Bør jeg skjule arrene?

[Gjest sol idag]

Jeg hadde en periode for noen år tilbake hvor jeg var så psykisk nede at jeg kuttet meg på den ene underarmen. Nå er arrene hvite og synes ikke så veldig godt. Men de er nå engang der.

Synes dere jeg kan gå i kortermede skjorter, bluser? Eller bør jeg skjule dette resten av livet?

Må legge til at jeg har gått i t-skjorter tidligere og prøvd å gjemme underarmen. Tror at andre kan se dette likevel. Av og til må jo også jeg løfte armen :-), på butikken f.eks.

Jeg er ikke stolt av hva jeg gjorde, men den gangen hadde jeg det så vondt at alternativet ville vært å ta livet av meg. Dette er et avsluttet kapittel i livet mitt som jeg aldri kan gjøre om igjen. Jeg må bare prøve å gjøre det beste ut av det. Hva synes dere?

[cathlin]

Ja, gjør det beste ut av det. De fleste har ting med kroppen de ikke er fornøyde med.

[Gjest Fioletta]

Nei, det syns jeg faktisk ikke at du skal gjøre!

[Gjest Vi ser dem vel best selv]

Jeg har aldri skjult mine, og trodd som så at dette må da "alle andre" ha lagt merke til og spekulert over.

Men det viser seg, dersom det kommer frem på noe tidspunkt, at ingen har lagt merke til det overhodet.

[Angustia]

Vis armene og nyt sola!

Min erfaring fra både jobbsituasjon og privat er at de som skjuler armene pga sjølskading eller sprøytearr, lider unødvendig.

De har komplekser, bader ikke offentlig og bruker i det hele tatt masse energi på å unngå hyggelige og "normale" settinger.

Tror de færreste av "oss andre" legger merke til det, og om så var: Det er ikke noe å skamme seg over! I dittt tilfelle er det dessuten et tilbakelagt stadium, og vi har alle vårt...

Prøv å godta deg sjøl slik du er. Arrene blir nok aldri borte - verken fysisk eller evt psykisk - men prøv å fokusere på ditt "nye" liv og å nyte dette til fulle uten skamfølelse og unnamanøvringer!

Lykke til :-)

[Gjest Nerda]

Ja, gjør det beste ut av det. De fleste har ting med kroppen de ikke er fornøyde med.

Dette var en interessant tråd, har litt samme problemet som trådstarter. I år er jeg redd for å gå i korte ermer fordi jeg hadde en psyk periode i fjor som medførte noen stygge kutt både her og der. Før de arrene som kom på høyre underarm (de er fortsatt rosa, og fortykket) kunne jeg si at det var fortid... Men man vet aldri dessverre, for min del. MEN i fjor klarte jeg etter årevis i lange ermer å kaste maska. Min venstre underarm er full av opphøyde og stygge arr, men de er helt hvite. Folk tror det er en brannskade.

Jeg har tenkt at folk gjerne har nok med seg selv, og jeg tror det stemmer. Selvskading er dessverre alt for vanlig, som regel er det relatert til psykdom. Og man har faktisk rett til å være syke enten på den ene eller den andre måten. Samtidig er jeg ikke den som mener at man skal gå rundt som om selvskader står printa i panna på en. Så lenge man går i naturlige korte ermer og ikke prøver å skjule alt med en masse armbånd og slikt... Ser jeg det, så tenker jeg at her er det en som skjuler noe. Jeg tror det beste en kan gjøre når det er fortid og man ikke har iøynefallende arr er å slappe av, være litt fandenivoldsk og være seg selv.

Jeg regner ellers med at dere over ikke har problemer med selvskading - derfor var det interessant å lese hvordan dere tenker rundt folk med arr.

[Angustia]

Dette var en interessant tråd, har litt samme problemet som trådstarter. I år er jeg redd for å gå i korte ermer fordi jeg hadde en psyk periode i fjor som medførte noen stygge kutt både her og der. Før de arrene som kom på høyre underarm (de er fortsatt rosa, og fortykket) kunne jeg si at det var fortid... Men man vet aldri dessverre, for min del. MEN i fjor klarte jeg etter årevis i lange ermer å kaste maska. Min venstre underarm er full av opphøyde og stygge arr, men de er helt hvite. Folk tror det er en brannskade.

