Ekspertsvar Feildiagnostisert - hva gjør jeg?

[Gjest Riktig diagnose fatigue?]

Hjelp, jeg tror jeg er blitt feildiagnostisert. Hva gjør jeg?

Jeg fikk en ganske alvorlig psykiatridiagnose for noen år siden, men nå har det gått opp for meg at denne diagnosen høyst sannsynlig er feil. Jeg har lenge følt meg ganske fremmed for den diagnosen jeg har fått. Jeg føler meg i grunnen ”friskere” enn det som er typisk for denne gruppen pasienter.

Jeg har nettopp hørt en forelesning om fatigue og jeg kjente meg igjen på nær sagt alle punkter. Det var som en åpenbaring. Det foreleseren sa var som en blåkopi av mine erfaringer og symptomer; tungheten, trettheten og de kognitive vanskene.

Mine symptomer begynte etter mange års overarbeid med en påfølgende periode med somatisk sykdom. Fra å være et energisk menneske med stor virkelyst forandret livet seg helt. Nå har jeg lite å gå på og mye av tiden mest lyst til å sove. Veldig mye oppleves som et ork og jeg klarer ofte ikke å få med meg det som skjer rundt meg.

Det at jeg har blitt medisinert med div. AP/AD har ikke gjort saken bedre.

Årsaken til denne feildiagnostiseringen tror jeg har sammenheng med en belastet barndom. Dette har nok påvirket mine behandleres vurdering som har tolket disse ”fatigue-symptomene” i en psykiatrisk retning.

Jeg opplever nå en slags lettelse ved tanken på at min nåværende diagnose kanskje vil kunne endres, men jeg vet ikke hvordan jeg skal gå frem.

Ville det være nyttig å samle alle de symptomene jeg kjente meg igjen i å så lage en slags oversikt som jeg kan ta med til legen?

Kan en fastlege omgjøre en diagnose som er gitt av en spesialist i psykiatrien?

Jeg håper at du kan svare meg.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hvis en ny og riktig diagnose også medfører ny og riktig behandling, bør du bruke mye energi på å få den endret. Om den ikke fører til ny og bedre behandling, bør du bruke din begrensede energi på noe annet.

Uansett kan du be fastlegen vurdere en henvisning for en såkalt second opinion.

[Gjest Riktig diagnose fatigue?]

Hvis en ny og riktig diagnose også medfører ny og riktig behandling, bør du bruke mye energi på å få den endret. Om den ikke fører til ny og bedre behandling, bør du bruke din begrensede energi på noe annet.

Uansett kan du be fastlegen vurdere en henvisning for en såkalt second opinion.

Etter det jeg forstår finnes det ikke noen vidunderkur for fatigue, så jeg forventer ikke noen ny og bedre behandling.

Det som kunne vært ok var å bli kvitt den psykiatriske diagnosen som faktisk er temmelig stigmatiserende.

Takk for svaret forresten.

[Gjest min mening om det]

Etter det jeg forstår finnes det ikke noen vidunderkur for fatigue, så jeg forventer ikke noen ny og bedre behandling.

Det som kunne vært ok var å bli kvitt den psykiatriske diagnosen som faktisk er temmelig stigmatiserende.

Takk for svaret forresten.

Det kunne nok være ok å bli kvitt denne diagnosen, men det er du som bestemmer hvilken betydning det får for deg. Jeg ville ikke brukt energien min på det, og vil se på det som et friskhetstegn om du også gjorde det. Bruk energien din på det som kan få deg bedre.

[Gjest smjg]

Det kunne nok være ok å bli kvitt denne diagnosen, men det er du som bestemmer hvilken betydning det får for deg. Jeg ville ikke brukt energien min på det, og vil se på det som et friskhetstegn om du også gjorde det. Bruk energien din på det som kan få deg bedre.

Friskhetstegn å ikke bry seg om å få fjernet en feildiagnose? Hallo!!

[Gjest min mening om det]

Friskhetstegn å ikke bry seg om å få fjernet en feildiagnose? Hallo!!

