cathlin Skrevet 15. juni 2010 Skrevet 15. juni 2010 Noe jeg vet at endel angstpasienter har nytte av er å "snakke" til angsten. Det krever litt mot første gangen, nettopp fordi man er opprørt. Men, hvis du tenker på at angsten faktisk er et signal på at noe er galt - og at det er bra den sier fra om det, så går det lettere. Forsøk å puste normalt og "si" ( tenk): "hei, hva er det du vil fortelle meg?" Og så lytter du innover i deg selv. Dette medfører bl.a. at tankene dine automatisk rettes mot noe annet enn de skremmende symptomene som hjertebank, skjelving etc, mellomgulvet slapper av ( spenninger der fører svært ofte til kvalme) Kanskje finner du ikke noe svar første gang - kanskje gjør du det, noe enkelt som : "Du drakk for mye kaffe" eller " du er egentlig ganske sinna på NN" Om du ikke finner svaret første gang medfører en slik tilnærming at mange unngår denne "angst for angsten" fordi det faktisk oppleves som ganske spennende å finne ut av. Lykke til! PS Noen, som ikke klarer å snakke på denne måten har nytte av å "se" på angsten, se hvilken farge den har ( som regel er den slett ikke svart) Spennende innfallsvinkel:-) 0 Siter
Gjest panikkanfall Skrevet 15. juni 2010 Skrevet 15. juni 2010 Guffent er bare forbokstaven!! men, får du dette til, så blir det faktisk veldig spennende - og angsten blir en god veiviser, - inntil den forsvinner helt fordi du har klart å rydde opp i det som utløser den, enten det er psykiske eller biologiske årsaker til den. jo da jeg skal nok klare å rydde opp i det. Men som sagt det som skremmer meg mest er å få et slikt anfall et annet sted, som feks på jobb. Jeg tenker: hva gjør jeg da? Er dette et angstanfall eller panikkanfall tror du? Er kriteriet for å ha et panikkanfall at man hyperventilerer eller at det blir tungt å puste? 0 Siter
Gjest Liza i London Skrevet 15. juni 2010 Skrevet 15. juni 2010 Spennende innfallsvinkel:-) Brukt med hell på mange pasienter ( som faktisk savner angsten litt når den forsvinner...det gjelder rikignok ikke panikkanfall, har aldri hørt noen savne dem 0 Siter
Gjest Liza i London Skrevet 15. juni 2010 Skrevet 15. juni 2010 jo da jeg skal nok klare å rydde opp i det. Men som sagt det som skremmer meg mest er å få et slikt anfall et annet sted, som feks på jobb. Jeg tenker: hva gjør jeg da? Er dette et angstanfall eller panikkanfall tror du? Er kriteriet for å ha et panikkanfall at man hyperventilerer eller at det blir tungt å puste? Om det skjer på jobb, har du da mulighen for å ta time-out f.eks på toalettet og ta en "prat"? Vanskelig å si, men tipper angstanfall 0 Siter
Gjest panikkanfall Skrevet 15. juni 2010 Skrevet 15. juni 2010 Om det skjer på jobb, har du da mulighen for å ta time-out f.eks på toalettet og ta en "prat"? Vanskelig å si, men tipper angstanfall problemet med timeouten er jo hvor lenge den varer. Hvis jeg blir borte i tre kvarter så må jeg jo ha en forståelig forklaring. 0 Siter
Gjest Liza i London Skrevet 15. juni 2010 Skrevet 15. juni 2010 problemet med timeouten er jo hvor lenge den varer. Hvis jeg blir borte i tre kvarter så må jeg jo ha en forståelig forklaring. Når du først klarer denne teknikken tar det ikke mange minuttene før du har kontroll over angsten Ett annet tips ( som kan brukes samtidig, i begynnelsen): Ta tiden, se på klokken når du merker de første symptomene. Sjekk igjen når (hvis) du kjenner det øker på. Og nok en gang når det er over. Et angstanfall har sin egen rytme, det stiger for så å avta. Men fordi du er redd og hele nervesystemet går på høygir, blir det liksom flere anfall etter hverandre. Når du tar kontrollen, så vil ikke dette skje. 0 Siter
