre han dette? er det min feil? er jeg en tød siden jeg var sammen med to stykker før han? han ser på meg som et felleshøl, men jeg er ikke sånn.

akkurat nå gjør det så vondt at jeg driver å kutter mg selv.. men ingenting får smerten i hjertet mitt bort

Det er aldeles ikke din feil. Mannen er alvorlig syk.

[frustrert09]

han kunne være snill mot meg.. men med en gang jeg dro hjem,så skjedde det samme. vi kunne gå maks 4 dager uten å krangle.. jeg ble jo selvfølgelig irritert pga. dette og jeg virket veldig nedstemt og kunne lett bli irritert. jeg følte at vi hadde alt for mye sex.. jeg ville ikke, men han ville hele tiden. vi kunne ikke ha noe sosialt uten å ha sex til slutt. jeg fortalte han dette, men da spurte han om jeg hadde sex med andre.. han mener også at utfloden min er sæd fra en anne mann..

han ville aldri ta meg med vennene ahns... etter at de ble slutt sa han at han at det er fordi jeg ike fortjene det og at han var flau.. jeg er så såra...

ingen i familien min vet hva jeg går gjennom.. har på meg en maske når jeg er med dem.. hver dag tenker jeg på å ta livet mitt, men min søster på 8 år kommer i veien for meg.. hun var in beste venn og jeg gjorde alt med henne, men jeg har tatt avstand fra henne nå.. han mente at hun var datteren min.. at forldrene mine skjuler at hun er dateren min??? jeg skjønner ikke hva jeg har gjort for ¨fortjene dette.. har tatt avstand fra henne slik at jeg kan gjøre en slutt på alt det vonde for godt uten å tenke på henne...

han hadde sikkert behandlet en som var jomfru som en prinsenne... med verdighet.. det er jeg som er tøsen.. jeg vet det.

[EnolaGay]

Mannen er fullstendig rablende ondskapsfull sinnsyk gal. Og det er den eneste årsaken til det hele. Kom deg vekk fra ham. Ta kontakt med krisesenteret der du bor, der er det folk som vil og kan høre på deg.

Du kan ikke la et barn vokse opp under slike forhold, ta kontrollen over livet ditt tilbake!

[Platina]

Kjære deg!

Den mannen er en ekstrem psykopat. Og han har brukt deres tid sammen på å ødelegge din psyke. Tro meg - alt det han sier er din feil, er IKKE din feil!! Jeg forstår at du har vanskelig for å se det på den måten, men du skal prise deg lykkelig for at du ikke er sammen med ham lenger. Du sier du savner ham, men kjenn på det - kanskje savner du at _noen_ skal være glad i deg? Det trenger ikke være ham du savner selv om du kjenner et savn. Han var/er jo slem med deg! Du fortjener så mye bedre.

Det stemmer at du virkelig trenger hjelp, og du trenger hjelp av mer kyndige folk en enn oss lekfolk på et tilfeldig forum. Du MÅ ta kontakt med din fastlege den dag i dag! Det er hjelp å få, men du må ta det første skrittet selv. Vær glad du er kvitt fyren. Nå kan du begynne å reparere hodet ditt og livet ditt.

Ønsker deg alt godt!

[Speak]

Det første du må gjøre er å snakke med fastlegen din. Han kan henvise deg videre til folk som vet hva som kan gjøres for å hjelpe deg. For dette er noe du ikke kan klare alene! Ring legen umiddelbart og be om time!!!!

Og bare så det er sagt, så er ikke dette unormalt. Svært mange mennesker trenger hjelp i løpet av livet.

Lykke til:-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du trenger umiddelbar hjelp. Ring fastlegen diin i dag og be om time allerede i dag eller i morgen.

Du må få hjelp til å bryte alle bånd som knytter deg til denne mannen både i fortid, nåtid og fremtid.