Ja, jeg mener faktisk det. Har man lite energi, bør den utelukkende brukes på det som kan gi en et bedre liv. Hva gjør det om det står noen diagnoser i jounalen som ikke lenger stemmer, eller kanskje aldri har stemt? Mange journaler er fulle av det enten det gjelder somatisk eller psykiatriske lidelser.

Jeg har opp gjennom årene fått mange diagnoser. Og nye har kommet til. Mange av de første diagnosene mine snakker jeg ikke om. De gjelder ikke lenger, men jeg har aldri brukt tid på å korrigere dem. Det som er viktig er nå likevel at den behandlende legen min og jeg per i dag har en forståelse av hva som er problemet nå og legger en plan om å jobbe for å få meg bedre. Jeg gidder slett ikke bruke av min energi på å ta opp gamle diagnoser eller mulige feile diagnoser. Eller bruke energi på å finne ut om jeg per i dag kvalifiserer til dem lenger. Jeg har for eks hatt generalisert angstlidelse og ptsd, kronisk type. Den sistnevnte er en diagnose jeg nok ikke kvalifiserer til. Fremstår jeg uten disse symptomene for mine behandlere i dag, er det det som gjelder. Det viktige er å fjerne symptomene fra livet mitt, ikke fra journaler.

Et menneske er i stadig utvikling, og det vet leger og behandlere. La det som står i papirer få stå der i fred så lenge det ikke er til skade for en i forhold til den gjeldende behandling. Det plager en bare hvis en lar det plage seg. Er det til skade for muligheten til rett behandling er jeg helt enig med NHD.

[Gjest smjg]

Ja, jeg mener faktisk det. Har man lite energi, bør den utelukkende brukes på det som kan gi en et bedre liv. Hva gjør det om det står noen diagnoser i jounalen som ikke lenger stemmer, eller kanskje aldri har stemt? Mange journaler er fulle av det enten det gjelder somatisk eller psykiatriske lidelser.

Jeg har opp gjennom årene fått mange diagnoser. Og nye har kommet til. Mange av de første diagnosene mine snakker jeg ikke om. De gjelder ikke lenger, men jeg har aldri brukt tid på å korrigere dem. Det som er viktig er nå likevel at den behandlende legen min og jeg per i dag har en forståelse av hva som er problemet nå og legger en plan om å jobbe for å få meg bedre. Jeg gidder slett ikke bruke av min energi på å ta opp gamle diagnoser eller mulige feile diagnoser. Eller bruke energi på å finne ut om jeg per i dag kvalifiserer til dem lenger. Jeg har for eks hatt generalisert angstlidelse og ptsd, kronisk type. Den sistnevnte er en diagnose jeg nok ikke kvalifiserer til. Fremstår jeg uten disse symptomene for mine behandlere i dag, er det det som gjelder. Det viktige er å fjerne symptomene fra livet mitt, ikke fra journaler.

Et menneske er i stadig utvikling, og det vet leger og behandlere. La det som står i papirer få stå der i fred så lenge det ikke er til skade for en i forhold til den gjeldende behandling. Det plager en bare hvis en lar det plage seg. Er det til skade for muligheten til rett behandling er jeg helt enig med NHD.

''Et menneske er i stadig utvikling, og det vet leger og behandlere. La det som står i papirer få stå der i fred så lenge det ikke er til skade for en i forhold til den gjeldende behandling. Det plager en bare hvis en lar det plage seg. Er det til skade for muligheten til rett behandling er jeg helt enig med NHD.''

ja,nettopp derfor kan det for noen være viktig å få fjernet feildiagnoser. Ikke for deg kanskje, men for andre. Det er desverre ikke alle leger som klarer å skjønne at man er i utvikling heller. En gang psyk alltid psyk tror de. Noen altså.

Selfølgelig må man vurdere om det er viktig og verdt energien å fjerne feildiagnoser. Men det har ikke noe med friskhetstegn å gjøre å nødvendigvis la være å gjøre noe med det.

