Følelser hos barn

[100%ull]

Jeg har to gutter i begynnelsen av tjue-årene...

Disse har vokst opp under samme vilkår...Det er knappe 2 år i mellom disse guttene...

Den yngste har og viser følelser i så og si alle spektere...

Den eldste har få følelser ...Han sier selv at han har lite følelser...orker ikke å bry seg om dette heller...Han er for det meste lite empatisk, men enkelte ganger skinner virkelig empatien gjennom... Han vil sjelden snakke om sine egne følelser...

De ble skillsmissebarn som 12 og 14-åringer... Dette gikk hardt innpå dem akkurat der og da, men det virker som den eldste sønnen har dannet seg et hardt skall i forbindelse med dette...

Jeg vet ikke om skillsmissen kan være årsaken til at han ikke har/viser så lite følelser...men jeg har virkelig vanskeligheter får å få tak i hva det er...

Jeg skulle så gjerne ha hjulpet han ut av dette harde skallet...er litt fortvilet...for jeg vet at innerst inne er han både empatisk og myk gutt (som begynner å bli voksen)...

Hva mener dere om dette?

[Rosavina]

La han modnes i sitt eget tempo..

[Gjest slapp av:)]

Lite du kan påvirke dem uten å være deres faste anker og trygghet. Også barn/unge må få lov til å utvikle seg selv i sitt tempo og som individ.

[mariaflyfly]

Hvis mora mi skulle ha "hjulpet meg til å føle mer", hadde det klikka fullstendig for meg. La ham være i fred.

[Gjest solfryd]

Ikke det at jeg er noen ekspert, men jeg tenker bare at guttene dine er forskjellige. That`s it.

Den ene er mer følsom av seg, og viser det. Den andre liker ikke å vise følelser så ofte. Ikke noe problem det, vel?

[Gjest Nickløsheletia]

Jeg synes ikke overskriften passer til innholdet, men det er nå så. Menn i 20-årene er ikke barn.

Ellers er jeg enig med flyfly.

[100%ull]

Hvis mora mi skulle ha "hjulpet meg til å føle mer", hadde det klikka fullstendig for meg. La ham være i fred.

''...hjulpet meg til å føle mer...''

Jeg ønsker ikke å hjelpe han til å føle mer...men ønsker mer å forstå han...og hvorfor han har det sånn...

Kan hende at skillsmissen gjorde så vondt for han at han har lukket seg inne...

Forresten så er barn et barn...uansett hvor gammel de er... =)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Er dette ditt problem eller hans?

Mange utmerkede og friske mennesker er både empatiske og milde uten at de på noen måte er "følelsesmennesker".

, og godt er det :-)

[Gjest fornuft]

Det viktigste man kan lære sine barn er å være gode medmennesker. Å følge en del enkle regler for hvordan man skal oppføre seg mot andre syns jeg er langt viktigere enn å vise så masse følelelser.Empati kan være bra men det er ikke nødvendigvis så bra om det samme mennekset snakker nedlatende og dritt om eller til andre mennesker.

[Gjest Silver Fairy]

''...hjulpet meg til å føle mer...''

Jeg ønsker ikke å hjelpe han til å føle mer...men ønsker mer å forstå han...og hvorfor han har det sånn...

Kan hende at skillsmissen gjorde så vondt for han at han har lukket seg inne...

Forresten så er barn et barn...uansett hvor gammel de er... =)

''Jeg ønsker ikke å hjelpe han til å føle mer...men ønsker mer å forstå han...og hvorfor han har det sånn...

Kan hende at skillsmissen gjorde så vondt for han at han har lukket seg inne...''

Jeg tror du har dårlig samvittighet for skilsmissen og derfor legger dette i gutten din sine følelser, uten at du egentlig vet hva han tenker om saken. Det er ikke sikkert det er så mye "å forstå". Sansynligvis så er han bare sånn, og sansynligvis har han det helt fint også.

[Gjest hva er bra med det????]

Er dette ditt problem eller hans?

Mange utmerkede og friske mennesker er både empatiske og milde uten at de på noen måte er "følelsesmennesker".

, og godt er det :-)

''og godt er det :-)'' ?????