Sosial angst?

[Gondor]

I dag var jeg på et skolearragement med min yngste sønn. Han gledet seg mens jeg gruet meg som en hund. Han svinset rundt mens jeg satt meg ved et bord og ventet på at kl skulle bli syv så vi kunne gå hjem. Det merkelige var at det var utrolig mange som kom bort for å snakke med meg. Jeg ble veldig overrasket. Jøss, er det noen som vil snakke med meg? Jeg ble minnet på gamle dager da jeg faktisk stoppet opp og snakket med folk. Var hyggelig, smilte og lo.Jeg gruer meg også til å møte naboer. Klarer ikke å se dem inn i øynene.

Hva er det som skjer med meg? Går dette i gal retning? Må jeg bare skjerpe meg? Hva kan jeg gjøre?

Jeg blir veldig takknemlig for innspill. Helst konstruktivt.

[Gjest google det]

det er klassisk sosial angst

[Gjest har det selv]

Jeg har det også sånn....

Det går greit når andre tar initiativ. Blir overrasket når andre tar initiativ, liksom vil de prate med meg... men veldig vanskelig å ta initiativ selv.

Og er også redd naboer.

[Drofereh]

Kjenner meg igjen, antidepp hjelper meg. kanskje det er noe for deg også. cipralex ble jeg flat av, men efexor gjør at jeg fortsatt har ett følelsesliv uten bivirkninger som går ut over sexlivet