Ekspertsvar Tilgivivende behandler

[Orio]

Jeg går på trynet gang på gang. Får ikke til det jeg prøver/det jeg skal, selv om jeg prøver på nytt og på nytt. Det er alltid noe som ikke går som det burde. Og jeg går til behandler, tilstår mine "synder"/nederlag og venter en skjennepreken for ikke å ha prøvd ordentlig. I stedet blir jeg tilgitt, gang på gang. Og jeg får hjelp til å skjønne at et nederlag ikke er verdens undergang.

Er det vanlig at behandler "tilgir" når pasienten mislykkes? Hvordan har de tålmodighet til det?

[Gjest Nerda]

Jeg tror det er fordi de ser at du virkelig faktisk prøver før det går på tverke.

[FGT]

Dette høres merkelig ut. Hvorfor skulle en behandler tilgi en pasient, hvis ikke pasienten hadde oppført seg direkte spydig mot behandleren.

[Orio]

Dette høres merkelig ut. Hvorfor skulle en behandler tilgi en pasient, hvis ikke pasienten hadde oppført seg direkte spydig mot behandleren.

Jeg skjønner visst ikke hva du mener. Hvis pasienten bare har vært litt spydig skal ikke behandler tilgi da?

[Orio]

Jeg tror det er fordi de ser at du virkelig faktisk prøver før det går på tverke.

Jeg tror jeg prøver, men hver gang jeg mislykkes føler jeg at jeg burde ha prøvd enda hardere.

[Gjest Nerda]

Jeg tror jeg prøver, men hver gang jeg mislykkes føler jeg at jeg burde ha prøvd enda hardere.

Skjønner godt hvordan du føler det, for jeg også har det sånn. Samtidig går alle disse forståsegpåerne rundt og sier at jeg dømmer meg selv for hardt.

Imidlertid kan det være forbanna vanskelig å ta innover seg når det man har håpet på ikke går bra. Flere nederlag blir en vond sirkel som får oss til å dømme oss selv hardere og hardere. Antagelig er det denne sirkelen behandlere vil ha oss ut av. Jeg tror vel ikke akkurat de mener å tilgi (det er jo ikke noen som har gjort noe galt), men heller oppmuntre og si at det faktisk er greit at det gikk galt, at vi må akseptere det og ikke ta det som et kjempetap. Antageligvis hjelpe oss til å tåle at det som har skjedd har skjedd. Man prøver seg jo ikke her og der for å tilfredsstille behandleren!

[Orio]

Skjønner godt hvordan du føler det, for jeg også har det sånn. Samtidig går alle disse forståsegpåerne rundt og sier at jeg dømmer meg selv for hardt.

Imidlertid kan det være forbanna vanskelig å ta innover seg når det man har håpet på ikke går bra. Flere nederlag blir en vond sirkel som får oss til å dømme oss selv hardere og hardere. Antagelig er det denne sirkelen behandlere vil ha oss ut av. Jeg tror vel ikke akkurat de mener å tilgi (det er jo ikke noen som har gjort noe galt), men heller oppmuntre og si at det faktisk er greit at det gikk galt, at vi må akseptere det og ikke ta det som et kjempetap. Antageligvis hjelpe oss til å tåle at det som har skjedd har skjedd. Man prøver seg jo ikke her og der for å tilfredsstille behandleren!

Det er et par stykker som har nevnt at jeg er litt for streng mot meg selv.

Jeg vet ikke om "tilgi" er helt ordet jeg var ute etter, men jeg vet ikke hvilket annet ord jeg skal bruke. Jeg har en behandler som "følger meg på veien", vi planlegger og finner ut hvordan jeg best mulig skal nå mine mål. Og jeg følger opp så godt jeg kan, men mislykkes allikevel. Og er redd behandler blir sint fordi jeg har sluntret unna og gitt opp alt for lett.

[frosken]

Jeg skjønner visst ikke hva du mener. Hvis pasienten bare har vært litt spydig skal ikke behandler tilgi da?

FGT har etter min oppfatning et godt poeng. Du har sannsynligvis ikke forbrutt deg mot terapeuten (så fremt du ikke f.eks. har utagert i håp om å påvirke terapeuten) , så terapeuten har ikke noe å tilgi.

Det er du selv som evt. trenger å tilgi (eller formane) deg selv dersom du handler destruktivt i forhold til ditt eget liv. Det er for din egen - og ikke terapeutens - del du forsøker å oppnå endring.

