Barnevernet inn i skolen.

[Gjest solfryd]

Det du kunne risikert med å ta saken i egne hender er at andre foreldre og skolen hadde sett på deg som en hysterisk mor. Det er forresten slik de ofte ser på foreldre av barn som blir mobbet.

Om jeg blir sett på som hysterisk får ikke hjelpe. Det viktigste for meg er at barna mine ikke blir utsatt for slik jævelskap som mobbing.

[Gjest solfryd]

Du må gjerne tro det. Men det ender bare med at hele familien blir tilnærmet utstøtt, og iallefall får dere selv skylden. Hva skulle du gjort med hviskende og tiskende jenter som holder andre utenfor? Banker du de, får du foreldrene og skolen på nakken. Du kan flytte, gå til avisen. Men det er ganske tøffe tiltak. Den forskeren jeg hørte foredraget til frarådet å ta kontakt med foreldrene til mobberne. Dette kunne være direkte farlig. Trolig fordi din unge får skylda uansett, og mobbingen bare fortsetter. Utrolig men sant.

''Du må gjerne tro det. Men det ender bare med at hele familien blir tilnærmet utstøtt, og iallefall får dere selv skylden.''

Igjen vil jeg si at jeg tror dette tilhører unntakene.

[Gjest solfryd]

Dessverre er det sånn at noen likevel er svært uheldige med omstendighetene på de fleste områder slik at mobbing får lov til å utvikle seg.

Nettopp derfor bør barnevernet kobles inn.

Ja, enig i det. Kanskje man til og med bør sende bekymringsmelding til barnevernet om mobberen _før_ man går til det skritt å politianmelde. Da kan barnevernet få en sjanse til å sette i gang hjelpetiltak ovenfor mobberen. For en som mobber har store problemer.

[EnolaGay]

Ja, enig i det. Kanskje man til og med bør sende bekymringsmelding til barnevernet om mobberen _før_ man går til det skritt å politianmelde. Da kan barnevernet få en sjanse til å sette i gang hjelpetiltak ovenfor mobberen. For en som mobber har store problemer.

Det er opplest og vedtatt. Men har de egentlig?

http://www.ung.no/mobbing/1447_Hvem_mobber.html

[PieLill]

''Hva er det som gjør at barn mister sin rett til beskyttelse det øyeblikket de går inn i skolegården og jevelskapen utøves av medelever?''

Jeg vet om et tilfelle hvor skolen sendte bekymringsmelding om hjemmet til en elev. BV kom på besøk, og fikk informasjon rundt hva som skjedde.

Enden på visen var at BV krevde strakstiltak fra skolen for å forhindre mobbing, og mye annet.

Med vennlig hilsen

Hurra for de barnevernansatte i denne saken!

Ble ting bedre for barnet? Fikk barnevernets pålegg noen reell betydning.

Barnevernet har særdeles sterke virkemiddel å ta ibruk overfor foreldre og andre omsorgspersoner. Mulighetene til overstyring er store.

Tenk om barnevernet kunne gjort det samme overfor skoler som bedriver omsorgssvikt og tillater forhold som på en arbeidsplass for voksne ville vært ulovlig.

mvh

[PieLill]

Hva er det du insinuerer? At jeg skal denge mobberen?

Og hva vet vel du om hvilke erfaringer jeg har nettopp på dette området?

Du tar feil av meg.

Jeg har ingen grunn til å tro at du denger noen som helst.

Dine erfaringer vet jeg heller ikke noe om.

Men det er et sørgelig faktum at et inkompetent system kan vende seg mot foreldre som går dem etter sømmene.

Et avsporet ekspertvelde er noe av det verste man kan sloss mot, og jeg forstår godt de som ikke klarer den kampen, om de så kjemper for sine barn.

mvh

[PieLill]

Skolene er elendig på mobbing. Det viser seg gang på gang. Jeg har selv erfaring på området. Og skolen aner ikke hvordan de skal takle det. De tar heller ikke imot forskning, som jeg som forelder overleverte dem angeånde jentemobbing.

