Gå til innhold

Tvangstanker av antidepressiva


Anbefalte innlegg

Gjest Mann født 1973
Skrevet

Hei. Etter et samlivsbrudd og flere måneder med søvnløshet og dårlig søvn havnet jeg i det man kan kalle en dyp depresjon. Jeg fikk cipralex av legen, 10mg daglig, men etter noen uker utviklet jeg tvangstanker i stedet. Ble plutselig redd for å skade mine egne barn. Jeg ble etterhvert så dårlig og bekymret at jeg havnet på akutten på psykiatrisk sykehus. Her byttet de medisiner, rett fra cipralex til 40 mg fontex og risperdal, noe som førte til at jeg ble enda værre.Samtidig måtte jeg stadig prate om tankene og utgreie for de ansatte på sykehuset hva det værste jeg kunne gjøre mot barna var. Følte meg lobotomert, mistet søvnen enda mer, fikk fler tvangstanker om skading av andre og ble mer og mer redd. Prøvde å forklare det til legen, men nei var svaret "dette skulle hjelpe". Etter 1 mnd der jeg ble stadig sykere, tok de endelig bort både fontex og risperdal og satte meg rett over på cipralex 10 mg og remeron 17,5 mg. Jeg ble litt bedre, men tvangstankene utviklet seg stadig. Igjen prøvde jeg å fortelle legen at dette ikke gikk, og etter enda 1 mnd har de fjernet remeron og jeg er tilbake på opprinnelig dose cipralex. Nå har ting stabilisert seg noe, men jeg sliter nå først og fremst med stadig tilbakevendende tvangstanker og dette er jo helt forferdelig og så langt fra meg som person som mulig. Her har jo medisinen utvilsomt virket mot sin hensikt fra ende til annen, jeg sliter med problemer jeg aldri har hatt tidligere og depresjonen blir jo ikke akkurat mindre av dette. Hvordan er dette mulig?

Videoannonse
Annonse
Gjest nemlig hemlig
Skrevet

Fontex var nok den riktige medisinen. Man kan oppleve forverrig i begynnelsen av behandlingen, men på sikt er det det som hjelper. Zoloft kan og funke. Man trenger store doser mot tvang, og i begynnelsen av behandlingen kan det bli forværring.

Ja, tvangstanker er så langt fra det man vil gjøre man kan komme, det er derfor det er helt ufarlig, men veldig plagsomt.

Skrevet

Fontex var nok den riktige medisinen. Man kan oppleve forverrig i begynnelsen av behandlingen, men på sikt er det det som hjelper. Zoloft kan og funke. Man trenger store doser mot tvang, og i begynnelsen av behandlingen kan det bli forværring.

Ja, tvangstanker er så langt fra det man vil gjøre man kan komme, det er derfor det er helt ufarlig, men veldig plagsomt.

Men poenget mitt er jo at tvangstankene oppsto etter at jeg fikk cipralex og at jeg fikk det værre dess mer medisin jeg fikk.

Gjest Istapp
Skrevet

Men poenget mitt er jo at tvangstankene oppsto etter at jeg fikk cipralex og at jeg fikk det værre dess mer medisin jeg fikk.

Var trist å lese at du fikk tvangstanker av medisinene,unødvendig. Håper du får det bra snart!

Nils Håvard Dahl, psykiater
Skrevet

Det mest sannsynlige er at du pga påkjenningene og søvnløsheten fikk utløst både en depresjon og tvangssymptomer. Tilfeldigvis ble det midt inne i dette gitt medisiner.

Skrevet

Jeg opplevde akkurat det samme som deg ved oppstart av Zoloft mot angst en gang i tiden. Det var ingenting i min livssituasjon, ved min personlighet eller ved sykdommen som skulle tilsi at jeg plutselig skulle få tanker av slik skremmende art. Jeg ble av psykiater vedø-hjelp tatt av medisinen umiddelbart, med ordene dette preparatet tåles ikke og den ble erstatte med zyprexa i et pr mnd for å stanse tankekjøret. At man kunne bli så dårlig av å forsøke å medisinere bort angst hadde jeg aldri trodd. Så ville fastlege forsøke noe i samme gate mot angsten, da Seroxat og helvetet braket løs igjen. Da var avgjørelsen tatt for min del, aldri mer denne typen medikamenter. Jeg tåler dem rett og slett ikke.

