så kommer ensomheten

[eksvimle]

Begynner å føle meg litt ensom nå... Kommer ALDRI til å gå tilbake til min eks, men ensomhetsfølelsen har begynt å krype innover meg.

Føler at jeg har et stort kapittel som mangler i livet mitt. (Har vel denne personlighets forstyrrelsen å takke det for igjen...). Jeg er 29 år nå, og jeg burde jo egentlig kunne dette, men allikevel så lurer jeg veldig på; Hvordan får man venner? Hvordan går man frem? Hvor treffer man potensielle venner? Hva sier man? Hvor... Når... Hvem...Hvordan????!!!!!!!!!!!!!!

Bare sitter med en følelse at ingen noen gang vil komme til å godta meg, med den bakgrunnen jeg har... Blir bare så ensom.

[Colette]

Ta det med ro, og ikke vær utålmodig:-) Du trenger lang tid for deg selv for å lege sårene dine etter et slikt forhold, og finne ro med deg selv. Det som er skummelt med slike forhold er at all dramatikken på en måte skaper avhengighet for at "noe skjer" hele tiden, og det kan ta lang tid før du avvennes fra dette.

Og tro meg - for jeg vet hva jeg snakker om.

[Maximia]

Hei. Så flottt at du fant styrke i deg selv til å komme ut av et slikt forhold. Jeg har ingen andre forslag enn å foreslå www.aktivitetsvenner.no. Det er et sted å begynne, kanskje finner du en venninne med barn på samme alder.

Har du hatt venninner før, kan du jo ta kontakt med de igjen.

[eksvimle]

Ta det med ro, og ikke vær utålmodig:-) Du trenger lang tid for deg selv for å lege sårene dine etter et slikt forhold, og finne ro med deg selv. Det som er skummelt med slike forhold er at all dramatikken på en måte skaper avhengighet for at "noe skjer" hele tiden, og det kan ta lang tid før du avvennes fra dette.

Og tro meg - for jeg vet hva jeg snakker om.

Ja, det der har du HELT rett i. Det er liksom bare en masse "ingenting" for øyeblikket, også da har det blitt feil og...

Har et veldig behov for at noe skal hende nå... Forhåpentligvis tar det ikke altfor lang tid før jeg får time hos DPS. Det blir en start ihvertfall...

[eksvimle]

Hei. Så flottt at du fant styrke i deg selv til å komme ut av et slikt forhold. Jeg har ingen andre forslag enn å foreslå www.aktivitetsvenner.no. Det er et sted å begynne, kanskje finner du en venninne med barn på samme alder.

Har du hatt venninner før, kan du jo ta kontakt med de igjen.

Hei.. Takk, det var lurt. Jeg skal prøve.

Nei, jeg har aldri hatt venninner/venner før. (Eller ikke siden barnehagen i hvertfall...) Min eks-kjæreste er (var!!!!), eneste person (utenom nærmeste fam.), jeg har kjent. (og det visste han godt å utnytte!).

[Colette]

Ja, det der har du HELT rett i. Det er liksom bare en masse "ingenting" for øyeblikket, også da har det blitt feil og...

Har et veldig behov for at noe skal hende nå... Forhåpentligvis tar det ikke altfor lang tid før jeg får time hos DPS. Det blir en start ihvertfall...

Og det er den følelsen du må lære deg å holde ut. Uansett hvor mye hjelp du får, så er det du selv som må mestre dette. Det koster mye underveis, men den dagen du er gjennom det, så føles det så utrolig godt:-)

[Gjest piiaa]

Hei.. Takk, det var lurt. Jeg skal prøve.

Nei, jeg har aldri hatt venninner/venner før. (Eller ikke siden barnehagen i hvertfall...) Min eks-kjæreste er (var!!!!), eneste person (utenom nærmeste fam.), jeg har kjent. (og det visste han godt å utnytte!).

