Avrusing på psykiatrisk?

[Gjest trenger råd nå]

Jeg er en kvinne på 31 som siste månedene har drukket heftig hver kveld sammen med noe sobril. Tror faktisk ikke jeg har vært edru en hel uke på over to år. Har hatt perioder hvor jeg har bestemt meg for å slutte, og dermed hatt et opphold på noen dager, før det skjærer løs på fylla igjen.

Nå virker ikke sobril lenger, og jeg merker abstinensene på dagtid i form av kaldsvetting, skjelving og angst. Noe som gjør det tøfft å stå i deltidsjobben min.

I tilegg har jeg nesten sluttet å spise og kan sitte apatisk i sofaen hele dagen. Jeg vil ikke ha det slik, og har lyst å søke om opphold på en institusjon raskest mulig. Men på rusinstitusjoene er det vel gjerne lang kø og ventetid?

Er psykiatrisk avdeling egnet til å hjelpe meg ut av denne onde sirkelen? Har vært innlagt før flere ganger, men da i psykoselignende tilstander. Det jeg frykter er at jeg skal bli så urolig og rastløs at jeg skriver meg ut og tilbake til vinmonopolet igjen.

Har hatt flere innleggelser der jeg har skrevet meg ut omtrent samme døgnet.

Går til psykolog, men det føles mer ut som en kaffeslabedas.

Har hatt mange store påkjenninger siste årene, og det er vel disse som gjør meg så selvdestruktiv. Men nå ønsker jeg bare å bli friskere og sterkere både fysisk og psykisk. Skal til legen i morgen...

[Gjest sindylindy]

Jeg jobber som ruskonsulent og har vært borti at psykisk syke med rusproblemer har blitt innlagt på psykiatrisk og blitt avruset der. Det går også an å bli henvist til en avrusningsinstitusjon, dette er kun for å bli "rein" - ikke for å bli kvitt rusproblemet. Du må ha videre hjelp etterpå. Slike plasser kan ha ganske kort ventetid.

Du trenger ikke kun bli søkt inn til nærmeste sted, sykehuset (Helseforetaket som det heter på fint) har avtaler med flere steder som kan være aktuelle.

Alternativ til dette er private institusjoner og det er dyrt. Du kan søke om sosialhjelp til dekke et slik opphold, men det er ikke noe man har rett på og mange kommuner yter ikke hjelp til dette. Feks Evangeliesenteret hender det tar inn pasienter som ikke har betalinga i orden, men de mottar en del støtte.

Du kan uansett søke om behandlingsplass.. Kan hende det er aktuelt om et år også,- når du kanskje får plass.

[Gjest trenger råd nå]

Jeg jobber som ruskonsulent og har vært borti at psykisk syke med rusproblemer har blitt innlagt på psykiatrisk og blitt avruset der. Det går også an å bli henvist til en avrusningsinstitusjon, dette er kun for å bli "rein" - ikke for å bli kvitt rusproblemet. Du må ha videre hjelp etterpå. Slike plasser kan ha ganske kort ventetid.

Du trenger ikke kun bli søkt inn til nærmeste sted, sykehuset (Helseforetaket som det heter på fint) har avtaler med flere steder som kan være aktuelle.

Alternativ til dette er private institusjoner og det er dyrt. Du kan søke om sosialhjelp til dekke et slik opphold, men det er ikke noe man har rett på og mange kommuner yter ikke hjelp til dette. Feks Evangeliesenteret hender det tar inn pasienter som ikke har betalinga i orden, men de mottar en del støtte.

Du kan uansett søke om behandlingsplass.. Kan hende det er aktuelt om et år også,- når du kanskje får plass.

Takk for svar. En avrusning på to uker kan være nok for meg for å komme seg uta av dette marerittet i første omgang. Ble henvist til Lade bahndlingssenter i Trondheim en gang, men da jeg ble innkallet hadde jeg vært nokså edru en stund og takker derfor nei. Vet ikke om det er lett å komme inn her for avrusning...

Mine to største problemer er å få i seg nok næring og for mye alkhol. Dårlig kombinasjon... Men jeg føler det viktigste er å prioriteree en avrusning...

[Gjest psyk.spl]

Jeg er sykepleier på akuttpsykiatrisk avdeling. Vi har ved et par anledninger hatt personer inne til avrusning, men det er ikke avrusning som har vært innleggelsesgrunn.

Vi henviser til først en lukket avrusning. Og har så et annet sted som er åpent. Det er strengt der og du mister plassen om du sprekker. Begge disse har som regel kort ventetid dersom man viser at man er motivert.