Skolen er også på mange områder bakbunnet i forhold til mobbing.

Det mest grunnleggende er at de ikke har mulighet til å utvise mobbere i lengre perioder eller permanent. Barn har jo rett til å oppholde seg på en skole i skoletiden selv om de gir blanke i å lære noe og ødelegger andres muligheter til det samme.

Man kommer ikke til å komme særlig langt før man kan flytte mobberne til en annen skole eller til en spesialskole.

mvh

[PieLill]

Jeg synes det er rart at folk generaliserer og sier at "skolene er elendige på mobbing".

Noen skoler er det ja, men de aller fleste har handlingsplaner mot dette, pålagt dem av staten.

Leit med dine negative erfaringer.

For noen år siden var en Bergensskole i medienes søkelys.

I følge rektor hadde de på handlingsprogram og antimobbeplan.

Og fem barn som sluttet på skolen i løpet av 12 mndr. pga grov mobbing. Men det kunne ikke rektor helt skjønne.

Problemet med handlingsplaner, rapporter og dokumentasjon er at de kan erstatte faktisk konstruktiv handling.

mvh

[PieLill]

Ja, enig i det. Kanskje man til og med bør sende bekymringsmelding til barnevernet om mobberen _før_ man går til det skritt å politianmelde. Da kan barnevernet få en sjanse til å sette i gang hjelpetiltak ovenfor mobberen. For en som mobber har store problemer.

Den som blir mobbet, trakkasert, blåslått over hele kroppen - bokstavelig talt, slått i svime, så han får mareritt, angstanfall, ikke tørr gå til skolen og trenger oppfølging av fastlege og psykolog har store problemer og bør få mye hjelp!!!

Det er så grusomt feilslått å ha hjelp til mobberne som første prioritet.

Punkt 1 til 548 må være å få slutt på mobbingen. Om det innebærer å holde _mobberne_ borte fra skolen i noen mndr eller permanent, so be it. Så skal man ta seg av den som blir mobbet.

Deretter får man ta seg av pøblene. Det er tragisk at myten om den sørgelige stakkarsen som mobber lever i beste velgående. Mobbere kan ha det pokker så bra. Og de fleste fortsetter å mobbe fordi de lett kommer unna med det.

En av grunnene til at mobbing får fortsette er at voksne ikke setter ned foten og sier at dette SKAL det bli slutt på. Og så bruker de nødvendige midler for å få slutt på svineriet.

Det holder ikke i det hele tatt forsøke å hjelpe en som blir mobbet. Man må stoppe mobbingen.

mvh

[Liliaceae]

Helt konkret tror jeg foreldre kan gjøre utrolig mye i en slik sak.

Om skolens tiltak ikke virker, hadde jeg ikke orket å stå på sidelinjen og observert et stadig mer ulykkelig barn, i påvente av nye tiltak, møter og rapporter.

Da ville jeg tatt skjeen i egen hånd, og dette som jeg beskriver nedenfor tror jeg er gjennomførbart for alle foreldre, dersom viljen er der.

Tatt ferie/permisjon fra jobb over en lengre periode, med den innstilling at nå er jobben min å sikre barnet mitt trygge skoledager og forhindre mobbing på kort og lang sikt. Evt. kan mor og far dele på det og ta f.eks. noen uker hver.

1. Følge barnet til og fra skolen, være inkluderende overfor andre barn og prøve å skape et hyggelig og sosialt miljø på skoleveien, i den hensikt at barnet mitt har noen å gå sammen med til og fra skolen.

2. Spurt skolen om å få være tilstede i undervisningen (dersom barnet går i samme klasse og er redd for mobberen). På vår skole ville de nok bare vært glad for å få en ekstra assistent - de er jo ikke akkurat overbemannet..

