Borderline???

[Gjest Ny start paa livet]

Jeg er skilt fra min mann etter over 20 aars ekteskap. Det var vanskelig aa vaere gift og enda vanskeligere aa bli skilt fra en mann som jeg tror lider av borderline. Jeg har i alle aar tenkt at det var meg det var noe galt med fordi alle problemer ble tilskrevet et eller annet jeg hadde gjort galt en eller annen gang. Da vi ble skilt, tok dattera vaar farens parti fordi hun var redd han skulle begaa selvmord og fordi han benyttet anledningen til aa fortelle alt jeg hadde gjort galt gjennom hennes oppvekst. Jeg hadde etter hans utsagn, satt henne opp mot ham helt fra hun var liten. Virkeligheten er annerledes fordi jeg hele tiden forsoekte aa vaere den stabile i hennes liv og ogsaa glattet over problemer og ba henne gjoere ting som jeg visste gledet faren (og som han klaget til meg over at hun gjorde galt). La meg komme til mitt spoersmaal. Naa bor dattera vaar med faren og jeg har endelig faatt et normalisert forhold til henne. I forrige uke ble katten vaar syk og faren sluttet aa snakke med sin datter. Hun ringte meg og spurte hva jeg hadde gjort eller sagt som foraarsaket denne reaksjonen. Jeg har heldigvis ikke engang snakket med min ex-mann og har ingen del av skylda i situasjonen. Jeg lurer paa om dette med aa slutte aa snakke med folk i lange perioder er noe som skjer hos bordeline pasienter? I ekteskapet opplevde jeg uker og maaneder med utestenging i form av taushet for ting jeg ikke forstod. Er dette en vanlig reaksjon hos BPD pasienter? Jeg har lest mye paa nettet om BPD og skulle oenske jeg hadde visst dette da jeg var gift. Det hadde nok ikke hjulpet min ex-mann som ikke noen gang kommer til aa innroemme at det er noe galt med ham, men det hadde hjulpet meg til aa ikke ta ting personlig.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

''Jeg lurer paa om dette med aa slutte aa snakke med folk i lange perioder er noe som skjer hos bordeline pasienter?''

Nei, dette er ikke et trekk som er typisk for borderline.