Ekspertsvar Personlighetsforstyrrelse.

[Gjest Meline]

Hei. Jeg er en jente på 22 år, som tror jeg sliter med en personlighetsforstyrrelse. For to uker prøvde jeg å ta livet mitt med piller, og lå på ullevåll i to dager. Etter en kort samtale med psykiater, nevnte han at det kunne være snakk om en personlighetsforstyrrelse uten å gå noe nærmere inn på dette. Jeg skal til psykolog til uken, og prøver derfor å stable tankene mine litt. Vil så gjerne føle meg bedre snart og få utbytte av hjelpen jeg får. Det er kanskje ikke lurt å søke rundt på nettet etter sykdommer og prøve å diagnosere seg selv, syns at det er lett å føle at alle symtomer passer, men jeg har ett ekstremt behov for å finne ut hva som er galt. Litt om min historie: - Jeg har hatt to selvmordsforsøk, begge i forbindelse med at kjærlighetsforhold har tatt slutt. Det ene endte jeg selv, det andre endte den andre personen. Det siste forholdet tok slutt i mars 2010. Det var jeg som "presset" han ut av forhodet, men også jeg som tok det værst når det først skjedde. - Blir veldig fort sint, og veksler ekstremt i humøret. Kan føle en ekstrem aggresjon i det ene øyeblikket og to minutter senere være lei meg, eller glad. - Har prøvd å gå på cipralex, pga. depresjon men følte ikke at det gjorde stort for meg. Har hele tiden følelsen inni meg at noe ikke stemmer. - Har ett veldig kontrollbehov, og den siste kjærsten min manipulerte jeg veldig. Nå når jeg ikke har "kontroll" over han lenger, er smerten helt uutholdelig. Jeg var veldig aggresiv og voldelig. Dårlig impulskontroll. - Jeg fungerer ok sosialt, men har ett høyt temperament, og kan plutselig snappe. Har noen nære venninner, men de føles ikke så nære for meg. Deler lite med dem. - Har også veldig vanskelig med å sette meg inn i andres problemer, kan bli frustrert når andre er lei seg, men blir aldri lei meg fordi de er det. Mere sint fordi jeg vil at alt skal være bra. Gråter ikke i begravelser og liknende. Føler meg veldig selvopptatt pågrunn av dette. - Har gjort det ok på skolen og fullført videregående, Men føler alltid at jeg har mer å gi, men vanskeligheter med å konsentrere meg. Plutselig bryr jeg meg mye om det, og det kan skifte til å gi totalt blanke i det etter noen minutter. - Er veldig opptatt av hva andre syns, mener og tror alltid at ting er rettet "mot" meg. Kan få den minste ting til å bli ett angrep på meg. Syns det er veldig vanskelig å prøve å leve normalt, når jeg føler meg så unormal inni meg. Det er en følelse av at det alltid er noe som er galt, også når alt tilsynelatende er som det skal. Jeg føler at jeg ødelegger for meg selv, feks, ved å presse samboeren min ut av forholdet og gjøre vonde ting mot han, når jeg egentlig elsker han og tar det så ekstremt tungt når han ikke er der. Takk for svar.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ut fra det du skriver, er det nærliggende å mene at du har en emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Noen steder omtales dte også som borderline personlighetsforstyrrelse.

Hovedbehandlingen av dette er psykoterapi regelmessig og over litt lengre tid. Om du legger ned arbeid i behandlingen, og møter en kompetent behandler, er det gode muligheter for at du kan få det mye bedre og kunne utnytte dine evner på en bedre måte.

Lykke til :-)