[Gjest min mening om det]

''Et menneske er i stadig utvikling, og det vet leger og behandlere. La det som står i papirer få stå der i fred så lenge det ikke er til skade for en i forhold til den gjeldende behandling. Det plager en bare hvis en lar det plage seg. Er det til skade for muligheten til rett behandling er jeg helt enig med NHD.''

ja,nettopp derfor kan det for noen være viktig å få fjernet feildiagnoser. Ikke for deg kanskje, men for andre. Det er desverre ikke alle leger som klarer å skjønne at man er i utvikling heller. En gang psyk alltid psyk tror de. Noen altså.

Selfølgelig må man vurdere om det er viktig og verdt energien å fjerne feildiagnoser. Men det har ikke noe med friskhetstegn å gjøre å nødvendigvis la være å gjøre noe med det.

Det er lettere å få en ny diagnose enn å _fjerne_ en gammel og mulig feil en. Eller en som ikke lenger stemmer. Å få rett diagnose til rett tid er alltid viktig, og det er mer nyttig å bruke energien på det. Å være fokusert på det som er nyttig for en ser jeg på som et friskhetstegn, spesielt hvis en har psykiatriske diagnoser. Vi får vel bare være uenige.

Å bruke mye tid på å fjerne en diagnose er det lite poeng i, spesielt hvis en har lite energi i utgangspunktet slik som trådstarter har. Jeg antar at hun kan få utmattelsediagnose hvis hun tror det kan gi mer rett behandling.

[Gjest smjg]

Det er lettere å få en ny diagnose enn å _fjerne_ en gammel og mulig feil en. Eller en som ikke lenger stemmer. Å få rett diagnose til rett tid er alltid viktig, og det er mer nyttig å bruke energien på det. Å være fokusert på det som er nyttig for en ser jeg på som et friskhetstegn, spesielt hvis en har psykiatriske diagnoser. Vi får vel bare være uenige.

Å bruke mye tid på å fjerne en diagnose er det lite poeng i, spesielt hvis en har lite energi i utgangspunktet slik som trådstarter har. Jeg antar at hun kan få utmattelsediagnose hvis hun tror det kan gi mer rett behandling.

Det er selvfølgelig viktig å prioritere hva man selv mener er viktig å bruke energien på. Jeg går utifra at trådstarter selv klarer å vurdere hva som er mest hensiktsmessig.

Ellers er vi nok uenige her.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, jeg mener faktisk det. Har man lite energi, bør den utelukkende brukes på det som kan gi en et bedre liv. Hva gjør det om det står noen diagnoser i jounalen som ikke lenger stemmer, eller kanskje aldri har stemt? Mange journaler er fulle av det enten det gjelder somatisk eller psykiatriske lidelser.

Jeg har opp gjennom årene fått mange diagnoser. Og nye har kommet til. Mange av de første diagnosene mine snakker jeg ikke om. De gjelder ikke lenger, men jeg har aldri brukt tid på å korrigere dem. Det som er viktig er nå likevel at den behandlende legen min og jeg per i dag har en forståelse av hva som er problemet nå og legger en plan om å jobbe for å få meg bedre. Jeg gidder slett ikke bruke av min energi på å ta opp gamle diagnoser eller mulige feile diagnoser. Eller bruke energi på å finne ut om jeg per i dag kvalifiserer til dem lenger. Jeg har for eks hatt generalisert angstlidelse og ptsd, kronisk type. Den sistnevnte er en diagnose jeg nok ikke kvalifiserer til. Fremstår jeg uten disse symptomene for mine behandlere i dag, er det det som gjelder. Det viktige er å fjerne symptomene fra livet mitt, ikke fra journaler.

Et menneske er i stadig utvikling, og det vet leger og behandlere. La det som står i papirer få stå der i fred så lenge det ikke er til skade for en i forhold til den gjeldende behandling. Det plager en bare hvis en lar det plage seg. Er det til skade for muligheten til rett behandling er jeg helt enig med NHD.

Helt enig med deg. Det er et friskhetstegn å prioritere fornuftig hvilke slag en skal utkjempe.