Jeg har tenkt at folk gjerne har nok med seg selv, og jeg tror det stemmer. Selvskading er dessverre alt for vanlig, som regel er det relatert til psykdom. Og man har faktisk rett til å være syke enten på den ene eller den andre måten. Samtidig er jeg ikke den som mener at man skal gå rundt som om selvskader står printa i panna på en. Så lenge man går i naturlige korte ermer og ikke prøver å skjule alt med en masse armbånd og slikt... Ser jeg det, så tenker jeg at her er det en som skjuler noe. Jeg tror det beste en kan gjøre når det er fortid og man ikke har iøynefallende arr er å slappe av, være litt fandenivoldsk og være seg selv.

Jeg regner ellers med at dere over ikke har problemer med selvskading - derfor var det interessant å lese hvordan dere tenker rundt folk med arr.

''Så lenge man går i naturlige korte ermer og ikke prøver å skjule alt med en masse armbånd og slikt... Ser jeg det, så tenker jeg at her er det en som skjuler noe. Jeg tror det beste en kan gjøre når det er fortid og man ikke har iøynefallende arr er å slappe av, være litt fandenivoldsk og være seg selv.''

Så enig! Og det tror jeg de fleste tenker - det blr mer påfallende med opplagte forsøk på å skjule ting, enn det motsatte.

Om noen skulle mistenke / skjønne noe for så å fordømme det, får stå for deres regning..

[Gjest runa ulla]

hvis det bare er noen hvite arr på ene underarmen er det vel ikke noe krise.

hadde vært noe annet om det var masse rosa tykke arr oppetter over og underarm på begge sider

[Angustia]

hvis det bare er noen hvite arr på ene underarmen er det vel ikke noe krise.

hadde vært noe annet om det var masse rosa tykke arr oppetter over og underarm på begge sider

''hvis det bare er noen hvite arr på ene underarmen er det vel ikke noe krise.

hadde vært noe annet om det var masse rosa tykke arr oppetter over og underarm på begge sider''

Hvorfor det?

Det viktigste er at "sol i dag" og alle h*ns likesinna kan nyte sol, klær, nakenhet osv.

Dernest er jeg overbevist om at de fleste enten ikke legger merke til det, og/eller tenker at dette er et menneske som har blitt skada på en eller annen måte, men ikke tillegger det vekt i samvær med vedkommende.

Vi veit dessuten så mye om disse temaene i dag at de færreste lar seg sjokkere. Blir noen sjokkert, har de ikke min medfølelse!

[Gjest runa i ulla]

''hvis det bare er noen hvite arr på ene underarmen er det vel ikke noe krise.

hadde vært noe annet om det var masse rosa tykke arr oppetter over og underarm på begge sider''

Hvorfor det?

Det viktigste er at "sol i dag" og alle h*ns likesinna kan nyte sol, klær, nakenhet osv.

Dernest er jeg overbevist om at de fleste enten ikke legger merke til det, og/eller tenker at dette er et menneske som har blitt skada på en eller annen måte, men ikke tillegger det vekt i samvær med vedkommende.

Vi veit dessuten så mye om disse temaene i dag at de færreste lar seg sjokkere. Blir noen sjokkert, har de ikke min medfølelse!

De legger merke til det når arrene er godt synlige, jeg har fått utrolig mye kommentarer fra fremmede, og derfor lært meg å skjule dem.

ingen grunn til å stigmatisere seg selv unødig.

[Gjest runa i ulla]

De legger merke til det når arrene er godt synlige, jeg har fått utrolig mye kommentarer fra fremmede, og derfor lært meg å skjule dem.

ingen grunn til å stigmatisere seg selv unødig.

men hvis man absolutt har trang til å bli sett på som en oppmerksomhetshore, så for all del.. det er fritt land..

men jeg har også hørt kommentarer folk har fått bak ryggen sin, folk som ikke skjuler det, og det er ikke akkurat det en vil høre om seg selv, folk slenger rundt..

og er heller ikke så koselig å høre at man "drikker blod" når man er på kiosken av den ansatte

men en dag, når årene har gått, vil slike arr bli hvite de også, evt man kan få laser og fremskynde den prosessen, og da vil ikke slike arr bli så skrikende og massive, og da kan man i enkelte tilfeller om det er sol dra opp ermene. selv gjør jeg det kun på stranda.