Jeg mener at dersom man er rusavhengig så må man faktisk nesten regne med en sprekk, og er ikke helt enig i at man mister plassen umiddelbart. Da blir det ny søknadsprosess og papirmølle. Og ikke minst ventetid

[Gjest trenger råd nå]

Jeg er sykepleier på akuttpsykiatrisk avdeling. Vi har ved et par anledninger hatt personer inne til avrusning, men det er ikke avrusning som har vært innleggelsesgrunn.

Vi henviser til først en lukket avrusning. Og har så et annet sted som er åpent. Det er strengt der og du mister plassen om du sprekker. Begge disse har som regel kort ventetid dersom man viser at man er motivert.

Jeg mener at dersom man er rusavhengig så må man faktisk nesten regne med en sprekk, og er ikke helt enig i at man mister plassen umiddelbart. Da blir det ny søknadsprosess og papirmølle. Og ikke minst ventetid

Sitter her nå har tatt et par glass vin og er glodvarm i ansiktet, og bekymret for om jeg har for lite vin igjen til å sovne av rusen. Har skjedd jeg har gått amokk med selvskading i tilfeller hvor jeg ikke har oppnådd nok rus. Synes det er patetisk... nå som jeg leser mine egne ord. Men det er faktisk sant.

Jeg har en søster som er narkoman. Aldri i livet om jeg rører illegale stoffer. Det er alkohol jeg sliter med, og kanskje det er lettere å bli kvitt enn narko-avhengighet?

Så lenge jeg kan være på et sted hvor jeg blir fulgt tett, og det er mye program med aktiviteter og lignende har jeg troen på at jeg greier å bli ren. Men på psykiatrisk var de eneste aktivitetene: TV, kortspill, røyking i et gasskammer sammen med andre syke, data, tegning, turer på butikken for å kjøpe røyk og lufting på sykehusområdet.

Behandlingen var krangling om meidisner, permisjoner og regler med en lege som snakket mer tysk enn norsk.

Vet ikke hva en legger vekt på ved avrusningsstasjoner. Jeg har alltid vært en veldig rastløs sjel.

[Gjest psyk.spl]

Sitter her nå har tatt et par glass vin og er glodvarm i ansiktet, og bekymret for om jeg har for lite vin igjen til å sovne av rusen. Har skjedd jeg har gått amokk med selvskading i tilfeller hvor jeg ikke har oppnådd nok rus. Synes det er patetisk... nå som jeg leser mine egne ord. Men det er faktisk sant.

Jeg har en søster som er narkoman. Aldri i livet om jeg rører illegale stoffer. Det er alkohol jeg sliter med, og kanskje det er lettere å bli kvitt enn narko-avhengighet?

Så lenge jeg kan være på et sted hvor jeg blir fulgt tett, og det er mye program med aktiviteter og lignende har jeg troen på at jeg greier å bli ren. Men på psykiatrisk var de eneste aktivitetene: TV, kortspill, røyking i et gasskammer sammen med andre syke, data, tegning, turer på butikken for å kjøpe røyk og lufting på sykehusområdet.

Behandlingen var krangling om meidisner, permisjoner og regler med en lege som snakket mer tysk enn norsk.

Vet ikke hva en legger vekt på ved avrusningsstasjoner. Jeg har alltid vært en veldig rastløs sjel.

Det stedet jeg sa var lukket er ren avrusning. Bli kvitt abstinensene for å komme til neste instans. De har både alkohol- og rusmisbrukre.

Jeg har ikke satt meg så godt inn i hvordan rutinene er på slike avdelinger. På den lukkede vil jeg tro at fokus er å hjelpe deg best mulig slik at abstinensene blir lettere å takle. På den åpne du blir sendt til etterpå vet jeg ikke noe konkret om behandlingsopplegget.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

En psykiatrisk avdleling kan hjelpe deg med avrusing om du selv er sterkt motivert. Om du ikke har denne egne motivasjonen, kan ingen andre hjelpe deg.

[Gjest trenger råd nå]

En psykiatrisk avdleling kan hjelpe deg med avrusing om du selv er sterkt motivert. Om du ikke har denne egne motivasjonen, kan ingen andre hjelpe deg.

Er veldig motivert. Har lyst å få tilbake energien og krefter slik jeg blir i stand til å fungerer med tungt fysisk arbeid.

Men jeg har problemer med å holde ut på den avdelingen jeghar vært på. Lar meg også provosere av klengete pasienter/menn som prøver seg og pleiere som er mer opptatt av å strikke, se på fotball og røyke enn å ta seg av pasientene.