Ekspertsvar metakognitiv og kognitiv

[Gjest lurer jeg på]

hva er forskjellen på de to

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Legger inn en kort orientering jeg har fått av en kollega:

Metakognitiv terapi

En orientering til deg som pasient.

I tradisjonell kognitiv terapi er vi først og fremst interessert i å kartlegge og forandre uhensiktsmessige tanker, antagelser og forestillingsbilder som folk har om seg selv, om omverden, om fortiden og om fremtiden. Dette gjøres gjennom å finne ut hvilke aktuelle negative tanker du har om deg selv. Vi ser på konsekvensene av at du tenker slik. Konsekvenser for hva du gjør, hvordan du får det følelsesmessig og kroppslig. Så prøver vi gjennom forskjellige metoder, sammen med deg å forandre denne måten din å tenke på. Vi er altså i tradisjonell kognitiv terapi interessert i innholdet i dine negative og lite hensiktsmessige tanker og forestillinger, og forandre dette.

I metakognitiv terapi er vi ikke interessert i innholdet i samme grad, men mer interessert i hvordan du vurderer det å ha en psykisk lidelse, å ha vanskelige tanker, hvordan du vurderer din bekymrings- og grublingstendens, og det å ha ubehaglig minner og symptomer. Vi prøver å finne årsaken til den måten å tenke på(tankestilen) som du bruker. Vi er altså mer interessert i hvordan personer betrakter seg selv og sine problemer og symptomer, og hvilke strategier en legger opp til for å gjøre noe med dette.

Altså:

”Hva tror du om din måte å tenke på?”, ”Hvordan tenker du?”

”Hva gjør du når du begynner å bekymre deg eller gruble?”

”Tror du det er lurt å gjøre det på den måten?” og

”Hva tror du skjer når du bekymrer deg så mye?”,

heller enn;

”Hva bekymrer deg?”.

Vi er mer interessert i hva du gjør når du blir bekymret for en eller annen hendelse, symptom eller tanke, enn å finne ut om det er noe å bekymre seg for. Om det å bekymre seg hjelper deg, eller om det bare gjør det verre for deg. Hvis du fortsetter å bekymre deg så mye, hva skjer da med deg? Synes du, at du klarer å kontrollere bekymringene dine, og tror du at det å bekymre seg så mye er farlig?

Å få vite hvordan du tenker rundt disse problemene og hvilke antagelser du har om tenkningen din, er det vi er opptatt av, og så finne ut om vi kan hjelpe deg å gjøre andre ting enn f.eks å bekymre deg for det som skal skje eller gruble over det som har skjedd.

Altså; finne bedre måter å takle det på enn bekymring, når en tanke om noe fælt dukker opp, som en trist tanke, et mentalt bilde eller en ubehagelig kroppslig reaksjon.

Vi mener at din sterke oppmerksomhet mot problemene/symptomene, og de strategiene du velger, som bekymring, grubling og å være sterkt opptatt av å oppdage alt som kan være farlig, i vesentlig grad opprettholder dine psykiske problemer. Slike strategier binder opp ressurser som du kunne ha brukt mer effektivt og forhindrer deg fra å korrigere feilaktige erfaringer og antagelser. Målet blir å finne mer effektive strategier som kan redusere selvfokusert oppmerksomhet, avslutte bekymrings- og grubletendenser og avslutte overvåkningen av hva som muligens kan være farlig. Altså bli bedre til å forstå og styre egen tenkning. Dette vil gjøre det lettere å avkrefte og forandre grunnleggende negative antagelser en har. Dette vil innebære at du blir bedre i stand til å reflektere rundt egne tanker og bedre i stand til å regulere egen tenkning.

Når en har opplevd mye svært ubehagelig, som for eksempel en eller annen traumatisk opplevelse, har en ofte svært ubehaglige minner. En tenker da at disse minnene vil en helst ikke ha, og prøver på forskjellige måter å hindre dem å dukke opp. En kan prøve å avlede seg sterkt når de kommer, ikke tenke på dem og lignende. Det er normalt å ha ubehaglige minner når en har vært med på noe svært ubehagelig. Den metakognitive tilnærmingen bryr seg ikke så mye om detaljert å gå gjennom det du har opplevd for å få deg til å mene at det ikke er farlig lenger, men heller se på hva slags antagelser det er hos deg som opprettholder angsten for å ha slike minner, og hva du setter i gang av trygghetssøkende strategier for ikke å oppleve ubehaget.

