Amfetamin/Rus/Fravær av interesser

[Gjest Mannstein]

Bruker mye alkoholfor for få rus/den beste), og amfetamin for å komme meg på bena igje, Bruker ikke benzo/piller. Senere har amfetamin bruken tatt over hånd. Alkohol gir jo som kjent svære abstinenser, med stor angst, har sogar får atrieflimmer 3 ganger, så har kuttet ned på alkoholen. Og kronisk betennelse i pankeras. Jeg opplever ar afetaminen ikke gir kroppslige ubehag/abstinenser som ved alkol, men jeg har mistet totalt interesse for det jeg likte før, friluftsliv, littratur, finne på ting sammen med andre, samvær med rusfrie gamle venner, Seksuell interesse, dvs bare for sexen skyld nå og da(Amfetamin er bedre en sex) Inge ønske eller forsøk på få en kjæreste. Kortsag evnen til å glede seg over noe er helt fraværende, mye isolasjon. Må ha mere og mere amfetamin for å komme gjennom dagen på en noenlunde måte. Får på den måten litt energi, som går over i gledløset når jeg ikk har penger til stoff Jeg vet du vil si"slutt med amfetamin", men hva er det som gjør det så fantastisk? Finnes det medisinsk behandling. Akkuratt nå føler jeg meg helt flat, om du skjønner. Orker ikke være sammen med nevøen og niesen min. Søsteren min, som er lege, vil egentlig ikke ha noe med meg å gjøre. Har forøvrig diagnosen bipolarlidelse type 2,( Bruker Lithionit, Lamictal og Seroquel) har den diagnosen noe å si? Må forøvrig legge til at jeg bor i Oslo, hvor det tar 2-5 min å få tak i hva det skal være. Har forøvrig aldri prøvd opiater. Ser ikke på meg selv som en herjet rusmissbruker, trener 3-4 ganger i uken, og har oppdagen at med litt amfetami innabord får du en helt enorm treningsenergi.(Er det skadelig)? Dette var et laaaangt brev, men jeg sliter, med mine problemer, og at årene svinner henn. Har heller ingen"unskyldninger" for mitt rusmissbruk. Vokst opp i et trygt hjem på et lite sted. Ingen traumatiske opplevelserin oppveksten, flink på skolen, fullført millitæret, tatt 3 årig høyskoleutdanning. Far drikker nesten ingen ting, mor er avholds.(Kan nevnes at det var mye alkoholisme på morsiden, om det har noe betydning for meg?) Så jeg spørr og spør meg igjen, hvorfor skjer det med meg. De fleste rusmisbrukere komme jo ofte fra "dårlige hjem" omsorgssvikt, rus/missbruk i familie. Har ingen slike forklaringer. Håper du kan svare gjøre deg noen tanker rundt det jeg har skrevet, og ikke minst, hva er det med amfetamin Ble jo først, etter hva jeg har lest, klassifisert som en vidundermedisin(Ble jo brukt i 2 verdenskrig for å holde soldatene gående) Sist men ikke minst, er det farlig?)Særlig å trene me amfetamin i kroppen?) og hva gjør det med hjernen? Håper som sagt på svar av noen av de problemene jeg har beskrevet. Med vennlig hilsen JB

[Gjest Nerda]

Jeg er ikke NHD eller noen med et stoffproblem, men en bivirkning av amfetamin er depresjon - og jeg leser ganske mye depresjon i det du skriver.

Du opplever det du opplever fordi du er avhengig av amfetaminen, det er STERKT vanedannende. Her må du rett og slett ta et alvorlig oppgjør med deg selv om hva du virkelig vil. Om du vil fortsette å bruke alkohol og amfetamin for å komme igjennom hverdagen. Ingen regel uten unntak - man kan dessverre få problemer med rus selv om alt i ens bakgrunn har vært trygt og godt. Å bruke stoff er heller ikke uvanlig når man sliter med en bipolar lidelse. Hvis man f.eks. havner i en depressiv episode er det veldig lett å ty til stoffer som gir en følelse av at livet er bedre, men på sikt vil det bare forverre sitasjonen. Jeg har selv nesten falt i alkoholfella selv.

Jeg skal ikke si "slutt med amfetamin," for jeg vil ikke preke om noe du vet. Det ville bli det samme til å si til en som røyker at en av fem får kols. Men det er kun du som kan gjøre noe med situasjonen din, du som må ta det første skrittet. Faktisk har du tatt et viktig skritt ved å poste dette inlegget. Jeg håper selvsagt at NHD kan svare deg, siden han er lege og ikke bare en som kjenner folk som har vært eller er på kjøret. Uansett, jeg anbefaler deg på det absolutt sterkeste å kontakte fastlegen din for å bli henvist riktig sted. Ring mandag morgen og bestill en time, ta med deg innlegget du har skrevet fordi du beskriver situasjonen din svært godt og grundig.

Jeg vil tro at amfetamin og trening er en påkjenning på kroppen, og at det antagelig sliter på f.eks. hjertet.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg skal prøve å gi deg et faglig godt svar på dette.