Jeg hadde heller ingen venner når ekteskapet mitt gikk i stykker. Jeg kan love deg en ting, og det er at når du gradvis får deg noen gode venner, kommer du til å tenke som meg, at du aldri i evighet ville byttet ut en eneste av de vennene du får med din eksmann. Hva med en kontaktannonse i Allers eller liknende?

Når man kommer ut av et slikt ekteskap, opplevde jeg at det var ganske lett å komme i kontakt med folk. Det hadde jeg aldri opplevd før, men du må være litt tålmodig.

[Gjest Nickløsheletia]

Jeg hadde heller ingen venner når ekteskapet mitt gikk i stykker. Jeg kan love deg en ting, og det er at når du gradvis får deg noen gode venner, kommer du til å tenke som meg, at du aldri i evighet ville byttet ut en eneste av de vennene du får med din eksmann. Hva med en kontaktannonse i Allers eller liknende?

Når man kommer ut av et slikt ekteskap, opplevde jeg at det var ganske lett å komme i kontakt med folk. Det hadde jeg aldri opplevd før, men du må være litt tålmodig.

''Hva med en kontaktannonse i Allers eller liknende?''

Det er har jo blitt så moderene å bruke nettet i dag og det høres litt enklere ut.

I kveld har vi vært ute med en kompis av mannen min, som villig fortalte at han hadde skaffet seg mange nye venner på den måten. Noen han spiller golf med, noen han padler med, noen han kjører motorsykkel med. Venner til hvert sitt bruk hørtes ut som.

Jeg vet ikke om jeg hadde vært modig nok til å skaffe meg venner på den måten selv , men det er en fin mulighet for den som tør.

[Gjest piiaa]

''Hva med en kontaktannonse i Allers eller liknende?''

Det er har jo blitt så moderene å bruke nettet i dag og det høres litt enklere ut.

I kveld har vi vært ute med en kompis av mannen min, som villig fortalte at han hadde skaffet seg mange nye venner på den måten. Noen han spiller golf med, noen han padler med, noen han kjører motorsykkel med. Venner til hvert sitt bruk hørtes ut som.

Jeg vet ikke om jeg hadde vært modig nok til å skaffe meg venner på den måten selv , men det er en fin mulighet for den som tør.

Jo, vet da det. Men der er en spalte som heter hjelp til selvhjelp eller noe slikt, og som er spesielt for de som leter etter likesinnede og som kanskje har slitt med noe av det samme, er i samme situasjon. Tenkte på det, men nettet kan værte et mer opplagt valg selvsagt. Jeg synes mange er modige.

[Colette]

''Hva med en kontaktannonse i Allers eller liknende?''

Det er har jo blitt så moderene å bruke nettet i dag og det høres litt enklere ut.

I kveld har vi vært ute med en kompis av mannen min, som villig fortalte at han hadde skaffet seg mange nye venner på den måten. Noen han spiller golf med, noen han padler med, noen han kjører motorsykkel med. Venner til hvert sitt bruk hørtes ut som.

Jeg vet ikke om jeg hadde vært modig nok til å skaffe meg venner på den måten selv , men det er en fin mulighet for den som tør.

Og dessuten så bør man lære seg å holde ut sitt eget nærvær, og ikke bare hoppe fra den ene aktiviteten etter den andre. Det eneste vi kan være sikre på å ha her i livet er oss selv, og ingenting annet. Fungerer man ikke som en selvstendig person, så fungerer man heller ikke sammen med andre:-)

[Gjest Nickløsheletia]

Og dessuten så bør man lære seg å holde ut sitt eget nærvær, og ikke bare hoppe fra den ene aktiviteten etter den andre. Det eneste vi kan være sikre på å ha her i livet er oss selv, og ingenting annet. Fungerer man ikke som en selvstendig person, så fungerer man heller ikke sammen med andre:-)

Det er sant det, men jeg kan godt skjønne den ensomhetsfølelsen (og kanskje selvmedlidenheten) når man er vant til å ha noen rundt seg.

[Colette]

Det er sant det, men jeg kan godt skjønne den ensomhetsfølelsen (og kanskje selvmedlidenheten) når man er vant til å ha noen rundt seg.