[Gjest Nerda]

''Så lenge man går i naturlige korte ermer og ikke prøver å skjule alt med en masse armbånd og slikt... Ser jeg det, så tenker jeg at her er det en som skjuler noe. Jeg tror det beste en kan gjøre når det er fortid og man ikke har iøynefallende arr er å slappe av, være litt fandenivoldsk og være seg selv.''

Så enig! Og det tror jeg de fleste tenker - det blr mer påfallende med opplagte forsøk på å skjule ting, enn det motsatte.

Om noen skulle mistenke / skjønne noe for så å fordømme det, får stå for deres regning..

Støttes! Jeg tror nok mange skjønner mer enn man tror når man stadig går med lange ermer, og stresser ekstra for å finne klær med det.

Holdningen jeg er mest redd for å møte selv er at "hun kutter for oppmerksomhet fordi hun ikke dekker seg til." Slik er det ikke. Noen tror selvskading er et rop etter oppmerksomhet fortsatt dessverre. Det gjelder nok noen - ingen regel uten unntak, men de fleste jeg kjenner med dette problemet sliter i det skjulte. Husker bare meg selv i tenåra. Da visste jeg ikke at selvskading var et ord en gang, og da jeg hørte det ble det koblet til at man gjorde det for oppmerksomhet. Det ble jo helt rart, for jeg dusjet ikke med de andre jentene etter gymen pga arr og sår. Gikk på et eget toalett hvor jeg vasket meg og skiftet. Dusjen ventet til jeg kom hjem. Det er sykt hvor lang tid det har tatt før forskere har fått opp øynene og nå legger de riktige grunnene til at folk skader seg synlige for offentligheten.

Nei... Innerst inne tenker jeg at de som føler seg ukomfortable ved synet av arr eller har teite holdinger - så får det være deres barnslige problem.

[Angustia]

De legger merke til det når arrene er godt synlige, jeg har fått utrolig mye kommentarer fra fremmede, og derfor lært meg å skjule dem.

ingen grunn til å stigmatisere seg selv unødig.

''De legger merke til det når arrene er godt synlige, jeg har fått utrolig mye kommentarer fra fremmede, og derfor lært meg å skjule dem.

ingen grunn til å stigmatisere seg selv unødig.''

''men hvis man absolutt har trang til å bli sett på som en oppmerksomhetshore, så for all del.. det er fritt land..

men jeg har også hørt kommentarer folk har fått bak ryggen sin, folk som ikke skjuler det, og det er ikke akkurat det en vil høre om seg selv, folk slenger rundt..

og er heller ikke så koselig å høre at man "drikker blod" når man er på kiosken av den ansatte''

Leit å høre om dine erfaringer, og du er sikkert ikke aleine om negative opplevelser :-(

Vil likevel understreke at jeg blant mine kolleger, venner eller omgangskrets aldri har opplevd slike fordommer.

Heldigvis fins det også mye informasjon, litteratur og åpenhet rundt temaet.

"Oppmerksomhetshore" er ditt svært sterke ord; håper inderlig ikke at du meiner det...

[Gjest arrete]

Jeg har arr. Tok mange, mange år før jeg sluttet å dekke dem til. Det som overrasket meg veldig var at veldig få koblet det til selvskading. Det er mye og da blir det på en måte naturlig å kommentere det (denne formuleringen blir det sikkert flisespikking av, men kommer ikke på noe bedre i farta). De fleste spør hvordan jeg har fått så mange arr. Det varierer hva jeg svarer avhengig av hvem ssom spør, men som regel sier jeg at det bare er en gammel skade og så snakker vi ikke noe mer om det. Jeg synes egentlig det er verre når folk ikke spør. For arrene er i øyenfallende utildekket, jeg tenker at de som ikke spør er de som skjønner hva slags arr det er.

Man er jo ulike i forhold til hvordan sår gror. Mine arr blir veldig opphøyde og store, fremdeles ikke blitt hvite selv om det er veldig mange år siden jeg selvskadet. Jeg forsøkte laser i dyre dommer. Resultatet var at arrene ble enda rødere igjen og så nye ut - altså verre enn før laser. Og jeg gjorde det hos en anerkjent laserklinikk. Vet ikke om jeg har veldig spesiell hud eller om dette gjelder for flere. Jeg snakket med laserklinikken flere ganger før jeg besluttet meg for å gjøre det. De anbefalte laser etter å ha sett nøye på arrene mine og dannet seg et bilde av min arrdannelse. Jeg er blitt veldig skeptisk - dette var en dyr og anerkjent laserklinikk. Når jeg googlet selvskading og laser var de første treff - hadde "spesialisert" seg på selvskading.

