Å føle seg annerledes

[tjohei]

Synes det er plagsomt å føle seg annerledes enn andre. Har fått høre at jeg må akseptere meg selv. Det jeg føler at de sier da er at jeg må leve med begrensninger, at jeg ikke kan leve som andre. Dette synes jeg er veldig vanskelig å akseptere. F.eks. jeg føler at jeg har seksuelle problemer. Dette gjør det vanskelig for meg å se andre som gifter seg og får barn. Jeg er redd for at det å ikke få barn skal bli et stort savn for meg senere. Istedenfor å få hjelp, føler jeg at de jeg har møtt sier at jeg bare skal akseptere at jeg har problemer og at det hindrer meg i å leve som andre. Jeg føler ikke at jeg har fått hjelp for mine problemer. Det er som om de bare lar meg lide videre i livet. Ikke noe å gjøre med liksom. Også når det gjelder arbeidslivet føler jeg at jeg står fast. Har mistet troen på at jeg vil finne et sted jeg kan trives. Jeg blir deprimert av tilværelsen min slik den er nå. Har lite sosial omgang med folk. Føler at ingen vil eller kan hjelpe meg.

[cathlin]

Hva slags hjelp ønsker du deg?

[wizdom]

Jeg synes det er feil å fortelle andre at man bare må lære seg å leve med å ha det ille. Spesielt når man ikke vil ha det slik selv. Det finnes jo muligheter for å få riktig behandling og komme seg videre i livet. Det må være lov til å ytre at man gjerne vil leve et vanlig liv. Hvorfor kan de ikke si at det skjønner de veldig godt at man vil? Hvis en innfinner seg med at livet ble sånn og at det får være ok, ja, da kommer man seg i alle fall ikke videre.

[Enit78]

Jeg fikk hjelp av Nav- Senter for jobbmestring. Der har jeg fått psykologhjelp i forhold til det private og til arbeidslivet. Jeg har sosial angst. Jeg begynte i behandling i februar og i april fikk jeg kontakt med en jobbkonsulent på senter for jobbmestring. De jobber tett sammen. Hun hjalp meg til å finne en praksisplass. Jeg begynte der på mandag i 50% stilling. Skal øke % etter hvert. De ansatte på praksisplassen har vært kjempesnille og tålmodige med meg. De vet hvorfor jeg er der og er nøye med å passe på at jeg har det bra:)

Tror dette kunne vært noe for deg også. Livet føles mye bedre nå

[tjohei]

Hva slags hjelp ønsker du deg?

Jeg har søkt på vilje viser vei, jeg får purre på dette. Søkte på det før jul, har ikke hørt noe. Jeg vil få hjelp til å leve et godt liv og fungere og mestre livet bedre. Finne et tilbud som passer meg, for jeg kan ikke bare passe inn over alt. Det er problemet. Til nå har jeg fått høre at det er meg det er noe galt med som ikke greier å passe inn overalt. Når det gjelder det seksuelle blir også det feid under teppet. Jeg må akseptere at jeg ikke er interessert i det sier en. Problemet er jo at jeg ønsker å være som andre og fungere som andre. Det må da finnes hjelp. Jeg har ikke råd til å gå til sexolog.

[Gjest Jannhicke]

''Synes det er plagsomt å føle seg annerledes enn andre. Har fått høre at jeg må akseptere meg selv. Det jeg føler at de sier da er at jeg må leve med begrensninger, at jeg ikke kan leve som andre. Dette synes jeg er veldig vanskelig å akseptere.''

Jeg tror ikke nødvendigvis de mener at du må leve med begrensninger, men at du må akseptere deg selv som du er. Jeg kan ønske å være så utadvendt jeg vil, men så lenge jeg ikke -er- det må jeg bare akseptere det. Hvorfor vil du være som "alle andre"? Hvordan tror du "alle andre" er? Tror du "alle andre" ikke har problemer og ting de er misfornøyde med?

''F.eks. jeg føler at jeg har seksuelle problemer. Dette gjør det vanskelig for meg å se andre som gifter seg og får barn. Jeg er redd for at det å ikke få barn skal bli et stort savn for meg senere.''

Om det er til noen trøst kan du kanskje adoptere? Da slipper du i alle fall den seksuelle biten. :-) Sammenligner du dine seksuelle problemer med "alle andre" også?

''Istedenfor å få hjelp, føler jeg at de jeg har møtt sier at jeg bare skal akseptere at jeg har problemer og at det hindrer meg i å leve som andre. Jeg føler ikke at jeg har fått hjelp for mine problemer. Det er som om de bare lar meg lide videre i livet. Ikke noe å gjøre med liksom.''