Gjest sjøstjerna Skrevet 15. juni 2010 Skrevet 15. juni 2010 problemet med timeouten er jo hvor lenge den varer. Hvis jeg blir borte i tre kvarter så må jeg jo ha en forståelig forklaring. Hva med å skylle på migrene? At du tok smertestillende og trengte fullstendig ro en stund? 0 Siter
Gjest panikkanfall Skrevet 15. juni 2010 Skrevet 15. juni 2010 Hva med å skylle på migrene? At du tok smertestillende og trengte fullstendig ro en stund? problemet er vel at jeg må fortelle hvor jeg er. Jobber i en bolig for utviklingshemmede, det er ikke så lett å plutselig bli borte der uten å i ifra. Men hører sterk gråt med i migrenebildet? 0 Siter
Gjest sjøstjerna Skrevet 15. juni 2010 Skrevet 15. juni 2010 problemet er vel at jeg må fortelle hvor jeg er. Jobber i en bolig for utviklingshemmede, det er ikke så lett å plutselig bli borte der uten å i ifra. Men hører sterk gråt med i migrenebildet? Jeg vet ikke. Men migrene er forferdelig vondt! Ei kollega har det. Hun blir helt utslått og spyr/samt tåler ikke lys. Trenger fullstendig ro. Så fikk hun sånne sprøyter hun kunne sette på seg selv når hun kjente anfalle komme. Og disse hadde god effekt. (husker ikke om hun slapp anfallet eller om de ble meget kortvarige) 0 Siter
Gjest panikkanfall Skrevet 15. juni 2010 Skrevet 15. juni 2010 Jeg vet ikke. Men migrene er forferdelig vondt! Ei kollega har det. Hun blir helt utslått og spyr/samt tåler ikke lys. Trenger fullstendig ro. Så fikk hun sånne sprøyter hun kunne sette på seg selv når hun kjente anfalle komme. Og disse hadde god effekt. (husker ikke om hun slapp anfallet eller om de ble meget kortvarige) jeg har aldri lidd av migrene men lurer på om det kan være en grei forklaring nå. Skal informere noen på forhånd så de vet at et skikkelig migreneanfall kan komme;) 0 Siter
Gjest Amazoonas Skrevet 15. juni 2010 Skrevet 15. juni 2010 Brukt med hell på mange pasienter ( som faktisk savner angsten litt når den forsvinner...det gjelder rikignok ikke panikkanfall, har aldri hørt noen savne dem nei da hadde vært rare vesener tror jeg for å savne panikkanfallene. 0 Siter
Gjest panikkanfall Skrevet 15. juni 2010 Skrevet 15. juni 2010 Når du først klarer denne teknikken tar det ikke mange minuttene før du har kontroll over angsten Ett annet tips ( som kan brukes samtidig, i begynnelsen): Ta tiden, se på klokken når du merker de første symptomene. Sjekk igjen når (hvis) du kjenner det øker på. Og nok en gang når det er over. Et angstanfall har sin egen rytme, det stiger for så å avta. Men fordi du er redd og hele nervesystemet går på høygir, blir det liksom flere anfall etter hverandre. Når du tar kontrollen, så vil ikke dette skje. akkurat nå føler jeg at angsten har sluppet taket en stund og mange av de vonde tankene er borte. Håper at det fortsetter slik fremover ( i hvertfall en periode) Det ville vært fælt å ha det slik flere kvelder i uken. Jeg har også en somatisk lidelse som har forverret seg kraftig den siste tiden. Det gjør nok nok det at jeg blir veldig sliten av å føle meg dårlig, og ha smerter Det kan nok også være en reaksjon på det. 0 Siter
tjohei Skrevet 15. juni 2010 Skrevet 15. juni 2010 Tenker at dette er et angsanfall. Det går over. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.