[FGT]

Jeg skjønner visst ikke hva du mener. Hvis pasienten bare har vært litt spydig skal ikke behandler tilgi da?

jo, og hvis du føler deg behov for å bli tilgitt.

[Gjest tilgi deg selv]

mener du behandler skal avslutte fordi du ikke får toppkarakter???

[Orio]

FGT har etter min oppfatning et godt poeng. Du har sannsynligvis ikke forbrutt deg mot terapeuten (så fremt du ikke f.eks. har utagert i håp om å påvirke terapeuten) , så terapeuten har ikke noe å tilgi.

Det er du selv som evt. trenger å tilgi (eller formane) deg selv dersom du handler destruktivt i forhold til ditt eget liv. Det er for din egen - og ikke terapeutens - del du forsøker å oppnå endring.

Jeg synes ikke jeg handler destruktivt (for tiden), jeg får bare ikke til det jeg prøver/håper å få til (så bra som jeg gjerne vil). Er det destruktivt?

"Tilgivelse" er vel ikke riktig uttrykk. Jeg synes jeg fortjener en skjennepreken fordi jeg ikke har fått til noe, i stedet blir jeg møtt med oppmuntring/"trøst" og at det ikke er verdens undergang å feile. Det er merkelig, det her. Jo mer håpløs jeg føler meg, jo mer jeg forventer kjeft, jo mer "tilgivende" blir jeg møtt.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg synes ikke jeg handler destruktivt (for tiden), jeg får bare ikke til det jeg prøver/håper å få til (så bra som jeg gjerne vil). Er det destruktivt?

"Tilgivelse" er vel ikke riktig uttrykk. Jeg synes jeg fortjener en skjennepreken fordi jeg ikke har fått til noe, i stedet blir jeg møtt med oppmuntring/"trøst" og at det ikke er verdens undergang å feile. Det er merkelig, det her. Jo mer håpløs jeg føler meg, jo mer jeg forventer kjeft, jo mer "tilgivende" blir jeg møtt.

Dette har ingenting med tilgivelse å gjøre. a) Du har ikke gjort noe negativt mot behandler. Du har ikke feilet med vilje.

Det er bare en måte å aldri feile på - ved aldri å prøve.

[Orio]

mener du behandler skal avslutte fordi du ikke får toppkarakter???

Ikke avslutte behandlingen kanskje, hvis bare de som klarer alt med en gang skal få behandling blir det nok ikke mange igjen å behandle. Men når jeg synes jeg har mislyktes totalt og venter en skjennepreken de luxe blir jeg i stedet møtt med forståelse ("tilgivelse") og at det ikke er verdens undergang. At ingen forventer at jeg skal klare alt med en gang, at det viktige er at jeg faktisk gjør mitt beste etc.

[Orio]

Dette har ingenting med tilgivelse å gjøre. a) Du har ikke gjort noe negativt mot behandler. Du har ikke feilet med vilje.

Det er bare en måte å aldri feile på - ved aldri å prøve.

Nei, det er meg selv det går ut over. Og jeg har ikke feilet med vilje (da ville jeg ikke brukt så mye krefter på å få det til). Altså er tilgivelse feil uttrykk. Men jeg blir møtt med forståelse og "det er ikke verdens undergang", "neste gang går det bedre" i stedet for å få kjeft som jeg regner med. Kanskje støttende er et bedre uttrykk for det jeg prøver å beskrive? (Jeg har lagt merke til den samme "tendensen" hos deg.)

''Det er bare en måte å aldri feile på - ved aldri å prøve.''

Sagt på den måten vil jeg gjerne feile flere ganger. Da er jo det å (ta sjansen på å) feile som gir mulighet for forandring.

[Gjest wonderboys]

Nei, det er meg selv det går ut over. Og jeg har ikke feilet med vilje (da ville jeg ikke brukt så mye krefter på å få det til). Altså er tilgivelse feil uttrykk. Men jeg blir møtt med forståelse og "det er ikke verdens undergang", "neste gang går det bedre" i stedet for å få kjeft som jeg regner med. Kanskje støttende er et bedre uttrykk for det jeg prøver å beskrive? (Jeg har lagt merke til den samme "tendensen" hos deg.)

''Det er bare en måte å aldri feile på - ved aldri å prøve.''

Sagt på den måten vil jeg gjerne feile flere ganger. Da er jo det å (ta sjansen på å) feile som gir mulighet for forandring.

Ville det motivert deg mer å få kjeft?

[Orio]

Ville det motivert deg mer å få kjeft?

Nei. Men det ville vært lettere å "forsvare" meg.