Det skjønner jeg også. Men det er veldig viktig å tåle og stå i det som er ubehagelig for å kunne utvikles som person. Ellers vil man stadig være avhengig av andre for å kunne føle velvære. Og da er man utrolig sårbar:-(

[Gjest Nickløsheletia]

Det skjønner jeg også. Men det er veldig viktig å tåle og stå i det som er ubehagelig for å kunne utvikles som person. Ellers vil man stadig være avhengig av andre for å kunne føle velvære. Og da er man utrolig sårbar:-(

Jeg forstår hva du mener, men jeg tror nå likevel at venner kan være viktig for å lettere komme seg videre i livet :-)

[Colette]

Jeg forstår hva du mener, men jeg tror nå likevel at venner kan være viktig for å lettere komme seg videre i livet :-)

Ja, det er jeg enig i. Men det må komme naturlig og ikke som en følge av at man vil ha "noe" i stedet for det man hadde. Jeg har selv hoppet fra det ene til det andre gjennom livet. Helt til jeg for 6 år siden bestemte meg for at nok er nok, og at jeg heretter bare ville ha meg selv å stole på. Jeg kom meg gjennom det, og dag står jeg utmerket alene - uten krykker:-)

[Gjest Nickløsheletia]

Ja, det er jeg enig i. Men det må komme naturlig og ikke som en følge av at man vil ha "noe" i stedet for det man hadde. Jeg har selv hoppet fra det ene til det andre gjennom livet. Helt til jeg for 6 år siden bestemte meg for at nok er nok, og at jeg heretter bare ville ha meg selv å stole på. Jeg kom meg gjennom det, og dag står jeg utmerket alene - uten krykker:-)

'' Helt til jeg for 6 år siden bestemte meg for at nok er nok, og at jeg heretter bare ville ha meg selv å stole på''

Da kom du frem til det jeg har kommet frem til nå, bare på en litt annen måte.

Jeg har "våknet" endelig etter 20 år. Jeg har vært for dårlig til å holde kontakten med egne venninner (min egen skyld) og brukt for mye tid med hans vennegjeng som jeg synes er mye mer overfladiske.

Det til tross for at jeg merker hvor mye bedre jeg trives med mine egne venninner. Det skal bli andre boller i fremtiden. Jeg har bare så vidt startet mitt "nye liv" :-)

Jeg fant ut dette da jeg var i utlandet og valgte vennene mine selv.

[Colette]

'' Helt til jeg for 6 år siden bestemte meg for at nok er nok, og at jeg heretter bare ville ha meg selv å stole på''

Da kom du frem til det jeg har kommet frem til nå, bare på en litt annen måte.

Jeg har "våknet" endelig etter 20 år. Jeg har vært for dårlig til å holde kontakten med egne venninner (min egen skyld) og brukt for mye tid med hans vennegjeng som jeg synes er mye mer overfladiske.

Det til tross for at jeg merker hvor mye bedre jeg trives med mine egne venninner. Det skal bli andre boller i fremtiden. Jeg har bare så vidt startet mitt "nye liv" :-)

Jeg fant ut dette da jeg var i utlandet og valgte vennene mine selv.

Jeg tror ikke du er den eneste som lever på den måten. Jeg kjenner meg i hvert fall godt igjen. Man lar på en måte "humla suse", helt til man en dag våkner og skjønner at det er på tide at ting forandres.

(Som et lite apropos: Du husker eksen min som var på døra mi med balltre i høst? På torsdag i frorrige uke sto han plutselig på kontoret mitt. Jeg spurte hva han hadde der og gjøre, og da svarte han : " Jeg har bursdag i dag, så jeg lurer på om jeg kan få en røyk?" Det var en god følelse å kjenne at jeg var iskald for en gangs skyld:-)

[Gjest Nickløsheletia]

Jeg tror ikke du er den eneste som lever på den måten. Jeg kjenner meg i hvert fall godt igjen. Man lar på en måte "humla suse", helt til man en dag våkner og skjønner at det er på tide at ting forandres.

