Bestemmer psykiatrien over mitt liv?

[Gjest EUPF58]

Min depresjon kommer og går og er verst rundt juletider.Far og mor døde rundt juletider i 2004.Det er snart 6 år siden og jeg har nå fått det noe på avstand.Jeg kan ikke skade meg selv,da jeg har 2 barn å tenke på.Seroquelle gjør meg nummen,flat og trøtt,jeg sover 10-12 timer i døgnet.Jeg har halvert dosen av cipramil fra 20 til 10 mg da jeg får vondt i hodet om jeg slutter brått.Har brukt CP i ca 5 år opg SQ i ca 2.Har nå sluttet med SQ.Føler at helsevesenet vil kontrollere livet mitt og føler at jeg har det bra om sommeren når solen skinner og jeg kan klippe plenen i bare kortbukse.Med kald cola i kjøleskapet og is i fryseren er sommeren velkommen.

Jeg har avvent meg med et liv i ensomhet og har nå levd alene i ca 18 år.Alt blir en vane og selv sexuallivet dovner bort i nesten ingenting.

Hvem bestemmer at jeg MÅ ta medisiner når jeg føler meg bra uten? Når man har kontroll på miljøet sitt og ikke havner i situasjoner som er angstskapende,trenger jeg heller ikke medisiner mot det! Jeg har en katt jeg er veldig glad i og ett stort fint hus.Har noen biler jeg skal fikse og selge i løpet av sommeren.

Når livet som uføretrygdet er fint,hvorfor må da psykiatrien blande seg bort i livet mitt? Jeg har en meget dyktig fastlege jeg går til hver mnd.Har fått medisiner mot høyt blodtrykk.

[Gjest høstløv]

''Hvem bestemmer at jeg MÅ ta medisiner når jeg føler meg bra uten?''

Det er sikkert fordi medisinene du tar er virksomme mot dine sykdommer at du føler at du har et bra liv.

Det er hyggelig at du føler at du mestrer livet, og at du kan glede deg over det.

:-)

[serenity777]

det som er bakdelen er att man kan føle seg vel i uker før man blir dårlig, dersom man slutter med medisiner.

[Gjest Istapp]

Det er du som bestemmer i livet ditt,men skjønner at et kan oppfattes som om de bestemmer. Jeg ville bare vekk fra psykiatrien,kom meg vekk. Når jeg ser tilbake,ser jeg at de bare hadde gode intensjoner.

[Gjest Nerda]

Jeg skjønner jo tankegangen din. Du er antagelig ikke på noen tvangsparagraf, og således kan ingen gi deg medisiner mot din vilje.

Men jeg ville tenkt meg veldig grundig om før jeg la medisinene på hylla. De vil deg vel, de skal ikke styre livet ditt. Når du føler på slikt er det best å ta det opp i stedet for å gremmes i ensomhet.

Medisiner har bivirkeninger dessverre. Noen som er til å leve med, og andre mer alvorlige. Jeg bruker Seroquel selv, og jeg vet hvor psyk jeg kan bli uten. Jeg blir trøtt av det, men jeg vil heller være litt treig enn manisk og risikere en grensepsykotisk episode igjen. Under en depressiv periode trappet jeg på egenhånd ned et medikament. Noe jeg ALDRI skulle gjort, det var pang i kjellergulvet. Medisiner er noe herk, men mange av oss klarer oss ikke uten - det er en kompromissløsning som mange må ty til for å fungere greit i hverdagen.

Det er imidlertid mitt syn på medisinbruk. Jeg er åpen for at det ikke er riktig for alle. Imidlertid fraråder jeg virkelig på det sterkeste å trappe ned på egenhånd selv om du måtte ha lest alt mulig om disse medisinene. Det må gjøres i samråd med en lege, og jeg mener fastlegen din kan støtte deg der om det er han du føler deg mest på nett med.

[Gjest EUPF58]

''Hvem bestemmer at jeg MÅ ta medisiner når jeg føler meg bra uten?''

Det er sikkert fordi medisinene du tar er virksomme mot dine sykdommer at du føler at du har et bra liv.

Det er hyggelig at du føler at du mestrer livet, og at du kan glede deg over det.

:-)

Jeg fortsetter uten SQ men med redusert CP 1-2 uker til.Merker jeg noen forverring av sykdom,har jeg forbruk for 30 dager liggende.

Det er noe herk å ligge på sofaen og snorke når man kan ligge ute og høre på fuglekvitter og kjenne sola varme.Livet er i alle fall på 70 på en skala fra 0-100.

Jeg skal også på sikt kutte ut skrekkfilmer,de hjelper jo ikke hvis man har anlegg for angst

Gleder meg til å klippe gresset den 18 mai.

Mann 51.