Er jeg frisk?

[Gjest EUPF58 eller frisk?]

I år 2000 ble jeg syk,jeg fikk en akutt depresjon og gråt såpass mye på jobben at jeg måtte slutte.Jeg hadde mistet kontakten med barna pga av en dårlig barnefordelingssak etter skillsmisse.

Etter år med medisiner,mye søvn og gode terapauter føler jeg meg frisk.Jeg har sluttet helt med medisiner,men sover 7-8 timer om natten og tar en times middagslur.Jeg har hatt mange diagnoser,

og har hele tiden lurt på om en eller flere kunne vært feil.Jeg har hatt Depresjon,Bipolar lidelse,EUPF og nå nylig muligens Dystymi.

Hvor lenge kan man gå uten medisiner og forvente at sykdommen kommer tilbake om man virkelig er syk? Jeg er utadvendt og blir ofte kvitt mine frustrasjoner med en eller flere telefonsamtaler.Hvis jeg selv mener at jeg er frisk,er jeg da frisk,eller har jeg dårlig innsikt i min egen sykdom? Forstår selv at jeg må slutte å se på skrekkfilmer for å bli 100% bra.Jeg var aldri syk i ungdommen,men hadde ett nervesamenbrudd i 15-16 års alder.Jeg konkluderer da med at jeg har vært syk i 10 år,og vil da leve som om jeg var frisk til det motsatte er bevist.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Å være frisk innebærer også å kunne være i jobb. Kan du det?

[Gjest EUPF58]

Å være frisk innebærer også å kunne være i jobb. Kan du det?

Vet ikke enda,jeg har ikke søkt på noen.Problemet er at når man søker har man to alternativer,enten å lyve,eller ikke å få jobben.

Forsøkte i fjor sommer å få jobb i Posten,de sa nei,da jeg fortalte om sykdommen.

[Gjest nærmere sannheten]

Vet ikke enda,jeg har ikke søkt på noen.Problemet er at når man søker har man to alternativer,enten å lyve,eller ikke å få jobben.

Forsøkte i fjor sommer å få jobb i Posten,de sa nei,da jeg fortalte om sykdommen.

det er nesten umulig å få jobb som psykpasient

[serenity777]

det er nesten umulig å få jobb som psykpasient

Ja, det er det. Med mindre man tar til takke med møkkajobber. Hatt flaks 1 gang dog, og fikk en kremjobb i en fotobutikk. Men den gikk ikke så bra så jeg jobbet der bare ett år. Ellers har det blitt vaskejobber spørreundersøkelser o.l. Slike jobber kan alle få. Jeg sier aldri att jeg er psyk.pas hvis jeg søker på en jobb.

[Gjest Istapp]

Vet ikke enda,jeg har ikke søkt på noen.Problemet er at når man søker har man to alternativer,enten å lyve,eller ikke å få jobben.

Forsøkte i fjor sommer å få jobb i Posten,de sa nei,da jeg fortalte om sykdommen.

Må man fortelle om sykdommen da?

Hvis du føler selv at du er frisk mener jeg,har noen noe med det da?

Jammen mange fordommer ute blandt folk,hva skal psykisk syke gjøre?

[Angustia]

Må man fortelle om sykdommen da?

Hvis du føler selv at du er frisk mener jeg,har noen noe med det da?

Jammen mange fordommer ute blandt folk,hva skal psykisk syke gjøre?

''Må man fortelle om sykdommen da?

Hvis du føler selv at du er frisk mener jeg,har noen noe med det da?

Jammen mange fordommer ute blandt folk,hva skal psykisk syke gjøre?''

Enig med deg, men en arbeidssøker blir ofte spurt om "hull" i CV'n.

[Gjest hullhull]

''Må man fortelle om sykdommen da?

Hvis du føler selv at du er frisk mener jeg,har noen noe med det da?

Jammen mange fordommer ute blandt folk,hva skal psykisk syke gjøre?''

Enig med deg, men en arbeidssøker blir ofte spurt om "hull" i CV'n.

Hva om man ikke har cv, men bare et blankt ark å levere en potensiell arbeidsgiver? Ikke lett å bortforklare det.

[Angustia]

Hva om man ikke har cv, men bare et blankt ark å levere en potensiell arbeidsgiver? Ikke lett å bortforklare det.

''Hva om man ikke har cv, men bare et blankt ark å levere en potensiell arbeidsgiver? Ikke lett å bortforklare det.''

Har du relativt små barn eller en partner (som tjener godt), kan du si /skrive at du har valgt å være hjemmearbeidende,

Viss ikke kan du si / skrive at du pga sjukdom ikke kunne jobbe disse åra, men nå er 100% klar for jobben :-)

Anbefaler deg ikke å lyge, men de fleste sannheter har noen modifikasjoner..