Jeg er ikke lege og kan ikke gi deg noen råd i denne sammenhengen, men trolig gjør du lurest i å komme deg av preparatet. Jeg vet at det er viktig å bli trodd når man sier at dette er forårsaket av medisin. Psykiater bekreftet i mitt tilfelle dette, fastlege påstod at det ikke hadde noen sammenheng.

Gjest AdneX
Skrevet

Det mest sannsynlige er at du pga påkjenningene og søvnløsheten fikk utløst både en depresjon og tvangssymptomer. Tilfeldigvis ble det midt inne i dette gitt medisiner.

Dette synes jeg var et veldig unyansert svar, NHD. Det er vel etterhvert kjent at antidepressiva kan føre til tvangshandlinger, suicid og voldelighet, bl.a.?

Selv om det muligens er en sjelden bivirkning, er det viktig at fagpersonell tar det på alvor slik at pasientene kan føle seg trygge på medisinene.

Jeg vil anbefale trådstarter å ta kontakt med Psykofarmakologisk avdeling på Diakonhjemmet sykehus, enten selv eller via legen for å få råd.

Skrevet

Dette synes jeg var et veldig unyansert svar, NHD. Det er vel etterhvert kjent at antidepressiva kan føre til tvangshandlinger, suicid og voldelighet, bl.a.?

Selv om det muligens er en sjelden bivirkning, er det viktig at fagpersonell tar det på alvor slik at pasientene kan føle seg trygge på medisinene.

Jeg vil anbefale trådstarter å ta kontakt med Psykofarmakologisk avdeling på Diakonhjemmet sykehus, enten selv eller via legen for å få råd.

Jeg vet ikke noe om dette med tvangstanker og voldelighet så det skal jeg ikke uttale meg om. Men det med forhøyet risiko for suicid har jeg skjønt at kan øke i startfasen av bruk av antidepressiva, men at det avtar etterhvert som man bruker det.

Gjest AdneX
Skrevet

Jeg vet ikke noe om dette med tvangstanker og voldelighet så det skal jeg ikke uttale meg om. Men det med forhøyet risiko for suicid har jeg skjønt at kan øke i startfasen av bruk av antidepressiva, men at det avtar etterhvert som man bruker det.

På gruppeniva er det nok sånn, på individnivå arter det seg annerledes. Det kan for eksempel være at pillene har påvirket synapsene negativt i steden for positivt, det kan være at han er en s.k. slow metaboliser og derfor har for høye nivåer av medikamenter i kroppen, o.l.

Å anta at problemene hans skyldes grunnproblemet, uten å vurdere andre ting, er uforsvarlig medisinsk praksis.

Nils Håvard Dahl, psykiater
Skrevet

Jeg vet ikke noe om dette med tvangstanker og voldelighet så det skal jeg ikke uttale meg om. Men det med forhøyet risiko for suicid har jeg skjønt at kan øke i startfasen av bruk av antidepressiva, men at det avtar etterhvert som man bruker det.

Det er korrekt at ved oppstart av AD kan en få økt suicidalTANKER. Derimot er det klart bevist at dette forblir som tanker. En får ikke flere suicid. Tvert imot synker suicid mye som følge av AD-bruk.

Skrevet

På gruppeniva er det nok sånn, på individnivå arter det seg annerledes. Det kan for eksempel være at pillene har påvirket synapsene negativt i steden for positivt, det kan være at han er en s.k. slow metaboliser og derfor har for høye nivåer av medikamenter i kroppen, o.l.

Å anta at problemene hans skyldes grunnproblemet, uten å vurdere andre ting, er uforsvarlig medisinsk praksis.

Ja, det er jo helt klart at man må vurdere hver enkelt person, men jeg støttet jo bare deg i at det er kjent at AD kan føre til økt suicidalitet. Men ifølge forskning så gjelder dette bare i startfasen. Og AD skal jo gjøre at man blir mindre deprimert og dermed mindre suicidal. Men man kan selvsagt ikke si at dette gjelder alle.

Skrevet

Det er korrekt at ved oppstart av AD kan en få økt suicidalTANKER. Derimot er det klart bevist at dette forblir som tanker. En får ikke flere suicid. Tvert imot synker suicid mye som følge av AD-bruk.