(Som et lite apropos: Du husker eksen min som var på døra mi med balltre i høst? På torsdag i frorrige uke sto han plutselig på kontoret mitt. Jeg spurte hva han hadde der og gjøre, og da svarte han : " Jeg har bursdag i dag, så jeg lurer på om jeg kan få en røyk?" Det var en god følelse å kjenne at jeg var iskald for en gangs skyld:-)

Nå måtte jeg le ;o) En røyk i bursdagspresang ja. Du verden, he he.

Det er ikke noe galt med vennene hans altså og ordet "overfladisk" som jeg brukte, blir kanskje feil. Vi møtes jo alltid som er gjeng, med noen unntak. Det er bare det at etter 20 år, er det ingen av damene i gjengen jeg har følt for å møte alene. Etter 20 år? Tenk deg det. Hva har jeg brukt tiden på?

I morgen skal vi på båttur med et av parene og det er hyggelig det.

Men med mine venner, kan jeg tulle og fleipe og ingen tar seg selv så høytidelig at de ikke kan snakke om sine egne feil og mangler. De har mer selvironi og er ikke ute etter å fremstille seg selv som perfekte.

Nei, jeg vet ikke. Klarer ikke å sette ord på det ;-)

[Colette]

Nå måtte jeg le ;o) En røyk i bursdagspresang ja. Du verden, he he.

Det er ikke noe galt med vennene hans altså og ordet "overfladisk" som jeg brukte, blir kanskje feil. Vi møtes jo alltid som er gjeng, med noen unntak. Det er bare det at etter 20 år, er det ingen av damene i gjengen jeg har følt for å møte alene. Etter 20 år? Tenk deg det. Hva har jeg brukt tiden på?

I morgen skal vi på båttur med et av parene og det er hyggelig det.

Men med mine venner, kan jeg tulle og fleipe og ingen tar seg selv så høytidelig at de ikke kan snakke om sine egne feil og mangler. De har mer selvironi og er ikke ute etter å fremstille seg selv som perfekte.

Nei, jeg vet ikke. Klarer ikke å sette ord på det ;-)

Jeg tror jeg skjønner hva du mener:-) Jeg erfarte noe lignende da jeg var gift med psykologen. Det var ikke mange av hans kolleger/venner jeg følte ga meg noe. Den gangen hadde vi valgt en løsning hvor han jobbet mye, og jeg tok meg av alt hjemme. Og da mener jeg ALT. Jeg husker godt de gangene vi var på psykologtreff med andre psykologer, og de så på meg og spurte "hva jeg drev med". Jeg elsket å svare at jeg "bare" var hjemme og tok meg av mannen min :-) Gjett om de måpte :-)

[Gjest Nickløsheletia]

Jeg tror jeg skjønner hva du mener:-) Jeg erfarte noe lignende da jeg var gift med psykologen. Det var ikke mange av hans kolleger/venner jeg følte ga meg noe. Den gangen hadde vi valgt en løsning hvor han jobbet mye, og jeg tok meg av alt hjemme. Og da mener jeg ALT. Jeg husker godt de gangene vi var på psykologtreff med andre psykologer, og de så på meg og spurte "hva jeg drev med". Jeg elsket å svare at jeg "bare" var hjemme og tok meg av mannen min :-) Gjett om de måpte :-)

;-)

Jeg har stort sett alltid jobbet og jeg føler jeg blir respektert. Så jeg vet egntlig ikke hva det er. Jeg vet bare at jeg slapper bedre av med vennene mine og kjenner dem bedre.

[Colette]

;-)

Jeg har stort sett alltid jobbet og jeg føler jeg blir respektert. Så jeg vet egntlig ikke hva det er. Jeg vet bare at jeg slapper bedre av med vennene mine og kjenner dem bedre.

Jeg skjønner:-) Men nå driver vi vel og skravler på psykiatri, og det er vel ikke så populært....