Å slite eller ikke slite

[Gjest Tenker for mye]

Er ufør,har tenkt lenge på å komme igang med noe. Blir visst med tenkingen. Tok det opp med legen,som la ut om at å være ufør ikke er bra,at jeg gjør samfunnet en tjeneste ved å jobbe.,at jeg mottar lønn fra samfunnet...

Vet om flere som er bedre fungerende enn meg som er ufør,har trodd plagene mine nå var fysiske. Legen sa "Du som sliter psykisk,disse plagene kan være psykisk". Kan man slite psykisk uten å vite det? Burde ikke nevt diagnosene mine,men det ble spurt om. Virker som om alt blir psykisk da,hvis man har psykiske diagnoser.

Er ikke det rart?

"Jeg har ikke psykiske problemer jeg nå",sa jeg til legen. Legen sendte meg et underlig blikk,burde aldri ha nevnt det! Vil virkelig begynne med noe,men...

Har tenkt jeg er ferdig med psykiske lidelser,er lei av det. Overbeviser meg selv om at alt er bra,det er faktisk ganske bra. Er det dumt å si "jeg sliter ikke psykisk"?

Tenkte på det etterpå,er vel de som ikke innrømmer det som er sykest?

Ser at "normale" folk sliter også,det er vel menneskelig det?

Livet går opp og ned,eller hva?

Blir sliten av alle disse tankene.

[cathlin]

Man kan slite psykisk uten å vite det.

Det er ikke dumt å si at man sliter psykisk.

Tenker ikke at det er en sammenheng mellom å ikke innrømme det og sykdomsgrad, men enkelte kan jo ha varierende grad av innsikt. Og ellers, ja, mennesker sliter og livet går opp og ned for de fleste, også for de med psykiske lidelser. Og selv om man har en psykisk lidelse betyr ikke det at man trenger å identifisere livet etter den.

Ellers virker det på meg som at du tenker mye på dette. Kanskje du skulle begynne i det små med å komme i gang med noe hvis du har lyst og har ambisjoner. Grav litt i hagen eller noe sånt;-) Det er konkret.

[Gjest Tenker for mye]

Man kan slite psykisk uten å vite det.

Det er ikke dumt å si at man sliter psykisk.

Tenker ikke at det er en sammenheng mellom å ikke innrømme det og sykdomsgrad, men enkelte kan jo ha varierende grad av innsikt. Og ellers, ja, mennesker sliter og livet går opp og ned for de fleste, også for de med psykiske lidelser. Og selv om man har en psykisk lidelse betyr ikke det at man trenger å identifisere livet etter den.

Ellers virker det på meg som at du tenker mye på dette. Kanskje du skulle begynne i det små med å komme i gang med noe hvis du har lyst og har ambisjoner. Grav litt i hagen eller noe sånt;-) Det er konkret.

Eks.psykologen min sa jeg måtte konsentere meg om hverdagen,klare den...det virket uoppnåelig for meg. Men klarer det nå,å være mor og det som følger med,husarbeid osv.

Neste skritt for meg er utdannelse, blir utrolig stressa av å tenke på det. Men jeg vil overvinne disse forbaska psykiske tingene,kanskje det ikke er over likevel..

Skulle aldri gått til lege,liker ikke spørsmålene om diagnoser. Når jeg var på GU virker hun kaldt,nå var hun så grei og ville prate mye,stille spørsmål...liker det ikke. Kommer ikke til å gå dit mer.

[cathlin]

Eks.psykologen min sa jeg måtte konsentere meg om hverdagen,klare den...det virket uoppnåelig for meg. Men klarer det nå,å være mor og det som følger med,husarbeid osv.

Neste skritt for meg er utdannelse, blir utrolig stressa av å tenke på det. Men jeg vil overvinne disse forbaska psykiske tingene,kanskje det ikke er over likevel..

Skulle aldri gått til lege,liker ikke spørsmålene om diagnoser. Når jeg var på GU virker hun kaldt,nå var hun så grei og ville prate mye,stille spørsmål...liker det ikke. Kommer ikke til å gå dit mer.

Jeg har på følelsen av at du gaper høyt når du tenker utdannelse. Det er et stort skritt fra å klare hverdagen til å studere fulltid i flere år.

Nå vet jeg ikke hva du har lyst til å studere, men hva med å starte med et kortvarig kurs? Jeg ville også snakket med psykologen om dette.

[Gjest Tenker for mye]

Jeg har på følelsen av at du gaper høyt når du tenker utdannelse. Det er et stort skritt fra å klare hverdagen til å studere fulltid i flere år.

Nå vet jeg ikke hva du har lyst til å studere, men hva med å starte med et kortvarig kurs? Jeg ville også snakket med psykologen om dette.

Det er et fremtidshåp,men et stort skritt. Har lyst å vise skeptikerene at det går,at man kan komme seg opp og videre i livet. Enkelte blir målløse når jeg nevner utdannelse,det er sårt. De har ikke tro på meg!

Jeg har ikke psykolog lenger,er jo frisk,jaja prøver å være det. Og jeg ser jo at andre folk sliter også,selv om de er friske. Følte meg mest syk når jeg hadde psykolog,ble fortalt om alle mine begrensninger. Har kommet meg fremover på egenhånd,har virkelig lyst videre.

Får se etter noen kurs,og se hvordan det går først. Sikkert lurt det.

[cathlin]

Det er et fremtidshåp,men et stort skritt. Har lyst å vise skeptikerene at det går,at man kan komme seg opp og videre i livet. Enkelte blir målløse når jeg nevner utdannelse,det er sårt. De har ikke tro på meg!

Jeg har ikke psykolog lenger,er jo frisk,jaja prøver å være det. Og jeg ser jo at andre folk sliter også,selv om de er friske. Følte meg mest syk når jeg hadde psykolog,ble fortalt om alle mine begrensninger. Har kommet meg fremover på egenhånd,har virkelig lyst videre.

Får se etter noen kurs,og se hvordan det går først. Sikkert lurt det.

Du må ha all mulig lykke til hva du enn finner på:-)

[Gjest Tenker for mye]

Du må ha all mulig lykke til hva du enn finner på:-)

Tusen takk :-)

Prøver å la være å tenke så mye.