3. Vært tilstede i alle friminutt, fra barnet kom ut av klasserommet og til det var trygt tilbake i klasserommet sitt. (om jeg var med i undervisningen, ville jo ikke det ha vært et problem)

4. I friminuttene: Her ville jeg prøvd å skape positive aktiviteter rundt barnet mitt. Dette kan gjøres ved å ta med leker som kan lekes av mange og jeg ville vært tilstede hele tiden og styrt leken rettferdig. Hjulpet til ved konfliktløsning og forsøkt å bygge opp barnet mitt rent sosialt.

5. På skoleturer, aktivitetsdager ol. ville jeg absolutt også ha ønsket å være tilstede hele dagen.

6. Jeg ville ha bedt med andre barn hjem og prøvd å skape positive relasjoner, der mitt eget barn er trygg og har selvtillit, "på hjemmebane". Så ville jeg ha fulgt opp tett hjemme, slik at ikke barnet mitt ville ha vært underlegen eller unnvikende overfor det andre barnet. Prøvd å bygge opp barnet til å være likeverdig.

Det høres kanskje drastisk ut, men å stoppe mobbing krever innsats. Dersom skolen ikke er villig til å gjøre det som behøves, føler jeg det som en forelders plikt å gjøre det jeg kan.

Dersom disse tingene ikke hadde fungert, og barnet fortsatt hadde blitt mobbet, hadde vi flyttet barnet over til en annen skole.

Dersom kommunen ville nektet oss det, ville vi nok ha solgt huset vårt og flyttet. Og fulgt veldig nøye opp med å bygge oss en fin omgangskrets og hjulpet barnet inn i et miljø og vennekrets.

[Gjest Nickløsheletia]

Den som blir mobbet, trakkasert, blåslått over hele kroppen - bokstavelig talt, slått i svime, så han får mareritt, angstanfall, ikke tørr gå til skolen og trenger oppfølging av fastlege og psykolog har store problemer og bør få mye hjelp!!!

Det er så grusomt feilslått å ha hjelp til mobberne som første prioritet.

Punkt 1 til 548 må være å få slutt på mobbingen. Om det innebærer å holde _mobberne_ borte fra skolen i noen mndr eller permanent, so be it. Så skal man ta seg av den som blir mobbet.

Deretter får man ta seg av pøblene. Det er tragisk at myten om den sørgelige stakkarsen som mobber lever i beste velgående. Mobbere kan ha det pokker så bra. Og de fleste fortsetter å mobbe fordi de lett kommer unna med det.

En av grunnene til at mobbing får fortsette er at voksne ikke setter ned foten og sier at dette SKAL det bli slutt på. Og så bruker de nødvendige midler for å få slutt på svineriet.

Det holder ikke i det hele tatt forsøke å hjelpe en som blir mobbet. Man må stoppe mobbingen.

mvh

Jeg er enig, men jeg tror alle slike saker er forskjellige og at det kan være svært innviklet.

Det skulle nesten vært en egen gruppe på hver skole som tar seg av dette.

[PieLill]

Helt konkret tror jeg foreldre kan gjøre utrolig mye i en slik sak.

Om skolens tiltak ikke virker, hadde jeg ikke orket å stå på sidelinjen og observert et stadig mer ulykkelig barn, i påvente av nye tiltak, møter og rapporter.

Da ville jeg tatt skjeen i egen hånd, og dette som jeg beskriver nedenfor tror jeg er gjennomførbart for alle foreldre, dersom viljen er der.

Tatt ferie/permisjon fra jobb over en lengre periode, med den innstilling at nå er jobben min å sikre barnet mitt trygge skoledager og forhindre mobbing på kort og lang sikt. Evt. kan mor og far dele på det og ta f.eks. noen uker hver.

1. Følge barnet til og fra skolen, være inkluderende overfor andre barn og prøve å skape et hyggelig og sosialt miljø på skoleveien, i den hensikt at barnet mitt har noen å gå sammen med til og fra skolen.

2. Spurt skolen om å få være tilstede i undervisningen (dersom barnet går i samme klasse og er redd for mobberen). På vår skole ville de nok bare vært glad for å få en ekstra assistent - de er jo ikke akkurat overbemannet..