[Gjest Elextra]

han kunne være snill mot meg.. men med en gang jeg dro hjem,så skjedde det samme. vi kunne gå maks 4 dager uten å krangle.. jeg ble jo selvfølgelig irritert pga. dette og jeg virket veldig nedstemt og kunne lett bli irritert. jeg følte at vi hadde alt for mye sex.. jeg ville ikke, men han ville hele tiden. vi kunne ikke ha noe sosialt uten å ha sex til slutt. jeg fortalte han dette, men da spurte han om jeg hadde sex med andre.. han mener også at utfloden min er sæd fra en anne mann..

han ville aldri ta meg med vennene ahns... etter at de ble slutt sa han at han at det er fordi jeg ike fortjene det og at han var flau.. jeg er så såra...

ingen i familien min vet hva jeg går gjennom.. har på meg en maske når jeg er med dem.. hver dag tenker jeg på å ta livet mitt, men min søster på 8 år kommer i veien for meg.. hun var in beste venn og jeg gjorde alt med henne, men jeg har tatt avstand fra henne nå.. han mente at hun var datteren min.. at forldrene mine skjuler at hun er dateren min??? jeg skjønner ikke hva jeg har gjort for ¨fortjene dette.. har tatt avstand fra henne slik at jeg kan gjøre en slutt på alt det vonde for godt uten å tenke på henne...

han hadde sikkert behandlet en som var jomfru som en prinsenne... med verdighet.. det er jeg som er tøsen.. jeg vet det.

Som de andre sier - du trenger akutt hjelp!

Du har ikke gjort noe galt - det er det han som har!

[frustrert09]

Du trenger umiddelbar hjelp. Ring fastlegen diin i dag og be om time allerede i dag eller i morgen.

Du må få hjelp til å bryte alle bånd som knytter deg til denne mannen både i fortid, nåtid og fremtid.

jeg vet at jeg trenger hjelp, men jeg vil ikke at familien min skal vite om dette. min kultur tillater ikke å ha kjæreste. det dummeste jeg gjorde var å både tattovere og brenne inn navnet hans på kroppen min. blir hver dag mint om dette. bena mine er dekket med arr etter selvskadingen og tennene mine er ødelagte etter bulimien.. jeg vil ikke snakke unødvendig med folk ute..

jeg har ingen liv uten han.. spesielt etter at dette..

mamma og pappa vi ikke forstå meg. ingen kommer tl å gifte seg med en som har nvnet til en annen mann på seg. det hjelper ikke å dra til legen.. de vil bare gi meg tabletter, men ikke noe mer..

[EnolaGay]

jeg vet at jeg trenger hjelp, men jeg vil ikke at familien min skal vite om dette. min kultur tillater ikke å ha kjæreste. det dummeste jeg gjorde var å både tattovere og brenne inn navnet hans på kroppen min. blir hver dag mint om dette. bena mine er dekket med arr etter selvskadingen og tennene mine er ødelagte etter bulimien.. jeg vil ikke snakke unødvendig med folk ute..

jeg har ingen liv uten han.. spesielt etter at dette..

mamma og pappa vi ikke forstå meg. ingen kommer tl å gifte seg med en som har nvnet til en annen mann på seg. det hjelper ikke å dra til legen.. de vil bare gi meg tabletter, men ikke noe mer..

Dra til krisesenteret!!!!

http://www.oslokrisesenter.no/ Alle byer i Norge har et krisesenter, og de fleste taxisentraler vet hvor det ligger. Gå ut, få tak i en taxi og si "Krisesenteret". Og når du kommer dit så sier du "Jeg trenger hjelp med en gang."

Da er du i gang. Kom igjen, for barnets skyld.

[Gjest ta ansvar for deg selv]

Hvis jeg hadde vært deg - og hvis jeg hadde visst det om mennesker som jeg vet nå som jeg er godt voksen - så hadde jeg valgt å ta abort. For et barn ville knyttet meg til den destruktive mannen for resten av livet.

Men nå vet jo ikke jeg hvor langt du har kommet, og det er bare du som må ta dine valg.

Uansett, jeg ville ha dratt til motsatt side av landet om nødvendig, langt langt vekk fra ham.

Det første du må gjøre er å få en krisetime hos fastlegen din, si at du må komme på dagen. Fortell alt sammen, ta gjerne med utskrift av det du har skrevet her og vis til legen. Du beskriver det godt.