1. De aller fleste som ruser seg, ruser seg fordi rusen er behagelig og dermed ønsket. alt det med vanskelig barndom er unnskyldninger. De aller fleste med en vanskelig barndom ruser seg ikke.

2. Det ligger til menneskets natur at vi ønsker å oppleve lyst og glede. Inntak av amfetamin frigjør stoffer som gir slike gode følelser. Problemet er at en dermed "tyner" lagrene til å frigi med større hyppighet enn de produserer. Det tapper altså lagrene av signalstoff som gir oss lyst og glede. Siden de er tappet, vil en i lang tid etter amfetaminbruk oppleve livet som lang fra lystfylt når en ikke bruker amfetamin.

Etterhvert vil ikke hjernen svare på samme positive måte ved tilførsel av amfetamin. Du svarer på det med å øke dosen. Dvs at du pisker den utslitte hesten enda litt til for å få den til å yte det du ønsker. Uten pisking er alt flatt.

Til slutt er hele systemet så skviset at det blir som å piske enda hardere, men nå er hesten død, og du får ingen respons. Dette kan en ta bilde av, og det viser at megden av de fineste nervetrådene er borte/døde. Du er sannsynligvis på dette stadiet.

Dessverre har jeg intet annet budskap til deg enn at disse hjernecellene har mulighet til å komme tilbake, men det krever måneder evt år uten ny tilførsel av amfetamin.

Det er mye forskning som viser at medisiner av typen SSRI er som gjødning på nyveksten av skadede hjerneceller. Jeg vil anbefale å bruke SSRI lenge for å forkorte den tiden det tar å bringe hjernen i noen grad tilbake normalfunksjon.

Varig bedring krever selvsagt totalt opphør av amfetaminbruk resten av livet.

Valget er ditt :-)

[Gjest pocket72]

http://www.noabuse.no/ru/amfetamin.htm

Les dette, og spør deg selv om "kicket" er verdt det. Leit å lese at du virkelig vil deg selv så vondt. Tenk over når du forre gang var lykkelig uten rusen, ekte lykke skapet ikke i ruset tilstand...Allikevel vet jeg at man er selv ansvarlig for sitt eget liv, og hvordan man velger å leve det. Ingen kan tvinge deg til fast legen, men jeg håper at du velger en ny sti i ditt liv....Lykke til...

[Sør]

Jeg skal prøve å gi deg et faglig godt svar på dette.

1. De aller fleste som ruser seg, ruser seg fordi rusen er behagelig og dermed ønsket. alt det med vanskelig barndom er unnskyldninger. De aller fleste med en vanskelig barndom ruser seg ikke.

2. Det ligger til menneskets natur at vi ønsker å oppleve lyst og glede. Inntak av amfetamin frigjør stoffer som gir slike gode følelser. Problemet er at en dermed "tyner" lagrene til å frigi med større hyppighet enn de produserer. Det tapper altså lagrene av signalstoff som gir oss lyst og glede. Siden de er tappet, vil en i lang tid etter amfetaminbruk oppleve livet som lang fra lystfylt når en ikke bruker amfetamin.

Etterhvert vil ikke hjernen svare på samme positive måte ved tilførsel av amfetamin. Du svarer på det med å øke dosen. Dvs at du pisker den utslitte hesten enda litt til for å få den til å yte det du ønsker. Uten pisking er alt flatt.

Til slutt er hele systemet så skviset at det blir som å piske enda hardere, men nå er hesten død, og du får ingen respons. Dette kan en ta bilde av, og det viser at megden av de fineste nervetrådene er borte/døde. Du er sannsynligvis på dette stadiet.

Dessverre har jeg intet annet budskap til deg enn at disse hjernecellene har mulighet til å komme tilbake, men det krever måneder evt år uten ny tilførsel av amfetamin.

Det er mye forskning som viser at medisiner av typen SSRI er som gjødning på nyveksten av skadede hjerneceller. Jeg vil anbefale å bruke SSRI lenge for å forkorte den tiden det tar å bringe hjernen i noen grad tilbake normalfunksjon.

Varig bedring krever selvsagt totalt opphør av amfetaminbruk resten av livet.

Valget er ditt :-)

Hei,

Et lite "bonusspørsmål" om Rinexin (50mg morgen og kveld)

Gir disse også samme type "hjernesvinn" (dog forhåpentligvis i langt mindre grad) hvis man bruker dem i 3-4 uker. Da jeg først tok dem kunne jeg knapt drikke kaffe samtidig, men nå merker jeg intet.

Med vennlig hilsen, og takk

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hei,

Et lite "bonusspørsmål" om Rinexin (50mg morgen og kveld)

Gir disse også samme type "hjernesvinn" (dog forhåpentligvis i langt mindre grad) hvis man bruker dem i 3-4 uker. Da jeg først tok dem kunne jeg knapt drikke kaffe samtidig, men nå merker jeg intet.

Med vennlig hilsen, og takk

Nei, de gir ikke hjernesvinn :-) Men gira kan en bli.