3. Vært tilstede i alle friminutt, fra barnet kom ut av klasserommet og til det var trygt tilbake i klasserommet sitt. (om jeg var med i undervisningen, ville jo ikke det ha vært et problem)

4. I friminuttene: Her ville jeg prøvd å skape positive aktiviteter rundt barnet mitt. Dette kan gjøres ved å ta med leker som kan lekes av mange og jeg ville vært tilstede hele tiden og styrt leken rettferdig. Hjulpet til ved konfliktløsning og forsøkt å bygge opp barnet mitt rent sosialt.

5. På skoleturer, aktivitetsdager ol. ville jeg absolutt også ha ønsket å være tilstede hele dagen.

6. Jeg ville ha bedt med andre barn hjem og prøvd å skape positive relasjoner, der mitt eget barn er trygg og har selvtillit, "på hjemmebane". Så ville jeg ha fulgt opp tett hjemme, slik at ikke barnet mitt ville ha vært underlegen eller unnvikende overfor det andre barnet. Prøvd å bygge opp barnet til å være likeverdig.

Det høres kanskje drastisk ut, men å stoppe mobbing krever innsats. Dersom skolen ikke er villig til å gjøre det som behøves, føler jeg det som en forelders plikt å gjøre det jeg kan.

Dersom disse tingene ikke hadde fungert, og barnet fortsatt hadde blitt mobbet, hadde vi flyttet barnet over til en annen skole.

Dersom kommunen ville nektet oss det, ville vi nok ha solgt huset vårt og flyttet. Og fulgt veldig nøye opp med å bygge oss en fin omgangskrets og hjulpet barnet inn i et miljø og vennekrets.

Det du skriver høres veldig fint ut, men jeg tror ikke det hadde funket.

For det første ville det å ha med mamma eller pappa på skolen vært stigmatiserende og virket mot sin hensikt. For det andre tror jeg kanskje du undervurderer kraften i mobbingen. Du ville ikke hatt noen autoritet på skolen. Mobbing må stoppes med autoritet.

Ville du gjort dette om det innbar at dere måtte selge huset og flytte inn i en liten leilighet? Ville du gjort dette om du ikke fikk permisjon og måtte si opp jobben og risikerte å bli arbeidsledig over lengre tid?

Jeg tror mange undervurderer den avmakt foreldre opplever i møte med en skoleledelse som forholder seg passiv til at deres barn utsettes for kriminell vold på skolen.

De fleste har i utgangspunktet tillit til skolen og når de sier de skal gjøre noe med det, tror de på skoleledelsen. Både den første, andre og tredje gangen. Skoleledelse kan være fryktelig flinke til å holde foreldre med godt snakk.

For hvem vil vel tro at lærere og rektor vil sitte med hendene i fanget å se på at barn blir jevnlig misshandlet!?

Jeg hadde nok godt rett på ditt andrevalg. Byttet skole til barnet.

mvh

[PieLill]

Jeg er enig, men jeg tror alle slike saker er forskjellige og at det kan være svært innviklet.

Det skulle nesten vært en egen gruppe på hver skole som tar seg av dette.

Jeg synes ikke det er det minste innviklet å komme fram til at om en eller flere elever slår en annen elev i svime så han trenger legebehandling, må voldsutøverne finne seg en annen skole å gå på, så den voldsutsatte kan få en trygg skolehverdag. Spesielt ikke om de samme elevene har sendt den samme medeleven til lege flere ganger.

Skolen er fratatt muligheter til absolutte grenser og alvorlige konsekvenser. Klart mobberne koser seg.

Mobbing behøver ikke være så komplisert selv om det kan være det. Et stort problem er at mange ser ut til å mene at man kan forhandle det bort i stedet for å simpelt hen ikke tillate det.

mvh

[Liliaceae]

Det du skriver høres veldig fint ut, men jeg tror ikke det hadde funket.