[Angustia]

Jeg har arr. Tok mange, mange år før jeg sluttet å dekke dem til. Det som overrasket meg veldig var at veldig få koblet det til selvskading. Det er mye og da blir det på en måte naturlig å kommentere det (denne formuleringen blir det sikkert flisespikking av, men kommer ikke på noe bedre i farta). De fleste spør hvordan jeg har fått så mange arr. Det varierer hva jeg svarer avhengig av hvem ssom spør, men som regel sier jeg at det bare er en gammel skade og så snakker vi ikke noe mer om det. Jeg synes egentlig det er verre når folk ikke spør. For arrene er i øyenfallende utildekket, jeg tenker at de som ikke spør er de som skjønner hva slags arr det er.

Man er jo ulike i forhold til hvordan sår gror. Mine arr blir veldig opphøyde og store, fremdeles ikke blitt hvite selv om det er veldig mange år siden jeg selvskadet. Jeg forsøkte laser i dyre dommer. Resultatet var at arrene ble enda rødere igjen og så nye ut - altså verre enn før laser. Og jeg gjorde det hos en anerkjent laserklinikk. Vet ikke om jeg har veldig spesiell hud eller om dette gjelder for flere. Jeg snakket med laserklinikken flere ganger før jeg besluttet meg for å gjøre det. De anbefalte laser etter å ha sett nøye på arrene mine og dannet seg et bilde av min arrdannelse. Jeg er blitt veldig skeptisk - dette var en dyr og anerkjent laserklinikk. Når jeg googlet selvskading og laser var de første treff - hadde "spesialisert" seg på selvskading.

''Det varierer hva jeg svarer avhengig av hvem ssom spør, men som regel sier jeg at det bare er en gammel skade og så snakker vi ikke noe mer om det. Jeg synes egentlig det er verre når folk ikke spør.''

Flott :-)

Uten sammenlikning forøvrig minner det meg om min eldste datter som i en alder av 10 år hadde en komplisert blindtarmoperasjon med påfølgende stygt arr. Ho hadde "vanlige" arr på albuer og knær fra før, men syntes dette arret var ille..

Jeg hadde stygge arr fra diverse operasjoner og hendelser (som de fleste andre) og sa: "Det går fint, det viser bare at du har levd" eller noe i den dur.

Dattera på 10 år repliserer: "Ja, men det er urettferdig at jeg har levd så mye så fort!!!"

[Gjest arrete]

''Det varierer hva jeg svarer avhengig av hvem ssom spør, men som regel sier jeg at det bare er en gammel skade og så snakker vi ikke noe mer om det. Jeg synes egentlig det er verre når folk ikke spør.''

Flott :-)

Uten sammenlikning forøvrig minner det meg om min eldste datter som i en alder av 10 år hadde en komplisert blindtarmoperasjon med påfølgende stygt arr. Ho hadde "vanlige" arr på albuer og knær fra før, men syntes dette arret var ille..

Jeg hadde stygge arr fra diverse operasjoner og hendelser (som de fleste andre) og sa: "Det går fint, det viser bare at du har levd" eller noe i den dur.

Dattera på 10 år repliserer: "Ja, men det er urettferdig at jeg har levd så mye så fort!!!"

''Dattera på 10 år repliserer: "Ja, men det er urettferdig at jeg har levd så mye så fort!!!"

Fantastisk!!

[Gjest runa i ulla]

''De legger merke til det når arrene er godt synlige, jeg har fått utrolig mye kommentarer fra fremmede, og derfor lært meg å skjule dem.

ingen grunn til å stigmatisere seg selv unødig.''

''men hvis man absolutt har trang til å bli sett på som en oppmerksomhetshore, så for all del.. det er fritt land..

men jeg har også hørt kommentarer folk har fått bak ryggen sin, folk som ikke skjuler det, og det er ikke akkurat det en vil høre om seg selv, folk slenger rundt..

og er heller ikke så koselig å høre at man "drikker blod" når man er på kiosken av den ansatte''

Leit å høre om dine erfaringer, og du er sikkert ikke aleine om negative opplevelser :-(

Vil likevel understreke at jeg blant mine kolleger, venner eller omgangskrets aldri har opplevd slike fordommer.