Trygghetssøkende strategier kan være:

Ikke høre på nyheter hvis en redd for å få tanker om at noe galt har skjedd familiemedlemmer.

Ringe til lege med en gang en kjenner en kroppslig reaksjon, som for eksempel ekstra hjerteslag.

Unnvikelse av det en tror er farlig.

Drikke alkohol.

Må alltid vite hvor barn og ektefelle er.

Unngå å tenke enkelte tanker.

Tvinge seg til å tenke positivt.

Unngå fysisk aktivitet.

Distrahere seg.

At du ofte gjennomfører slike strategier, ser vi på som en opprettholdende faktor av plagene dine. Du kan bli trygg der og da når du for eksempel klarer å avlede deg, men på lengre sikt synes det ikke å hjelpe deg fordi du må bruke de samme strategiene hver gang dette skjer. Og enn hvis de ikke hjelper neste gang?

Å trene på å gjøre andre ting, for eksempel bare la tankene få være der uten å bry seg om dem, kan gi deg ny erfaring som forandrer antagelsen om at disse tankene eller minnene er farlige, og derfor hjelpe deg på lengre sikt. Betrakt en tanke bare som en tanke og ikke som en sannhet. Å trene på dette kaller vi for å trene på ”radiometoden”. Radioen har vi stående på, men ofte bryr vi oss ikke om det som presenteres i radioen og ”bråket” den lager bryr vi oss ikke om, men lar den likevel stå på.

Når en blir deprimert, er det typisk at en begynner å gruble på svært mye. En grubler på tidligere tap og mislykkethet og alt en ikke har fått til. En får mange negative tanker om alt mulig, og det er med på å opprettholde depresjonen. Tradisjonell kognitiv terapi ser da på de negative tankene og prøver å utfordre dem og ev forandre tenkningen. I metakognitiv terapi for depresjon ser vi på tendens til å gruble, det at en grubler for å prøve å bearbeide problemer, og ser på metoder for å avslutte grublingen.

Harald Holthe

Senior psykologspesialist

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Denne tråden handler om metakognitiv terapi. Om linken ikke funker, finner du den ved å søke på titel "Oslo S"

http://www.doktoronline.no/forum3/bin/gotomsg.wa2?MessageId=4205045

[Gjest Nerda]

Legger inn en kort orientering jeg har fått av en kollega:

Metakognitiv terapi

En orientering til deg som pasient.

I tradisjonell kognitiv terapi er vi først og fremst interessert i å kartlegge og forandre uhensiktsmessige tanker, antagelser og forestillingsbilder som folk har om seg selv, om omverden, om fortiden og om fremtiden. Dette gjøres gjennom å finne ut hvilke aktuelle negative tanker du har om deg selv. Vi ser på konsekvensene av at du tenker slik. Konsekvenser for hva du gjør, hvordan du får det følelsesmessig og kroppslig. Så prøver vi gjennom forskjellige metoder, sammen med deg å forandre denne måten din å tenke på. Vi er altså i tradisjonell kognitiv terapi interessert i innholdet i dine negative og lite hensiktsmessige tanker og forestillinger, og forandre dette.

I metakognitiv terapi er vi ikke interessert i innholdet i samme grad, men mer interessert i hvordan du vurderer det å ha en psykisk lidelse, å ha vanskelige tanker, hvordan du vurderer din bekymrings- og grublingstendens, og det å ha ubehaglig minner og symptomer. Vi prøver å finne årsaken til den måten å tenke på(tankestilen) som du bruker. Vi er altså mer interessert i hvordan personer betrakter seg selv og sine problemer og symptomer, og hvilke strategier en legger opp til for å gjøre noe med dette.

Altså:

”Hva tror du om din måte å tenke på?”, ”Hvordan tenker du?”

”Hva gjør du når du begynner å bekymre deg eller gruble?”

”Tror du det er lurt å gjøre det på den måten?” og

”Hva tror du skjer når du bekymrer deg så mye?”,

heller enn;

”Hva bekymrer deg?”.

Vi er mer interessert i hva du gjør når du blir bekymret for en eller annen hendelse, symptom eller tanke, enn å finne ut om det er noe å bekymre seg for. Om det å bekymre seg hjelper deg, eller om det bare gjør det verre for deg. Hvis du fortsetter å bekymre deg så mye, hva skjer da med deg? Synes du, at du klarer å kontrollere bekymringene dine, og tror du at det å bekymre seg så mye er farlig?