Ja, jeg er enig med deg i at AD bidrar til å gjøre folk mindre deprimerte og dermed mindre suicidale. Hadde det vært motsatt så hadde vel AD vært en smule uetisk ;-)

Men det at det bare gjelder tanker og ikke handlinger var nytt for meg, men jeg vet ikke nok om det. Jeg har bare lest i felleskatalogen at man som lege skal være ekstra oppmerksom på det med suicidalitet i startfasen av behandling. Dermed gikk jeg ut fra at det i startfasen var høyere risiko for suicid. Suicidale tanker er jo ikke skadelige i seg selv dersom det bare er i startfasen.

Gjest Istapp
Skrevet

Snakket med en i dag som også har fått tvangstanker av cipralex,hm trodde ikke man kunne få det av medisinen.

Gjest Mann født 1973
Skrevet

Det mest sannsynlige er at du pga påkjenningene og søvnløsheten fikk utløst både en depresjon og tvangssymptomer. Tilfeldigvis ble det midt inne i dette gitt medisiner.

NHD: Hvordan forklarer du at tvangstankene ble mer omfattende dess medisin jeg fikk? Disse skulle jo hjelpe. Og hva i all verden skal jeg gjøre nå? Mer medisin?

Gjest det jeg har fått forklart
Skrevet

Det er korrekt at ved oppstart av AD kan en få økt suicidalTANKER. Derimot er det klart bevist at dette forblir som tanker. En får ikke flere suicid. Tvert imot synker suicid mye som følge av AD-bruk.

Det jeg har fått forklart er at man ved oppstart av AD kan få økt energi og dermed tiltak nok til å gjennomføre et suicid. Har du noen tanker rundt denne forklaringsmodellen?

Gjest for meg
Skrevet

Det jeg har fått forklart er at man ved oppstart av AD kan få økt energi og dermed tiltak nok til å gjennomføre et suicid. Har du noen tanker rundt denne forklaringsmodellen?

Man kan bli ufattelig deprimert i begynnelsen, og det trenger ikke ha noe med mer energi å gjøre i forhold til suicidfare. Jeg har opplevd dette. Var moderat deprimert, men ble sengeliggende av depresjom den første uka på tolvon. Hadde jeg hatt en slitt mer impulsiv personlighet hadde det vært fare på ferde.

Jeg tror godt at enkelte kan få mer og andre plager av AD enn de en opprinnelig hadde. Løsningen blir å holde seg unna til de nye symptomene går bort, og ikke prøve ut nye medisiner før det har gått en god stund.

Gjest AdneX
Skrevet

NHD: Hvordan forklarer du at tvangstankene ble mer omfattende dess medisin jeg fikk? Disse skulle jo hjelpe. Og hva i all verden skal jeg gjøre nå? Mer medisin?

Kjære Mann73

Få legen din til å sjekke om du har en genetisk mutasjon som gjør at du bryter ned medikamentet dårlig. Du kan lese mer på www.cyp450.no

Hvis årsaken til tvangstankene er overmedisinering/ defekt CYP-enzym, vil du bli dårligere ved tilleggsmedisinering.

Mange leger deler NHDs syn på bivirkninger, mange er uenige. Jeg vil anbefale deg å få en second opinion

Gjest det har jeg fått forklart
Skrevet

Man kan bli ufattelig deprimert i begynnelsen, og det trenger ikke ha noe med mer energi å gjøre i forhold til suicidfare. Jeg har opplevd dette. Var moderat deprimert, men ble sengeliggende av depresjom den første uka på tolvon. Hadde jeg hatt en slitt mer impulsiv personlighet hadde det vært fare på ferde.

Jeg tror godt at enkelte kan få mer og andre plager av AD enn de en opprinnelig hadde. Løsningen blir å holde seg unna til de nye symptomene går bort, og ikke prøve ut nye medisiner før det har gått en god stund.

''Man kan bli ufattelig deprimert i begynnelsen, og det trenger ikke ha noe med mer energi å gjøre i forhold til suicidfare.''

Det jeg mente var at dersom man er suicidal og blir satt på AD, kan man få energi til å gjennomføre. Jeg mente ikke at man blir mer deprimert av AD og at det utløser høyere fare for suicid.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...