Er det psykisk eller fysisk?

[Gjest melmøll]

Jeg er utmattet, noe svimmelhetsfølelse, men det er først og fremst det at jeg er trøtt og sliten hele tida som er et stort problem. Jeg har nok litt lav selvfølselse, dårlig selvtillit når det gjelder det sosiale. Jeg har problemer med å greie å jobbe og ta meg av barn og hjem, men jeg kjenner at jeg liker arbeidsoppgavene, og at jeg er veldig glad i familien min. Jeg gleder meg over å være sammen med dem.

Legen min mente at jeg var deprimert og satte meg på Cipralex. Etter to måneder uten noen virkning, føler meg mer slapp enn noen gang, så kuttet jeg dem ut. (trappet ned) Legen hadde verken tid eller interesse av å snakke med meg for å vurdere om dette er psykisk, han stirret bare inn i pc-skjermen. Jeg har byttet fastlege, og har nå ei som jeg har mer tro på. Men det er lenge til timen, og tanker surrer rundt i hodet mitt nå. Er det psykisk eller fysisk? Jeg fikk tatt endel blodprøver som jeg ikke har fått svar på. Jeg går utifra at de er normale, slik har det vært før.

Normale prøver er nesten det værste som kan skje. Hva gjør jeg da, når jeg nesten ikke greier noenting? Så da er det enten fysisk, men ikke gjort utslag på prøver, eller psykisk og isåfall så ser det vanskelig ut å løse. Jeg har gått i gruppeterapi for sosial angst tidligere, og psykolog i et halvt år. (Jeg har aldri hatt panikkanfall eller andre fysiske symptomer enn trøtt og sliten)

Slik jeg oppfatter hverdagen min nå, så er det slik at jeg går nok med noe usikkerhet om at noen kan tenke negativt om meg. Jeg misliker situasjoner der man må mingle. Men på jobben synes jeg at jeg har begynt å få til det sosiale, jeg er blitt bedre på smalltalk osv.

Jeg er svært avhengig av tilbakemeldinger. Dersom jeg ikke får noen tilbakemeldinger tolker jeg det som at sjefen er misfornøyd og ikke greier å si en eneste positiv ting til meg. Prøver å si til meg selv at han bare er sånn. Får positiv tilbakemelding fra andre, det betyr mye. Jeg vet at jeg gjør en god jobb, men at jeg trenger å jobbe med å være mer utadvendt.

Alt i alt så synes jeg at jeg har gjort en stor innsats i å forsøke å snu negativt tankemønster. Jeg føler at jeg kom et stort skritt videre etter jeg var ferdig på dps. Jeg har så imari lyst til å jobbe og leve normalt uten å bli hindret av utmattelse. Det ødelegger for familien også. Kan det være at jeg fortsatt har negativt tankemønster som slår meg helt ut? Hva kan jeg gjøre med det? (prøvd å komme tilbake til dps for at de skulle vurdere dette, men fikk avslag)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg kan ikke bedømme dette ut fra annet enn det du har skrevet. Jeg tror det er overveiende sannsynlig at dette i hovedsak er psykisk.

Det kan være at andre medisiner enn SSRI er det som kan hjelpe deg. Jeg anbefaler deg å forsøke en kombinasjon av samtaler med fastlegen og medisinen Wellbutrin.