[Gjest smjg]

Helt enig med deg. Det er et friskhetstegn å prioritere fornuftig hvilke slag en skal utkjempe.

Så det å fjerne feildiagnoser er det slag man så og si er nødt til å tape? Skjer det ikke?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Så det å fjerne feildiagnoser er det slag man så og si er nødt til å tape? Skjer det ikke?

En diagnose sier noe om hva tilstanden var da den ble satt. Hvis denne diagnosen ikke har noen konsekvenser for livet i dag, hvorfor da bruke energi på å få den endret?

Jeg synes ofte å oppleve at det er en klar sammenheng mellom hvordan forlk har det i dag, og hva de velger å bruke tankekraften sin, energien, tiden og pengene sine på.

[Gjest smjg]

En diagnose sier noe om hva tilstanden var da den ble satt. Hvis denne diagnosen ikke har noen konsekvenser for livet i dag, hvorfor da bruke energi på å få den endret?

Jeg synes ofte å oppleve at det er en klar sammenheng mellom hvordan forlk har det i dag, og hva de velger å bruke tankekraften sin, energien, tiden og pengene sine på.

jeg vet det er det du mener, det er ikke det jeg spør om! Jeg spør om det i det hele tatt er mulig å fjerne feildiagnoser, uavhengig av om du synes det er tull, sykelighetstegn eller feil bruk av tid!!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

jeg vet det er det du mener, det er ikke det jeg spør om! Jeg spør om det i det hele tatt er mulig å fjerne feildiagnoser, uavhengig av om du synes det er tull, sykelighetstegn eller feil bruk av tid!!

Ja, det er selvsagt mulig.

Husk imidlertid at om du fikk diagnosen depresjon i år 2000, må du sannsynliggjøre at dette var feil i 2000. Det er uten betydning om du ikke er deprimert i 2010.

[wizdom]

Ja, det er selvsagt mulig.

Husk imidlertid at om du fikk diagnosen depresjon i år 2000, må du sannsynliggjøre at dette var feil i 2000. Det er uten betydning om du ikke er deprimert i 2010.

Nå ja, helt uten betydning er det ikke hele tiden... Det virker som noen leger ikke kan forskjellen på presens og preteritum.

Men takk for svar! :-)

[Gjest smjg]

Nå ja, helt uten betydning er det ikke hele tiden... Det virker som noen leger ikke kan forskjellen på presens og preteritum.

Men takk for svar! :-)

Ops, feil nick.

Og bare til opplysning så har jeg ikke personlig tenkt å fjerne noen diagnoser, bare så det er på det rene.

[Gjest smjg]

En diagnose sier noe om hva tilstanden var da den ble satt. Hvis denne diagnosen ikke har noen konsekvenser for livet i dag, hvorfor da bruke energi på å få den endret?

Jeg synes ofte å oppleve at det er en klar sammenheng mellom hvordan forlk har det i dag, og hva de velger å bruke tankekraften sin, energien, tiden og pengene sine på.

nei, selvfølgelig er det ikke vits i å bruke tid på å fjerne diagnosen hvis det IKKE har konsekvenser I DAG. Men det kan jo være at det ER et problem i dag. Da er det IKKE tull eller sykelighetstegn å jobbe for å fjerne den. Det kan jo faktisk hende det er lurt!!!

[frosken]

Etter det jeg forstår finnes det ikke noen vidunderkur for fatigue, så jeg forventer ikke noen ny og bedre behandling.

Det som kunne vært ok var å bli kvitt den psykiatriske diagnosen som faktisk er temmelig stigmatiserende.

Takk for svaret forresten.

''Det som kunne vært ok var å bli kvitt den psykiatriske diagnosen som faktisk er temmelig stigmatiserende.

''

I hvilken sammenheng er diagnosen stigmatiserende? I forhold til nav eller hvem?

Ønsker du å avslutte nåværende behandling som følge av ditt nye syn på diagnosen, så kan du vel bare informere behandlingsapparatet om det?