angst /panikkanfall hva gjør man?

[Gjest panikkanfall]

jeg hadde et helt for j... angstanfall i går kved. Det er vel mange år siden jeg har hatt noe liknende. Jeg skal over hele kroppen, hjertet gikk i hundre. Det var en følelse av angst, at jeg nærmest var alene i verden, det var ingen mennesker rundt meg.

Siden dette skjedde fra 10.30 så kunne jeg ikke akkurat ringe familien min, eller noen jeg kjente. Det hadde jeg ikke klart. Men jeg lurte på om jeg skulle ringe kirkens sos, eller noen andre instanser mens det holdt på, for jeg holdt virkelig på å klikke mentalt. tok en Sobril og en ekstra dose Seroquel så jeg ble søvning i det minste.

Men hva gjør dere hvis dere får et slikt angstanfall?

[Gjest flere råd har jeg ikke]

Har hørt at det kan hjelpe å puste i en pose hvis en hyperventilerer iallefall.

[Gjest spenol1]

Har hørt at det kan hjelpe å puste i en pose hvis en hyperventilerer iallefall.

Det var ikke snakk om hyperventilering bare en forferdelig angst og et hjerte som slo i hundre.

[Gjest flere råd har jeg ikke]

Det var ikke snakk om hyperventilering bare en forferdelig angst og et hjerte som slo i hundre.

Ja, jeg er klar over det. Men hyperventilering følger vel ofte med panikkangst?

[Gjest panikkanfall]

Ja, jeg er klar over det. Men hyperventilering følger vel ofte med panikkangst?

''Ja, jeg er klar over det. Men hyperventilering følger vel ofte med panikkangst?''

ikke i dette tilfellet. Har før hatt skikkelig angst uten den hyperventileringsgreia

[Gjest Nerda]

''Ja, jeg er klar over det. Men hyperventilering følger vel ofte med panikkangst?''

ikke i dette tilfellet. Har før hatt skikkelig angst uten den hyperventileringsgreia

Jeg rir rett og slett stormen, men det er helvetes ubehagelig

[Gjest panikkanfall]

Jeg rir rett og slett stormen, men det er helvetes ubehagelig

jeg har en tante som har gitt meg veldig mange råd i forhold til panikkanfall feks å "puste rolig" "tenke på noe annet " osv.

Så en gang fikk hun et panikkanfall selv, og etter det har det vært taust fra hennes side.Hun gir ikke så mange råd lenger. Jeg tror hun fikk en helt ny innsikt etter å ha opplevd det selv. Hun sa selv at hun ikke ante at det var så jævlig. Hun hadde aldri kunnet forestille seg det. Så det beste hadde jo vært om alle i hjelpeapparatet en gang hadde vært gjennom det.

[Gjest panikkanfall]

Jeg rir rett og slett stormen, men det er helvetes ubehagelig

men jeg lurer litt på om dette var snakk om et panikkanfall eller et angstanfall. Jeg har lest om panikkanfall og der står det anfallet om regel bare varer noen minutter. Men dette varte i flere timer, det var jevn angst hele tiden. Hjertet mitt slo i hundre og følelsen av angst er det vanskelig å beskrive. Men jeg hyperventilerte ikke. Jeg var svimmel og svært kvalm. Så fikk jeg noen merkelige tvangstanker om å ringe noe som jeg absolutt ikke likte for så å si at jeg hadde fått et angstanfall. Jeg aner ikke hvor den tvangstanken kom i fra. Kanskje jeg fikk den fordi jeg følte at det ville være det mest ubehagelige som kunne skjedd meg? At ingenting kunne vært mere nedverdigende enn det, og at personen hadde blitt rasende over å bli vekket sent på kvelden.

[cathlin]

Legger meg ned hvis d er mulig. Ringer noen. Tar en sobril. Puste inn gjenom nesa og ut gjenom munnen. Vente til det går over. Også lurer jeg på hvorfor det skjedde.

[Gjest panikkanfall]

Legger meg ned hvis d er mulig. Ringer noen. Tar en sobril. Puste inn gjenom nesa og ut gjenom munnen. Vente til det går over. Også lurer jeg på hvorfor det skjedde.

men hva gjør du hvis klokken har passert 22.30. Ringer du noen da?

Men var dette et panikkanfall eller angstanfall? Det er vel en forskjell her?

[cathlin]

men hva gjør du hvis klokken har passert 22.30. Ringer du noen da?

Men var dette et panikkanfall eller angstanfall? Det er vel en forskjell her?

Hvis jeg tror jeg skal dø ringer jeg noen. Høres ut som et angstanfall. Du har ikke drukket for mye kaffe?

[Gjest panikkanfall]

Hvis jeg tror jeg skal dø ringer jeg noen. Høres ut som et angstanfall. Du har ikke drukket for mye kaffe?