Å få vite hvordan du tenker rundt disse problemene og hvilke antagelser du har om tenkningen din, er det vi er opptatt av, og så finne ut om vi kan hjelpe deg å gjøre andre ting enn f.eks å bekymre deg for det som skal skje eller gruble over det som har skjedd.

Altså; finne bedre måter å takle det på enn bekymring, når en tanke om noe fælt dukker opp, som en trist tanke, et mentalt bilde eller en ubehagelig kroppslig reaksjon.

Vi mener at din sterke oppmerksomhet mot problemene/symptomene, og de strategiene du velger, som bekymring, grubling og å være sterkt opptatt av å oppdage alt som kan være farlig, i vesentlig grad opprettholder dine psykiske problemer. Slike strategier binder opp ressurser som du kunne ha brukt mer effektivt og forhindrer deg fra å korrigere feilaktige erfaringer og antagelser. Målet blir å finne mer effektive strategier som kan redusere selvfokusert oppmerksomhet, avslutte bekymrings- og grubletendenser og avslutte overvåkningen av hva som muligens kan være farlig. Altså bli bedre til å forstå og styre egen tenkning. Dette vil gjøre det lettere å avkrefte og forandre grunnleggende negative antagelser en har. Dette vil innebære at du blir bedre i stand til å reflektere rundt egne tanker og bedre i stand til å regulere egen tenkning.

Når en har opplevd mye svært ubehagelig, som for eksempel en eller annen traumatisk opplevelse, har en ofte svært ubehaglige minner. En tenker da at disse minnene vil en helst ikke ha, og prøver på forskjellige måter å hindre dem å dukke opp. En kan prøve å avlede seg sterkt når de kommer, ikke tenke på dem og lignende. Det er normalt å ha ubehaglige minner når en har vært med på noe svært ubehagelig. Den metakognitive tilnærmingen bryr seg ikke så mye om detaljert å gå gjennom det du har opplevd for å få deg til å mene at det ikke er farlig lenger, men heller se på hva slags antagelser det er hos deg som opprettholder angsten for å ha slike minner, og hva du setter i gang av trygghetssøkende strategier for ikke å oppleve ubehaget.

Trygghetssøkende strategier kan være:

Ikke høre på nyheter hvis en redd for å få tanker om at noe galt har skjedd familiemedlemmer.

Ringe til lege med en gang en kjenner en kroppslig reaksjon, som for eksempel ekstra hjerteslag.

Unnvikelse av det en tror er farlig.

Drikke alkohol.

Må alltid vite hvor barn og ektefelle er.

Unngå å tenke enkelte tanker.

Tvinge seg til å tenke positivt.

Unngå fysisk aktivitet.

Distrahere seg.

At du ofte gjennomfører slike strategier, ser vi på som en opprettholdende faktor av plagene dine. Du kan bli trygg der og da når du for eksempel klarer å avlede deg, men på lengre sikt synes det ikke å hjelpe deg fordi du må bruke de samme strategiene hver gang dette skjer. Og enn hvis de ikke hjelper neste gang?

Å trene på å gjøre andre ting, for eksempel bare la tankene få være der uten å bry seg om dem, kan gi deg ny erfaring som forandrer antagelsen om at disse tankene eller minnene er farlige, og derfor hjelpe deg på lengre sikt. Betrakt en tanke bare som en tanke og ikke som en sannhet. Å trene på dette kaller vi for å trene på ”radiometoden”. Radioen har vi stående på, men ofte bryr vi oss ikke om det som presenteres i radioen og ”bråket” den lager bryr vi oss ikke om, men lar den likevel stå på.

Når en blir deprimert, er det typisk at en begynner å gruble på svært mye. En grubler på tidligere tap og mislykkethet og alt en ikke har fått til. En får mange negative tanker om alt mulig, og det er med på å opprettholde depresjonen. Tradisjonell kognitiv terapi ser da på de negative tankene og prøver å utfordre dem og ev forandre tenkningen. I metakognitiv terapi for depresjon ser vi på tendens til å gruble, det at en grubler for å prøve å bearbeide problemer, og ser på metoder for å avslutte grublingen.

Harald Holthe

Senior psykologspesialist

Takk for en kjempeinformativ post!!

Har ikke lest om dette før, spennende stoff. Virker når jeg ser på det i forhold til meg selv veldig mye mer konstruktivt enn tradisjonell kognitiv terapi.