17.mai - fin angsttrening!

[Gjest ikke så verst heller?]

Jeg har ikke vært helt på topp, sånn psykisk ei god stund. Tror at menneskene er ute etter meg og at jeg er helt "gjennomsiktig."

Jeg bestemte meg for at ut skulle jeg idag- uansett form. Og slik ble det. Jeg tok på meg klær, "maska" og 15 mg truxal + en sobril i bilen i tilfelle...

Å nærme seg en stor folkemengde når man føler seg så hudløs er egentlig ganske grusomt. Jeg har alltid fått høre at jeg er sta og denne staheten snudde jeg imot meg selv idag. Jeg kaldsvettet, pulsen dundret, jeg så alle mørke øynene imot meg, jeg var svimmel...altså de fleste symptomer på angst...

Jeg presset meg til å være der, traff heldigvis en god venninne. Fikk sett toget, spist litt og frøset litt før det hele var over.

Nå er jeg veldig sliten, men jeg ser at ting nytter. Ikke pokker om denne angsten skal få stoppe meg.

Om det var helt bra vet jeg ikke? Jeg tenker enda på de mørke blikkene som kommer etter meg og jeg føler at folk hater meg. Men truxalen gjør ihvertfall at jeg ser at dette sannsynligvis er et resultat av opplevelser og fortid.

Nå skal jeg legge igjen fortiden igjen (tror jeg skal greie det nå), og kun tenke på dagen idag og framtiden. Den ligger jo ubrukt og fin der fremme :-).

Vel...bare noen tanker jeg gjør meg etter denne store dagen

[ariadne]

Hurra for deg!

[tusseline]

Så bra

[Gjest ikke så verst heller]

Hurra for deg!

Takk, vet jo ikke om jeg greier dette så bra flere ganger. Men jeg håper og tror at jeg lærer noe hver gang jeg presser meg selv sånn på "trynet." En gang må jeg da bli bedre?

Det har ikke hjulpet noe å trekke seg unna det jeg er redd for ihvertfall. Da blir jeg verre.

[Gjest ikke så verst heller]

Så bra

:-). Takk. Vondt skal vondt fordrive, sies det :-). I tillegg tror jeg på det å "legge igjen" tidligere erfaringer. Hver dag er jo ny, og man kan jo umulig oppleve samme situasjonen akkurat likedan to ganger?

[Gjest easyupdown]

Om du sliter med angst er slike settinger og andre sosiale settinger helt greit å utsette seg for. Det kan være ubehagelig, men du erfarer at du ikke dauer av angst og at det er angsten som er ubehagelig og ikke folka. Den erfaringen må en da prøve å dra nytte av.. Personlig har jeg tidligere vært redd for å snakke i forsamlinger, men med litt øvelse så har jeg faktisk fått litt sansen for det selv om jeg tidligere var våt av svette i henda bare ved tanken.

Jeg syns ikke det er noe lurt å utsette seg for store folkemengder og kaos som det ofte kan være 17-mai om en er nærme en psykose, da er det bedre å skjerme seg til en blir bedre.

[Axcia]

Dette høres bra ut (uten at jeg kan faget)! :-)

''Nå skal jeg legge igjen fortiden igjen (tror jeg skal greie det nå), og kun tenke på dagen idag og framtiden. Den ligger jo ubrukt og fin der fremme :-). ''

Positive tanker er gull! :-)

[tusseline]

:-). Takk. Vondt skal vondt fordrive, sies det :-). I tillegg tror jeg på det å "legge igjen" tidligere erfaringer. Hver dag er jo ny, og man kan jo umulig oppleve samme situasjonen akkurat likedan to ganger?

Jeg tror det at man gjør de vanskelige tingene - og opplever at man klarer det, gjør at man etterhvert får lagret positive opplevelser om situasjonen - som igjen fører til at de blir mindre vanskelige osv.

[Gjest solfryd]

''Å nærme seg en stor folkemengde når man føler seg så hudløs er egentlig ganske grusomt.''

Ja, det er det. Men av en eller annen grunn føler jeg meg mer hudløs i dag. Dagen i går gikk fint den, men i dag føler jeg meg redd fordi jeg turde.

Det å tenke på at jeg i går valset rundt i byen, "naken" og eksponert for alle, er grusomt. Reaksjonen på denne eksponeringa har kommet i dag.

Men ellers et godt tips til neste gang: Avtal med ei venninne i forkant, sånn at du ikke behøver å stå alene å f.eks. se barnetoget. Det gjorde jeg, og det hjelper mye på angsten og selvtilliten å ha noen der.

[Gjest flink er du!!!]

Takk, vet jo ikke om jeg greier dette så bra flere ganger. Men jeg håper og tror at jeg lærer noe hver gang jeg presser meg selv sånn på "trynet." En gang må jeg da bli bedre?

Det har ikke hjulpet noe å trekke seg unna det jeg er redd for ihvertfall. Da blir jeg verre.

du forkjener ROS og svar fra NHD

[Gjest ikke så verst heller?]

''Å nærme seg en stor folkemengde når man føler seg så hudløs er egentlig ganske grusomt.''

Ja, det er det. Men av en eller annen grunn føler jeg meg mer hudløs i dag. Dagen i går gikk fint den, men i dag føler jeg meg redd fordi jeg turde.

Det å tenke på at jeg i går valset rundt i byen, "naken" og eksponert for alle, er grusomt. Reaksjonen på denne eksponeringa har kommet i dag.

Men ellers et godt tips til neste gang: Avtal med ei venninne i forkant, sånn at du ikke behøver å stå alene å f.eks. se barnetoget. Det gjorde jeg, og det hjelper mye på angsten og selvtilliten å ha noen der.

Tusen takk for råd :-).

Jeg også har hatt det ille idag. Repeterer gang etter gang i hodet mitt alle som SÅ og studerte meg i går. Lager meg forestillinger om hva de tenker om meg. Tror jeg må spise mere medisiner, dette er ubehagelig.

[Gjest ikke så verst heller]

Dette høres bra ut (uten at jeg kan faget)! :-)

''Nå skal jeg legge igjen fortiden igjen (tror jeg skal greie det nå), og kun tenke på dagen idag og framtiden. Den ligger jo ubrukt og fin der fremme :-). ''

Positive tanker er gull! :-)

Ja, må bare prøve og tenke postivt, ikke så enkelt i svingene, men det har kanskje noe med instilling å gjøre også?

[Gjest ikke så verst heller]

Om du sliter med angst er slike settinger og andre sosiale settinger helt greit å utsette seg for. Det kan være ubehagelig, men du erfarer at du ikke dauer av angst og at det er angsten som er ubehagelig og ikke folka. Den erfaringen må en da prøve å dra nytte av.. Personlig har jeg tidligere vært redd for å snakke i forsamlinger, men med litt øvelse så har jeg faktisk fått litt sansen for det selv om jeg tidligere var våt av svette i henda bare ved tanken.

Jeg syns ikke det er noe lurt å utsette seg for store folkemengder og kaos som det ofte kan være 17-mai om en er nærme en psykose, da er det bedre å skjerme seg til en blir bedre.

Jeg vet ikke helt om jeg har godt av sånn settinger. Blir ofte verre etterpå, selv om jeg jubler over å ha greid å gjøre ting. Medisiner i kombinasjon med eksponering er kanskje det beste for meg :-)

[Gjest ikke så verst heller]

du forkjener ROS og svar fra NHD

Hehe :-)