Ekspertsvar Avrusning på åpen psykiatrisk avdeling? NHD

[Gjest vil bare på rett kjøl]

Jeg har søkt om plass på en åpen psykiatrisk avdeling for avrusning av alkohol og får å komme igang med næringsinntak igjen. Gjørt stort sett ikke annet enn å drikke vin. Å dermed blir det lite mat og lite krefter på grunn av kvalme.

Men legen mente det kunne bli problematisk å være på en åpen avdeling om abstinensene skulle ta overhånd... Jeg er veldig motivert til å få en sunnere livsstil og ingen planer om å stikke av. Er dette et problem som kan gi meg avslag?

Jeg er en lite tålmodig sjel og har utallige opphold på under et døgn på lukket avdeling. Grunnen til at jeg ønsker meg til en annen plass, er fordi denne avdelingen er tilknyttet en poliklinikk med mange gode fagfolk og her er et mye bedre opplegg enn å traske fram og tilbake i en korridor på lukket.

Har stukket av fra psykiatrisk før, men det er mange år siden nå. Er blitt mer moden og ansvarsfull.

[Gjest nemlig hemlig]

Da jeg var innlagt på åpen, var det en der som var inne etter selvmordsforsøk grunnet sterk benzo avhenighet. Han fikk det til, men var veldig motivert.

Dersom du ikke klarer mere enn ett døgn på lukket, kan du ikke regne med å trives noe bedre på åpen. Psykiatriske sykehus er for spesielt intresserte og tvangsinnlagte. Hehe, jeg gjør hva jeg kan for å slippe slikt.

[Gjest vil bare på rett kjøl]

Da jeg var innlagt på åpen, var det en der som var inne etter selvmordsforsøk grunnet sterk benzo avhenighet. Han fikk det til, men var veldig motivert.

Dersom du ikke klarer mere enn ett døgn på lukket, kan du ikke regne med å trives noe bedre på åpen. Psykiatriske sykehus er for spesielt intresserte og tvangsinnlagte. Hehe, jeg gjør hva jeg kan for å slippe slikt.

Den avdelingen jeg har vært på er preget av mye galskap. Brudd på regler, kosesykepleiere, null aktivitetstilbud og stort sett bare utenlandske leger.

[Gjest Nerda]

Den avdelingen jeg har vært på er preget av mye galskap. Brudd på regler, kosesykepleiere, null aktivitetstilbud og stort sett bare utenlandske leger.

Jeg er ikke enig i at man nødvendigvis mistrives ved en åpen avdeling fordi man har mistrivdes på lukka! Hadde samme inntrykket de gangene jeg har vært på lukka. Heldigvis en stund siden; det var røykerom på dispensasjon tror jeg. I alle fall gjorde man ikke stort annet enn å spille kort og røyke alt for mye. Medpasienter som kunne være utrolig slitsome selv om de neppe ville vert det om de hadde vert friske. En lege en dag, en annen lege den neste. Kaos. Over på åpen og det er som natt og dag. Der følte jeg meg så tatt vare på at jeg faktisk fikk lyst til å samarbeide, lyst til å bli frisk.

Jeg tror dette er svært personavhengig og institusjonsavhengig. Forskjellige steder driver på forskjellig vis.

Det virker jo som du har riktig innstilling, så om dette vil lykkes står mye på deg. Men selvsagt trenger du kompetente folk rundt deg også. Avvenning på åpen kan gå helt fint - i alle fall så lenge du ikke blir destruktiv av abstinenser. Var innlagt sammen med en som sleit med benzoavhengighet og var inne for nedtrapping. Det var tøft for hn, men jeg vet at det har gått helt fint. Jeg tror det gjelder over hele "rusfjøla" at man faktisk VIRKELIG må ville det. Jeg har sett litt av hvert. Haldaue folk det er gått helt overraskende bra med fordi de ville, mindre halvdaue folk som er inne til behandling stadig vekk, men som havner på kjøret igjen så snart de er ute. Etter hvert gitt opp av hjelpeaparatet.

Jeg sier bare Stå på! Lykke til!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er absolutt et forsøk verdt. Det meste er opp til deg.

Trenger en en unnskyldning for seg selv for å skrive seg ut, vil en sikkrt finne det på åpen avdeling også.

[Gjest runa i ulla]

Da jeg var innlagt på åpen, var det en der som var inne etter selvmordsforsøk grunnet sterk benzo avhenighet. Han fikk det til, men var veldig motivert.

Dersom du ikke klarer mere enn ett døgn på lukket, kan du ikke regne med å trives noe bedre på åpen. Psykiatriske sykehus er for spesielt intresserte og tvangsinnlagte. Hehe, jeg gjør hva jeg kan for å slippe slikt.

"Psykiatriske sykehus er for spesielt intersesert og tvangsinnlagte"?

Det synes jeg var en trangsynt uttalelse. Psykiatrisk sykehus er vel for at folk skal få behandling for psykdommen sin, og har ikke med interesse å gjøre Jeg var der frivillig i over 1 år jeg, og fikk behandlet min bipolare lidelse. Har ikke satt foten min der igjen etter at jeg ble stabil med medisin, men var ikke "spesielt" interessert i å være der for det. Men jeg trengte faktisk behandling. Du får ikke behandling for psykiatriske sykdommer på somatiske sykehus.

Du fikk det til å høres ut som alle som er frivillig innlagt er personlighetsforstyrrete oppmerksomhetstrengende folk som bare mååå være lagt inn for å få omsorg eller noe sånt..

[Gjest vil bare på rett kjøl]

Jeg er ikke enig i at man nødvendigvis mistrives ved en åpen avdeling fordi man har mistrivdes på lukka! Hadde samme inntrykket de gangene jeg har vært på lukka. Heldigvis en stund siden; det var røykerom på dispensasjon tror jeg. I alle fall gjorde man ikke stort annet enn å spille kort og røyke alt for mye. Medpasienter som kunne være utrolig slitsome selv om de neppe ville vert det om de hadde vert friske. En lege en dag, en annen lege den neste. Kaos. Over på åpen og det er som natt og dag. Der følte jeg meg så tatt vare på at jeg faktisk fikk lyst til å samarbeide, lyst til å bli frisk.

Jeg tror dette er svært personavhengig og institusjonsavhengig. Forskjellige steder driver på forskjellig vis.

Det virker jo som du har riktig innstilling, så om dette vil lykkes står mye på deg. Men selvsagt trenger du kompetente folk rundt deg også. Avvenning på åpen kan gå helt fint - i alle fall så lenge du ikke blir destruktiv av abstinenser. Var innlagt sammen med en som sleit med benzoavhengighet og var inne for nedtrapping. Det var tøft for hn, men jeg vet at det har gått helt fint. Jeg tror det gjelder over hele "rusfjøla" at man faktisk VIRKELIG må ville det. Jeg har sett litt av hvert. Haldaue folk det er gått helt overraskende bra med fordi de ville, mindre halvdaue folk som er inne til behandling stadig vekk, men som havner på kjøret igjen så snart de er ute. Etter hvert gitt opp av hjelpeaparatet.

Jeg sier bare Stå på! Lykke til!

Takk for svar. Men alt tar tid. Det verste er å gå tom for drikke før jeg er full nok. Å det kommer trolig til å skje i kveld.