For det første ville det å ha med mamma eller pappa på skolen vært stigmatiserende og virket mot sin hensikt. For det andre tror jeg kanskje du undervurderer kraften i mobbingen. Du ville ikke hatt noen autoritet på skolen. Mobbing må stoppes med autoritet.

Ville du gjort dette om det innbar at dere måtte selge huset og flytte inn i en liten leilighet? Ville du gjort dette om du ikke fikk permisjon og måtte si opp jobben og risikerte å bli arbeidsledig over lengre tid?

Jeg tror mange undervurderer den avmakt foreldre opplever i møte med en skoleledelse som forholder seg passiv til at deres barn utsettes for kriminell vold på skolen.

De fleste har i utgangspunktet tillit til skolen og når de sier de skal gjøre noe med det, tror de på skoleledelsen. Både den første, andre og tredje gangen. Skoleledelse kan være fryktelig flinke til å holde foreldre med godt snakk.

For hvem vil vel tro at lærere og rektor vil sitte med hendene i fanget å se på at barn blir jevnlig misshandlet!?

Jeg hadde nok godt rett på ditt andrevalg. Byttet skole til barnet.

mvh

Barnet her er ti år, og mobbingen har pågått et par år allerede, hvis jeg forstod det rett.

Si at mobbingen starter i 2. klasse, da er barna 7-8 år gamle.

Overfor denne aldersgruppen har man som voksen stor autoritet overfor barna. I alle fall er det min erfaring, og kan ikke tro at det vil være så annerledes andre steder?

Skolen får en sjanse til å rette opp, og som forelder er man jo på hugget. Skjer det ikke noe etter kort tid som har effekt, er det bare å ta skjeen i egen hånd. Og med så små barn, tror jeg faktisk mye kan rettes opp i den alderen. Vi foreldre har stor påvirkning på barna hvis vi går inn for det, ikke bare våre egne, men også barn generelt.

Med tiåringer kan det selvsagt være verre, og spesielt dersom mobbingen allerede har pågått en stund og blitt en "vane", innarbeidet hverdag for mobberne og de som er tilskuere.

Her ville nok veien til å ta barnet ut av skolen være ganske kort.

[Gjest Nickløsheletia]

Jeg synes ikke det er det minste innviklet å komme fram til at om en eller flere elever slår en annen elev i svime så han trenger legebehandling, må voldsutøverne finne seg en annen skole å gå på, så den voldsutsatte kan få en trygg skolehverdag. Spesielt ikke om de samme elevene har sendt den samme medeleven til lege flere ganger.

Skolen er fratatt muligheter til absolutte grenser og alvorlige konsekvenser. Klart mobberne koser seg.

Mobbing behøver ikke være så komplisert selv om det kan være det. Et stort problem er at mange ser ut til å mene at man kan forhandle det bort i stedet for å simpelt hen ikke tillate det.

mvh

Denne saken er klinkene klar selvsagt. Det er brutal vold inne i bildet.

Jeg tenkte på mindre alvorlige saker enn dette, hvor det ikke alltid nødvendigvis er så enkelt å finne ut hvor skoen trykker.

[Gjest FAU-lederen]

Med fare for å be om noe du allerede har utdypet: Hva mener du - helt konkret - skal gjøres fra skolens side? Og foreldrenes side?

[Liliaceae]

Jeg er enig, men jeg tror alle slike saker er forskjellige og at det kan være svært innviklet.

Det skulle nesten vært en egen gruppe på hver skole som tar seg av dette.

Selvsagt er alle slike saker forskjellige.

Men absolutte grenser, stopper en slik mobbing _med en gang_ og mobbingen utvikler seg ikke.

Det er skolen som har tillatt mobbingen, og må ta ansvar for å få en slutt på det. Da må man ta i bruk de virkemidlene som finnes, og det med en gang de ser at noe er i ferd med å utvikle seg til å bli mobbing.