Heldigvis fins det også mye informasjon, litteratur og åpenhet rundt temaet.

"Oppmerksomhetshore" er ditt svært sterke ord; håper inderlig ikke at du meiner det...

Jeg mener ikke det, men det er slike ord folk omtaler andre som har kuttet seg og viser det frem, som.

don't shoot the messenger liksom ikke at du gjorde det altså.

folk er generelt veldig lei av folk som skal presse sine vansker på andre på denne måten.

det har blitt litt for utbredt kan du si.

[Gjest runa i ulla]

Jeg har arr. Tok mange, mange år før jeg sluttet å dekke dem til. Det som overrasket meg veldig var at veldig få koblet det til selvskading. Det er mye og da blir det på en måte naturlig å kommentere det (denne formuleringen blir det sikkert flisespikking av, men kommer ikke på noe bedre i farta). De fleste spør hvordan jeg har fått så mange arr. Det varierer hva jeg svarer avhengig av hvem ssom spør, men som regel sier jeg at det bare er en gammel skade og så snakker vi ikke noe mer om det. Jeg synes egentlig det er verre når folk ikke spør. For arrene er i øyenfallende utildekket, jeg tenker at de som ikke spør er de som skjønner hva slags arr det er.

Man er jo ulike i forhold til hvordan sår gror. Mine arr blir veldig opphøyde og store, fremdeles ikke blitt hvite selv om det er veldig mange år siden jeg selvskadet. Jeg forsøkte laser i dyre dommer. Resultatet var at arrene ble enda rødere igjen og så nye ut - altså verre enn før laser. Og jeg gjorde det hos en anerkjent laserklinikk. Vet ikke om jeg har veldig spesiell hud eller om dette gjelder for flere. Jeg snakket med laserklinikken flere ganger før jeg besluttet meg for å gjøre det. De anbefalte laser etter å ha sett nøye på arrene mine og dannet seg et bilde av min arrdannelse. Jeg er blitt veldig skeptisk - dette var en dyr og anerkjent laserklinikk. Når jeg googlet selvskading og laser var de første treff - hadde "spesialisert" seg på selvskading.

Laser var dyrt for deg?

Jeg fikk laser behandlet GRATIS på offentlig sykehus, og da var de blå rett etterpå, for såå bli hvite.

syns det er fryktelig trist at du har blitt lurt til å bruke dyre lommer på noe man får dekket i det offentlige helsevesen...

[Angustia]

Jeg mener ikke det, men det er slike ord folk omtaler andre som har kuttet seg og viser det frem, som.

don't shoot the messenger liksom ikke at du gjorde det altså.

folk er generelt veldig lei av folk som skal presse sine vansker på andre på denne måten.

det har blitt litt for utbredt kan du si.

''Jeg mener ikke det, men det er slike ord folk omtaler andre som har kuttet seg og viser det frem, som.

don't shoot the messenger liksom ikke at du gjorde det altså.

folk er generelt veldig lei av folk som skal presse sine vansker på andre på denne måten. det har blitt litt for utbredt kan du si''

Som sagt kan jeg ikke skjønne det, men forstår hva du sier (håper jeg)..

Heldigvis har jeg aldri opplevd dette, og jeg veit at barna mine og mine nærmeste ville forsvart deg - uten å virke hoverende, håper jeg igjen :-)

[Gjest arrete]

Laser var dyrt for deg?

Jeg fikk laser behandlet GRATIS på offentlig sykehus, og da var de blå rett etterpå, for såå bli hvite.

syns det er fryktelig trist at du har blitt lurt til å bruke dyre lommer på noe man får dekket i det offentlige helsevesen...

Jeg prøvde først sykehus, men da var alternativet å kutte dem opp å så sy. Har mange arr som burde vært sydd, men jeg fortalte det aldri til noen. De verste har jeg sydd selv.

Fikk beskjed om at selvpåførte arr fikk man ikke dekket. Brukte nærmere 3000!!

Er veldig interessert i å sjekke ut muligheten å gjøre det et slikt sted - det hadde jo virkelig vært drømmen at de blir mindre synlige. Men det blir kanskje fare for å bli gjenkjent dersom du forteller for mye om det?