Hva har du selv gjort for å bli bedre?

''Også når det gjelder arbeidslivet føler jeg at jeg står fast. Har mistet troen på at jeg vil finne et sted jeg kan trives. Jeg blir deprimert av tilværelsen min slik den er nå. Har lite sosial omgang med folk. Føler at ingen vil eller kan hjelpe meg.''

I innlegget ditt får jeg følelsen av at du ønsker at noen skal "redde" deg og at de skal gjøre det på den måten -du- ønsker det. Holdningen din er at du lider og er hjelpeløs, og kan dermed ikke gjøre noe selv. Jeg skjønner at det er frustrerene, jeg har selv følt meg som et "offer". Det ble ikke foranding i min helsesituasjon før jeg endret holdning og tok tak i ting selv. Jeg tviler ikke på at de som skal hjelpe deg -vil- hjelpe deg, men jeg har en følelse av at du motarbeider dem litt. Det kan godt være jeg tar helt feil her, men tenk litt over det. Hva kan du gjøre med holdningen din mtp hvilken hjelp du får når det gjelder jobb og helse?

[Gjest Ladytron]

Jeg har søkt på vilje viser vei, jeg får purre på dette. Søkte på det før jul, har ikke hørt noe. Jeg vil få hjelp til å leve et godt liv og fungere og mestre livet bedre. Finne et tilbud som passer meg, for jeg kan ikke bare passe inn over alt. Det er problemet. Til nå har jeg fått høre at det er meg det er noe galt med som ikke greier å passe inn overalt. Når det gjelder det seksuelle blir også det feid under teppet. Jeg må akseptere at jeg ikke er interessert i det sier en. Problemet er jo at jeg ønsker å være som andre og fungere som andre. Det må da finnes hjelp. Jeg har ikke råd til å gå til sexolog.

Har du vært ordentlig forelsket før? Isåfall, merket du forskjell på den seksuelle lysten da?

Eventuelt, kan det være medisiner som gjør at du ikke er interessert i slike ting?

[FGT]

Kanskje en grunndig utredning kan være noe. Jeg måtte selv igjennom det, da blir det også lettere å akseptere seg selv, hvis det ligger en diagnose bak.

[tjohei]

''Synes det er plagsomt å føle seg annerledes enn andre. Har fått høre at jeg må akseptere meg selv. Det jeg føler at de sier da er at jeg må leve med begrensninger, at jeg ikke kan leve som andre. Dette synes jeg er veldig vanskelig å akseptere.''

Jeg tror ikke nødvendigvis de mener at du må leve med begrensninger, men at du må akseptere deg selv som du er. Jeg kan ønske å være så utadvendt jeg vil, men så lenge jeg ikke -er- det må jeg bare akseptere det. Hvorfor vil du være som "alle andre"? Hvordan tror du "alle andre" er? Tror du "alle andre" ikke har problemer og ting de er misfornøyde med?

''F.eks. jeg føler at jeg har seksuelle problemer. Dette gjør det vanskelig for meg å se andre som gifter seg og får barn. Jeg er redd for at det å ikke få barn skal bli et stort savn for meg senere.''

Om det er til noen trøst kan du kanskje adoptere? Da slipper du i alle fall den seksuelle biten. :-) Sammenligner du dine seksuelle problemer med "alle andre" også?

''Istedenfor å få hjelp, føler jeg at de jeg har møtt sier at jeg bare skal akseptere at jeg har problemer og at det hindrer meg i å leve som andre. Jeg føler ikke at jeg har fått hjelp for mine problemer. Det er som om de bare lar meg lide videre i livet. Ikke noe å gjøre med liksom.''

Hva har du selv gjort for å bli bedre?

''Også når det gjelder arbeidslivet føler jeg at jeg står fast. Har mistet troen på at jeg vil finne et sted jeg kan trives. Jeg blir deprimert av tilværelsen min slik den er nå. Har lite sosial omgang med folk. Føler at ingen vil eller kan hjelpe meg.''

I innlegget ditt får jeg følelsen av at du ønsker at noen skal "redde" deg og at de skal gjøre det på den måten -du- ønsker det. Holdningen din er at du lider og er hjelpeløs, og kan dermed ikke gjøre noe selv. Jeg skjønner at det er frustrerene, jeg har selv følt meg som et "offer". Det ble ikke foranding i min helsesituasjon før jeg endret holdning og tok tak i ting selv. Jeg tviler ikke på at de som skal hjelpe deg -vil- hjelpe deg, men jeg har en følelse av at du motarbeider dem litt. Det kan godt være jeg tar helt feil her, men tenk litt over det. Hva kan du gjøre med holdningen din mtp hvilken hjelp du får når det gjelder jobb og helse?