Det er selvsagt mye enklere for skolen å la være å engasjere seg, og etterhvert er det mobbeofferet som er "problemet"...

[Gjest Nickløsheletia]

Selvsagt er alle slike saker forskjellige.

Men absolutte grenser, stopper en slik mobbing _med en gang_ og mobbingen utvikler seg ikke.

Det er skolen som har tillatt mobbingen, og må ta ansvar for å få en slutt på det. Da må man ta i bruk de virkemidlene som finnes, og det med en gang de ser at noe er i ferd med å utvikle seg til å bli mobbing.

Det er selvsagt mye enklere for skolen å la være å engasjere seg, og etterhvert er det mobbeofferet som er "problemet"...

Les hva jeg skriver i en annen tråd om dette.

Det kan være innviklet og det kan være nødvendig å se på flere forhold.

[PieLill]

Barnet her er ti år, og mobbingen har pågått et par år allerede, hvis jeg forstod det rett.

Si at mobbingen starter i 2. klasse, da er barna 7-8 år gamle.

Overfor denne aldersgruppen har man som voksen stor autoritet overfor barna. I alle fall er det min erfaring, og kan ikke tro at det vil være så annerledes andre steder?

Skolen får en sjanse til å rette opp, og som forelder er man jo på hugget. Skjer det ikke noe etter kort tid som har effekt, er det bare å ta skjeen i egen hånd. Og med så små barn, tror jeg faktisk mye kan rettes opp i den alderen. Vi foreldre har stor påvirkning på barna hvis vi går inn for det, ikke bare våre egne, men også barn generelt.

Med tiåringer kan det selvsagt være verre, og spesielt dersom mobbingen allerede har pågått en stund og blitt en "vane", innarbeidet hverdag for mobberne og de som er tilskuere.

Her ville nok veien til å ta barnet ut av skolen være ganske kort.

På skolen er det lærerne som har autoriteten. Som forelder kan man ikke gå ut over lærernes autoritet på skolen. Det funker ikke på noe klassetrinn.

Om skolen ikke er i stand til å håndtere mobbingen fornuftig, ville de garantert ikke taklet at en forelder kom på skolen for å overta noe av jobben deres. Dette hadde blitt bråk og friksjon!

Selv på de laveste klassetrinnene kunne vinningen fort gått opp i spinningen om man 'understreket' barnets hjelpeløshet og sårbarhet ved at mamma eller pappa må komme å passe på.

Kan ikke barnas skole gjøre jobben sin uten at en forelder er fysisk til stedet for å sørge for at ting er på stell, er tiden overmoden for skolebytte.

I denne saken er det svært sannsynlig at skoleledelsen har vært svært dykige på å holde foreldrene med godt snakk og falske forhåpninger. Det er heller ikke utenkelig at skoleledelsen har opptrått intimiderende. Dette i kombinasjon med at mange foreldre ikke kan forestille seg hvor ille en skole kan akseptere at et barn har det, har nok bidratt til at foreldrene ikke har gjort kraftigere anskrik før nå.

mvh

[PieLill]

Med fare for å be om noe du allerede har utdypet: Hva mener du - helt konkret - skal gjøres fra skolens side? Og foreldrenes side?

Voldsutøverne må vekk fra skolen. Enten på en annen skole eller en spesialskole. Det burde skjedd for lenge siden, absolutt senest etter guttens første legebesøk.

Om dette medfører at de får lang skolevei, mister sine omgangsvenner eller på andre måter opplever det som vanskelig, er fullstendig uinteressant.

Barn har rett på utdanning, og rett på å slippe å betale for denne utdanningen med fysisk og psykisk helse.

I denne konkrete saken er nok tilliten til skolen så pulverisert at det beste ville være å flytte barnet til en annen skole, med mindre både skoleledelse og eventuelt barnets lærere ble byttet ut.

Om voksne ble usatt for noe slikt på sin arbeidsplass ville ledelsen risikert strafferettslig forfølgelse om de hadde opptrått som denne skoleledelsen.

mvh