Det er godt mulig at det er kaffen som har gjort det. Sliter med sure oppstøt også. Jeg følte at kvalmen kom etter kafeen, og jeg har spist veldig lite de siste dagene. Knskje det ble for mye koffein? håper det er det for da har jeg en grei forklaring og noe jeg kan mer eller mindre ha kontroll over selv.

[cathlin]

Det er godt mulig at det er kaffen som har gjort det. Sliter med sure oppstøt også. Jeg følte at kvalmen kom etter kafeen, og jeg har spist veldig lite de siste dagene. Knskje det ble for mye koffein? håper det er det for da har jeg en grei forklaring og noe jeg kan mer eller mindre ha kontroll over selv.

Det er godt mulig.

[Gjest panikkanfall]

Det er godt mulig.

jeg har erfart at det å bli kvalm også gir meg angst. Det jeg har lest om det forøvrig sier at det er angsten som gir kvalme. Jeg erfarer derimot at hvis jeg har spist for fort, eller hivd i meg kaffe kort tid etterpå så blir jeg veldig kvalm. Hvis jeg da ikke kaster opp så får jeg angst. Kan det være riktig?

[cathlin]

jeg har erfart at det å bli kvalm også gir meg angst. Det jeg har lest om det forøvrig sier at det er angsten som gir kvalme. Jeg erfarer derimot at hvis jeg har spist for fort, eller hivd i meg kaffe kort tid etterpå så blir jeg veldig kvalm. Hvis jeg da ikke kaster opp så får jeg angst. Kan det være riktig?

Det vet jeg ikke. Kanskje det er riktig for deg.

[Gjest vondt er det]

Som andre her påpeker, er det vedlig viktig å kutte kaffedrikking når en har tilbøyeligheter til panikkanfall. Jeg tror på å ri dem av.

[Gjest panikkanfall]

Som andre her påpeker, er det vedlig viktig å kutte kaffedrikking når en har tilbøyeligheter til panikkanfall. Jeg tror på å ri dem av.

problet mitt er alle de forferdelig tankene som kommer. Når jeg har det sånn så får jeg veldig frykt for å få et slikt anfall et annet sted, feks på jobb eller ute blant folk.

[Gjest Liza i London]

Noe jeg vet at endel angstpasienter har nytte av er å "snakke" til angsten. Det krever litt mot første gangen, nettopp fordi man er opprørt.

Men, hvis du tenker på at angsten faktisk er et signal på at noe er galt - og at det er bra den sier fra om det, så går det lettere.

Forsøk å puste normalt og "si" ( tenk): "hei, hva er det du vil fortelle meg?"

Og så lytter du innover i deg selv.

Dette medfører bl.a. at tankene dine automatisk rettes mot noe annet enn de skremmende symptomene som hjertebank, skjelving etc, mellomgulvet slapper av ( spenninger der fører svært ofte til kvalme)

Kanskje finner du ikke noe svar første gang - kanskje gjør du det, noe enkelt som : "Du drakk for mye kaffe" eller " du er egentlig ganske sinna på NN"

Om du ikke finner svaret første gang medfører en slik tilnærming at mange unngår denne "angst for angsten" fordi det faktisk oppleves som ganske spennende å finne ut av.

Lykke til!

PS Noen, som ikke klarer å snakke på denne måten har nytte av å "se" på angsten, se hvilken farge den har ( som regel er den slett ikke svart)

[Gjest panikkanfall]

Noe jeg vet at endel angstpasienter har nytte av er å "snakke" til angsten. Det krever litt mot første gangen, nettopp fordi man er opprørt.

Men, hvis du tenker på at angsten faktisk er et signal på at noe er galt - og at det er bra den sier fra om det, så går det lettere.

Forsøk å puste normalt og "si" ( tenk): "hei, hva er det du vil fortelle meg?"

Og så lytter du innover i deg selv.

Dette medfører bl.a. at tankene dine automatisk rettes mot noe annet enn de skremmende symptomene som hjertebank, skjelving etc, mellomgulvet slapper av ( spenninger der fører svært ofte til kvalme)

Kanskje finner du ikke noe svar første gang - kanskje gjør du det, noe enkelt som : "Du drakk for mye kaffe" eller " du er egentlig ganske sinna på NN"

Om du ikke finner svaret første gang medfører en slik tilnærming at mange unngår denne "angst for angsten" fordi det faktisk oppleves som ganske spennende å finne ut av.

Lykke til!

PS Noen, som ikke klarer å snakke på denne måten har nytte av å "se" på angsten, se hvilken farge den har ( som regel er den slett ikke svart)

Tusen takk for et informativt svar. Forsøker å tenke på denne måten, men guffent er det

[Gjest Liza i London]

Tusen takk for et informativt svar. Forsøker å tenke på denne måten, men guffent er det

Guffent er bare forbokstaven!!

men, får du dette til, så blir det faktisk veldig spennende - og angsten blir en god veiviser, - inntil den forsvinner helt fordi du har klart å rydde opp i det som utløser den, enten det er psykiske eller biologiske årsaker til den.