Innrømmer at jeg har tilltsproblemer i forhold til nav. Synes de tiltakene jeg har gått igjennom har blitt for krevende for meg. Føler jeg må selge meg selv fra første dag og jeg blir så stresset av å være i en slik rolle. Lurer på om arbeidslivet ikke er noe for meg. Tror det bare vil tære på helsen, men å ikke jobbe er jo også et helseproblem. Det var dette med å finne den rette gyldenvei som er vanskelig i forhold til arbeidslivet. Jeg trenger trygghet og det har jeg ikke følt til nå. På den andre siden er jeg for stolt til at folk skal dulle med meg.

[tjohei]

Har du vært ordentlig forelsket før? Isåfall, merket du forskjell på den seksuelle lysten da?

Eventuelt, kan det være medisiner som gjør at du ikke er interessert i slike ting?

De jeg har vært forelsket i har vært gifte, så jeg har ikke fått testet det ut med dem:-) Men nå føler jeg meg faktisk forelsket i en fyr, selv om det ikke har skjedd noe føler jeg forskjellen. Jeg gikk på cipralex i mitt forrige forhold som var uten lidenskap fra min side.

[Gjest Jannhicke]

Innrømmer at jeg har tilltsproblemer i forhold til nav. Synes de tiltakene jeg har gått igjennom har blitt for krevende for meg. Føler jeg må selge meg selv fra første dag og jeg blir så stresset av å være i en slik rolle. Lurer på om arbeidslivet ikke er noe for meg. Tror det bare vil tære på helsen, men å ikke jobbe er jo også et helseproblem. Det var dette med å finne den rette gyldenvei som er vanskelig i forhold til arbeidslivet. Jeg trenger trygghet og det har jeg ikke følt til nå. På den andre siden er jeg for stolt til at folk skal dulle med meg.

Jeg har også dårlig erfaringer med NAV. Løsningen for meg, etter 1,5 års frustrasjon over NAVs "hjelp," var å søke utdanning og arbeid jeg ønsket selv. Jeg antar du har en viss anelse på hva du klarer, og søker du som "vanlig" arbeidssøker på en jobb har de ikke fordommer mot deg som NAVklient heller. Men det stiller også større krav til deg. Du kan ikke la være å møte opp uten god grunn, og du vil ikke få noen særbehandling.

Én ting har jeg i alle fall lært: et liv uten jobb er ikke noe liv for meg.

[tjohei]

Jeg har også dårlig erfaringer med NAV. Løsningen for meg, etter 1,5 års frustrasjon over NAVs "hjelp," var å søke utdanning og arbeid jeg ønsket selv. Jeg antar du har en viss anelse på hva du klarer, og søker du som "vanlig" arbeidssøker på en jobb har de ikke fordommer mot deg som NAVklient heller. Men det stiller også større krav til deg. Du kan ikke la være å møte opp uten god grunn, og du vil ikke få noen særbehandling.

Én ting har jeg i alle fall lært: et liv uten jobb er ikke noe liv for meg.

Jeg er heller ikke tilfreds, men jeg trenger en jobb som kan føles tilfredsstillende og som ikke gir meg verre helse. Det bør kunne gå an. Jeg er en grei person, oppfører meg fint, men er litt sjenert og folkesky og trenger å føle meg akseptert av omgivelsene. Jeg tåler heller ikke for mye stress og for mange krav. Jeg kan være effektiv i jobben når jeg føler meg trygg.

[Gjest Jannhicke]

Jeg er heller ikke tilfreds, men jeg trenger en jobb som kan føles tilfredsstillende og som ikke gir meg verre helse. Det bør kunne gå an. Jeg er en grei person, oppfører meg fint, men er litt sjenert og folkesky og trenger å føle meg akseptert av omgivelsene. Jeg tåler heller ikke for mye stress og for mange krav. Jeg kan være effektiv i jobben når jeg føler meg trygg.

Jeg syns du høres ut som en fin arbeidstaker jeg. Har du noen tanker om hvilke yrker, eller hvilket arbeide du kan tenke deg? Det finnes mange yrker der man ikke trenger å være veldig sosial eller ha kontakt med kunder f.eks. Har du noen faglig bakgrunn å ta utgangspunkt i?

[tjohei]

Jeg syns du høres ut som en fin arbeidstaker jeg. Har du noen tanker om hvilke yrker, eller hvilket arbeide du kan tenke deg? Det finnes mange yrker der man ikke trenger å være veldig sosial eller ha kontakt med kunder f.eks. Har du noen faglig bakgrunn å ta utgangspunkt i?

Jeg har en cand.mag.grad.