Ekspertsvar Å varsle om omsorgsvikt av barn.

[Gjest Usikkerhet]

Jeg var inne til politiavhør i forbindelse med en kone-vold sak. Jeg som vitne.

Jeg kom til å nevne for politi at offeret fortalte meg at også barnet, en 2 åring, hadde flere ganger vært vitne til at far angriper mor.

Jeg er usikker på om det var riktig, og vesentlig, å nevne dette for politiet, og jeg er redd for å påføre offeret å blande offentlige myndigheter mer inn i dette. Synes du jeg driver med flisespikkeri når jeg nevnte også dette for politiet ? Hvor mye tåler en 2åring å se ? Offeret angrep meg litt fordi jeg hadde nevnt dette. Kan du komme med en fornuftig argumentasjon NHD ? Hvor mye tåler en 2 åring å se, og hvor skadelig er dette for barnet ? Jeg trenger noen argumenter siden hun hater meg fordi jeg sa det.

[Lillemus]

Du gjorde det helt rette spør du meg!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Å se vold generelt, og vold mot nære personer spesielt, er særdeles skadelig for barn.

Du gjorde det eneste riktige. Det ville vært helt klart feil om du ikke hadde nevnt det.

[eksvimle]

Du har gjort helt riktig!!!!!!!!

Det min lille, gode, gutt på 2 år var vitne til for snart 2 uker siden har helt klart påvirket han... Den første uka etter på fikk han plutselig helt uforklarlige raseri anfall. Han sparket, slo og skallet hodet i sofaen... Eller han la seg plutselig ned på gulvet, og begynte å stri-gråte. Han har "kommet seg" litt nå, men jeg har allikevel merket stor forskjell i hans personlighet.

Han snakker fortsatt om at "pappa var sinna i trappa", og når han snakker om det så slår han ut etter meg på samme måte som faren hans gjorde (da han dyttet oss nedover...). Men, bortsett fra dette, så nevner han ikke pappaen sin med et ord. Tidligere da vi har vært borte fra pappa, har han konstant snakket om han -og latt som han har ringt han på telefon. Nå er det nesten som at han prøver å glemme han. Og han har blitt veldig opptatt av om folk er sinna. Han spør meg hele tiden om etter om han/hun er sinna. Og jeg må virkelig forsikre han om at det er ingen som er sinna, alt er ok!

Jeg er selv skikkelig redd for at min 2 åring kan ha tatt skade av det som skjedde oss...(og jeg er nå selv veldig glad for at både barnevern, og helsestasjon har blitt varslet -for å hjelpe meg og min sønn på best mulig måte fremover...)

Men, du har ihvertfall gjort helt riktig!!!!!!!

[Gjest Nerda]

Du gjorde det helt rette spør du meg!

Enig! Noen ganger må man tåle at andre legger en for hat selv om man selv gjør det rette.

Selv ble jeg slått av en barnevakt da jeg var 2-3 år, og kort sagt ble jeg svært påvirket av dette etter hvert. Hun ble fly forbanna da foreldrene mine fant ut av det og konfronterte henne med hvorfor de ikke ville ha å gjøre med henne mer. Jeg er mine foreldre evig takknemlig for at de skjønte ting og sto på sitt.

Som alle over sier - du har gjort det absolutt rette! Gi faen i at de som driver omsorgssvikt er vanskelige, selv om det sikkert ikke er spesielt lett.

[Gondor]

Min mellomste sønn som da var fire år var vitne til at min eksmann tok kvelertak på meg. Jeg skrek i dødsangst. Etterpå spurte han meg: Hvorfor tok pappa kvelertak på deg mamma? Jeg svarte at han var sint. Hva har dette lært ham? Det har i hvert fall satt seg fast. Nei, du har gjort det eneste riktige.

Klart hun er sint på deg. Du rokker ved hennes verdensbilde.

[Gjest jjjjddd]

Jeg selv husker det som det var i går. At min mor kastet tallerkener på min far, mens hun hylte og skrek. Tror jeg må ha vært 4-5 år. Etterpå erklærte hun at hun aldri mer kom tilbake og stakk ut av huset. Hele min verden raste i grus. Når en er så liten trodde jeg først at hun var i ferd med å drepe faren min. Etterpå at jeg aldri kom til å få se henne igjen.

Viktig å si fra ja.