Uro

[Gjest mirmira]

Hei. Jeg er en kvinne på 35 år som tidvis plages av mye uro, noe angst og i perioder depresjon hvor jeg er ukonsenstrert og tiltaksløs. For å fungere i hverdagen må jeg ha en selvoppsatt program å følge og ofte er det slik at jeg fungerer best når jeg har oppsatte gjøremål til fastsatte tider av døgnet. Dette føler jeg liten eller ingen glede ved, men å gjennomføre en slik plan gjør at jeg kan komme meg gjennom dagen. Mange dager handler om å komme med gjennom dette skjemaet. Jeg bruker ikke medisin, bortsett fra Johannesurt. Kunne jeg hatt glede av å bruke medinsiner?I en periode brukte jeg Cipralex, men opplevde en følelsesmessig likegyldighet som var uholdbar. Jeg trener jevnlig og bruker en kognitiv terapeut. Effekten av terapeuten er "der og da", dvs jeg føler en grad av lettelse så lenge jeg er i samtalerommet. Er det noe jeg kan gjøre annerledes for å føle mer glede og mindre uro? Det er vanskelig for meg å være i en nær og langvarig relasjon til en mann, da føler jeg meg fort nedstemt. Jeg føler at jeg har god selvfølelse men føler kun glede i "jakten" på en mann, det er altså selve jakten som gir meg glede. Jeg lurer på hvor "lykkelig" man kan forventes å være? Og hvor mye glede er det "vanlig" å føle? Jeg har et barn i tenårene og er motivert til å være i live så lenge han trenger meg. Takk for evt svar og god sommer. -Mirmira

[fillolin]

Hei! Det er vanskelig å gi gode råd til andre, og lettere er det vel ikke i et medium som dette, men innlegget ditt rørte meg, så jeg fikk lyst til å svare deg. Det jeg skriver må du imidlertid bare lese som mine umiddelbare tanker om det du skriver, det er på ingen måte noen ekspertråd.

Når det gjelder det du skriver om planer og rutiner tror jeg det kan være mye god støtte i å ha planer og rutiner å følge. At noen dager bare handler om å komme gjennom planen, handler kanskje mer om at det er dårlig dager, enn at det er dårlig med planer? Men samtidig er det viktig å balansere dette mot at de fleste av oss trenger inspirasjon og opplevelser som ikke alltid kan puttes inn i en slik plan. Kan det være at planene dine er så strenge at du utelukker deg selv fra "overraskelser" som kunne være av det gode? Eller at du i større grad burde legge inn opplevelser av ulike slag som gir deg noe mer og annet enn de daglige rutinene?

Når det gjelder Johannesurt kan denne også virke stemningsavflatende, altså gi følelsesmessig likegyldighet, på samme måte som medisinen du nevner. Kan det være at du trenger en pause fra denne? Hvis du ellers opplever effekt av Johannesurt kan det også være at hormonvariasjoner i menstruasjonssyklus bidrar til de utfordringene du opplever. Det er ikke nødvendigvis så mye å gjøre med det, men hvis en vet at stemningsvariasjonene henger sammen med slike ting kan det være litt lettere å "feie unna" de tunge dagene. Det er ikke alltid så lett å oppdage slikt, men noen notater fra hver dag kan kanskje etterhvert vise et mønster, evt. om du har noen som står deg nær nok i det daglige til å hjelpe deg å oppdage slike variasjoner.

Når det gjelder terapien tenker jeg at den kanskje ikke er helt tilpasset hvis den ikke gir noen effekt utover øyeblikket? Kan du evt. snakke med terapeuten om dette? Jeg vet ikke hva slik terapi konkret omfatter, men ordet kognitiv gir jo assosiasjoner til det som handler om tenking og hodet, kan det være at du trenger noe mer helhetlig/følelsesbasert i tillegg eller isteden en periode? Jeg anbefaler absolutt ikke å gjøre store endringer brått eller kutte en pågående terapi før en har et alternativ! men kanskje kunne dette være noe å drøfte med terapeuten? Det er også mulig å kombinere tilnærminger i en del tilfeller, f.eks. rene kroppsbehandlinger som fotsone eller akupunktur, eller supplerende behandlinger som musikk- eller uttrykksterapi. Det er vanskelig når gleden mangler, det påvirker jo hvert eneste minutt. Samtidig tror jeg det er viktig både å gi seg lov til å ikke være lykkelig en periode (det kan ikke være relevant å se på "gjennomsnittet" her) OG gi seg selv tid til å stoppe opp og nyte hvis gleden eller lykken viser seg et øyeblikk. Det er fort gjort å haste videre eller tenke negativt ("hvis jeg bare kunne hatt det slik oftere") når den viser seg... Selv om gleden ikke er så nærværende i livet ditt nå betyr ikke det at du for bestandig har mistet evnen til å oppleve glede, håper du klarer å bevare eller finne fram til vissheten om at gode ting kan og vil skje igjen!

Og når det gjelder avslutningskommentaren din om barnet ditt, så må jeg bare si så klart jeg kan at han vil alltid trenge deg! Du vil alltid være viktig for ham! Når en er deprimert er det fort gjort å tro at en er en like stor belastning for andre som en føler at en er for seg selv, men slik er det ikke! Du og det faktum at du er i live vil alltid være viktig for ham! Får han etterhvert familie selv blir du i tillegg viktig for dem, hvor skal han ellers få en farmor fra? Og får han ikke familie selv er det jo åpenbart at den familien han allerede har er enda viktigere for ham!

Jeg ønsker deg alt godt og håper at du også får en god sommer!

Klem fra

[Gjest medisinbytte]

Har du vurdert andre typer medisiner? Jeg har hatt god nytte av stemningsstabiliserende, av typen Lamictal. Kanskje du burde snakke med legen din/psykiater om dette? Jeg kjenner til flere som ikke har hatt noen effekt av antidepressiva, men som har hatt veldig god effekt av stemningsstabiliserende, selv om de ikke har fått diagnose bipolar.