Den mannen må du ikke ha med å gjøre resten av ditt liv.Du er blitt hjernevasket av ham. Som en annen her skriver nedenfor:

"Han har brutt deg ned så grundig gjennom mange år at du ikke kan se klart selv lenger hvem du virkelig er. Han har brukt deg, og kastet deg fra seg. En mann med et slikt menneskesyn er ikke i det hele tatt verd å legge seg flat for. Du kan få det mye, mye bedre uten han."

[Gjest Silver Fairy]

jeg vet at jeg trenger hjelp, men jeg vil ikke at familien min skal vite om dette. min kultur tillater ikke å ha kjæreste. det dummeste jeg gjorde var å både tattovere og brenne inn navnet hans på kroppen min. blir hver dag mint om dette. bena mine er dekket med arr etter selvskadingen og tennene mine er ødelagte etter bulimien.. jeg vil ikke snakke unødvendig med folk ute..

jeg har ingen liv uten han.. spesielt etter at dette..

mamma og pappa vi ikke forstå meg. ingen kommer tl å gifte seg med en som har nvnet til en annen mann på seg. det hjelper ikke å dra til legen.. de vil bare gi meg tabletter, men ikke noe mer..

Tenk gjennom dette: Du kan velge å fortsette og ha det sånn du har det nå, eller du kan velge å få det bedre. Det er du selv som må ta valget, og det er du selv som må be om den hjelpen du trenger. Innlegget ditt her er et viktig skritt på veien. Les gjennom svarene du har fått en gang til, og tenk gjennom hvorfor så mange sier det samme. Det aller viktigste skrittet er å kontakte noen som kan hjelpe deg irl. Du har allerede fått tips om krisesenter og fastlege, og de vil garantert gi deg god hjelp. Ikke vær redd for å kontakte dem.

Den tattoeringen du har går det an å tattoere over, slik at navnet hans blir dekket helt. Ikke ta sånn på vei for den, den er det minste problemet du har nå. Det er trist at du ikke kan snakke med familien din om dette, derfor krever det desto mer av deg selv for å komme ut av situasjonen du lever i nå. Hva med å ta med en god venninne til et krisesenter? Har du andre utenom familien du stoler på?

[Gjest Moderator]

han kunne være snill mot meg.. men med en gang jeg dro hjem,så skjedde det samme. vi kunne gå maks 4 dager uten å krangle.. jeg ble jo selvfølgelig irritert pga. dette og jeg virket veldig nedstemt og kunne lett bli irritert. jeg følte at vi hadde alt for mye sex.. jeg ville ikke, men han ville hele tiden. vi kunne ikke ha noe sosialt uten å ha sex til slutt. jeg fortalte han dette, men da spurte han om jeg hadde sex med andre.. han mener også at utfloden min er sæd fra en anne mann..

han ville aldri ta meg med vennene ahns... etter at de ble slutt sa han at han at det er fordi jeg ike fortjene det og at han var flau.. jeg er så såra...

ingen i familien min vet hva jeg går gjennom.. har på meg en maske når jeg er med dem.. hver dag tenker jeg på å ta livet mitt, men min søster på 8 år kommer i veien for meg.. hun var in beste venn og jeg gjorde alt med henne, men jeg har tatt avstand fra henne nå.. han mente at hun var datteren min.. at forldrene mine skjuler at hun er dateren min??? jeg skjønner ikke hva jeg har gjort for ¨fortjene dette.. har tatt avstand fra henne slik at jeg kan gjøre en slutt på alt det vonde for godt uten å tenke på henne...

han hadde sikkert behandlet en som var jomfru som en prinsenne... med verdighet.. det er jeg som er tøsen.. jeg vet det.

Her har det stått et innlegg som er fjernet av administrasjonen på Doktor Online. Innlegget var i strid med Doktor Onlines regler fordi det innholdsmessig mer var å betrakte som et varsel om selvskade enn en forespørsel om hjelp.

Til deg som skrev innlegget, vil vi rette en innstendig oppfordring om å ta kontakt med fastlege eller legevakt i din hjemstedskommune evt. den kommunen du nå oppholder deg i. Den kommunale legevakten vil alltid være riktig sted å henvende seg når en er i akutt nød.

Doktor Online har dessverre ingen mulighet til å gjøre noe i slike situasjoner, da vi ikke kjenner våre brukeres identitet.