Terapi blir bare til prat

[Koja]

Jeg har gått til en kognitiv adferdsterapaut i fem år. For tiden er jeg ganske frustrert. Jeg føler det blir mye prat og lite resultater. Jeg forstår veldig godt hva terapien går ut på. Når jeg tar opp et problem er det nesten så jeg kan svare meg selv. Jeg prøver så godt jeg kan å nyttiggjøre meg av det som jeg har lært, men jeg føler det har veldig lite innvirkning på livet mitt generelt. Automatiske tanker og følelser har større påvirkning. Jeg lurer virkelig på hvordan jeg skal komme meg videre. Jeg vil ikke stagnere!!! Skulle virkelig ønske jeg kunne finne noe som kunne hjelpe meg. Noen her som har noen ideer?

[tjohei]

Kognitiv terapi krever mye av pasienten, at du jobber med tankene dine og finner nye bedre tanker som ikke gjør deg deprimert. Noen tanker er direkte feie og dem må du rette på. Jeg er enig at samtaleterapi blir mye prat og kan bli litt ullent for oss som liker å vite hva vi skal gjøre. Jeg kunne tenke meg en oppskrift her i livet, men jeg vet jo hvordan jeg burde tenke og føle og oppføre meg, men det er jo bare det at det kan være vanskelig å få kontroll på alt og følelser kan man jo ikke få kontroll på. Tror mange som sliter psykisk sliter med å være i nuet og er for opptatt med å finne ut av ting og skaffe seg kontroll (trygghetssøkende atferd). Andre friske mennsker er mer avslappet og har større tabbekvote enn oss som sliter. Hva med å skaffe deg noen kognitive selvhjelpsbøker? De er konkrete og sier hva du skal gjøre for å få det bedre. Dersom du ønsker en forandring, må du utsette deg for smerte.

[Gjest mitt forslag]

Ja, jeg foreslår et LPkurs. Jeg hadde det som deg, men det var tankene og metoden til Lp som fikk det til å løsne for meg.

[tjohei]

Ja, jeg foreslår et LPkurs. Jeg hadde det som deg, men det var tankene og metoden til Lp som fikk det til å løsne for meg.

Hva er Lp?

[Gjest mitt forslag]

Hva er Lp?

Lightening prosess.

[tunglettlett]

Det er ikke alltid at svaret på livets strabaser nødvendigvis er terapi. Hvis du har gått 5 år i terapi og stort sett har svaret på dine egne spørsmål, kan det kanskje være aktuelt å prøve å stå mer på egne bein, ev trappe ned med lengre intervaller mellom terapitimene? Man kan alltids gå tilbake til terapien hvis det er umulig. Likevel: livet skjer ikke i terapitimene - livet skjer der ute! Går selv i terapi i perioder, med god nytte - og elsker "å klare meg sjølv" i de periodene det funker.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg anbefaler å avslutte/ta en lang pause i terapien i slike tilfeller. Gå ut i det virkelige livet og bruk i praksis det du har lært i terapien. Vellykket terapi betyr ikke at livet går smertefritt, det betyr at en gjennomfører.

Det er akkurat som med veltrente syklister. De fullfører TdF, men du verden hvilke smerter de har.