[tunglettlett]

det er nesten umulig å få jobb som psykpasient

Det er ikke umulig å få jobb, selv om man har en psyk diagnose. Jeg slet meg gjennom en utdannelse, men kom aldri helt i gang med jobbing pga sykdomsepisoder. Hadde noen vikariater, men det ble liksom ikke noe ordentlig ut av det. Jeg var helt ute av arbeidslivet sammenhengende i flere år, og i en periode var jeg overbevist om at jeg aldri kom til å greie å jobbe igjen. Så kom den (jeg vil i dag kalle den den) velsignede diagnosen, og jeg fikk endelig den nødvendige medisincoctailen. Videre fikk jeg bedre satt meg inn i hva som funker bra og hva jeg må holde meg unna i livet mitt. Gjennom NAV fikk jeg praksisplass på denne arbeidsplassen som jeg nå har hatt i 7 år. Jeg flasha ikke diagnosen ved første intervju, men etterhvert har jeg vært helt åpen, også før jeg fikk fast jobb. Opplever ingen fordommer - det er meg de ser, og ikke diagnosen - selv om jeg har hatt noen fraværsperioder. Så det er faktisk ikke umulig - jeg kjenner flere som er i jobb tross psyk diagnose.

[Gjest hullhull]

''Hva om man ikke har cv, men bare et blankt ark å levere en potensiell arbeidsgiver? Ikke lett å bortforklare det.''

Har du relativt små barn eller en partner (som tjener godt), kan du si /skrive at du har valgt å være hjemmearbeidende,

Viss ikke kan du si / skrive at du pga sjukdom ikke kunne jobbe disse åra, men nå er 100% klar for jobben :-)

Anbefaler deg ikke å lyge, men de fleste sannheter har noen modifikasjoner..

Og hva hvis man verken har barn eller mann?

[Angustia]

Og hva hvis man verken har barn eller mann?

Som sagt ''Viss ikke kan du si / skrive at du pga sjukdom ikke kunne jobbe disse åra, men nå er 100% klar for jobben :-)''

[Gjest EUPF58]

Ja, det er det. Med mindre man tar til takke med møkkajobber. Hatt flaks 1 gang dog, og fikk en kremjobb i en fotobutikk. Men den gikk ikke så bra så jeg jobbet der bare ett år. Ellers har det blitt vaskejobber spørreundersøkelser o.l. Slike jobber kan alle få. Jeg sier aldri att jeg er psyk.pas hvis jeg søker på en jobb.

Jobbet på ASVO bjørkelangen,men fikk sparken fordi jeg ble psyk på jobben.Fikk en akkut psykose og fløy på en av sjefene.De ble redde.Jeg er ganske stor og de følte at de ikke kunne ta meg tilbake enda de har både folk som er utviklingshemmede og har andre plager.Men dette er vel her som ellers i verden der det er mange kvinnelige sjefer.Har man driti seg ut en gang,blir man stemplet som falig og får aldri jobb igjen.Rart egentlig da jeg jobbet på Varbas i Oslo og Lettindustri,på begge plassene fant jeg at det var tidligere fanger som jobbet.Virker som om folk med psykiske lidelser ofte kommer aller nederst på stigen.Er man stor og folk tror du er sterk,er man per definisjon sterk og farlig.Har truffet en del store menn,som jeg har på følelsen av har blitt kjemisk

"lobotomert",eller fått sprøyte med deponi.Synes synd på dem,de fleste er jo mer teddybjørner enn grizzly! Han jeg fløy på og dytter vekk har det bra,.og vi har snakket ut om detteJeg forsøkte å slå ham,men han dukket og jeg fikk ikke inn noen slag.Jeg er jo ikke akkurat en bokser og har egentlig aldri vært voldelig av meg.Har bare 2 episoder på 51 år,så jeg føler meg egenlig ganske urettferdig

behandlet..Det er 2 år siden i september.Han har vært hjerte-operert.men han klarte seg bra.

Teddybjørn 58,Akershus

[Gjest solfryd]

Vet ikke enda,jeg har ikke søkt på noen.Problemet er at når man søker har man to alternativer,enten å lyve,eller ikke å få jobben.

Forsøkte i fjor sommer å få jobb i Posten,de sa nei,da jeg fortalte om sykdommen.

''Problemet er at når man søker har man to alternativer,enten å lyve,eller ikke å få jobben.''

Det er min erfaring også. Ingen gidder å ansette meg hvis jeg hadde vært 100% ærlig om alle ting. Jeg prøver selvsagt å være så ærlig som mulig, men det har hendt at jeg har jugd for å ikke virke for syk. Alternativet er jo å ikke få noen jobb.

Dessverre er det sånn.

[Gjest EUPF58]

''Problemet er at når man søker har man to alternativer,enten å lyve,eller ikke å få jobben.''

Det er min erfaring også. Ingen gidder å ansette meg hvis jeg hadde vært 100% ærlig om alle ting. Jeg prøver selvsagt å være så ærlig som mulig, men det har hendt at jeg har jugd for å ikke virke for syk. Alternativet er jo å ikke få noen jobb.

Dessverre er det sånn.

Det blir jo ikke noe bedre når det gjelder fremmedfrykt og rasisme når det er lettere for en fra Polen å jo jobb i Norge en en norsk som har vært psyk i 10 år.Det kan også være at jeg har det 100% akkurat nå som det er sommer og lyst.Jeg merker de dagene jeg reiser til Oslo at jeg blir veldig sliten etter 3-4 timer.Hadde nok ikke orket dette 5 dager i uka.