Ekspertsvar NHD: Hvor stammer sjalusien fra?

[Gjest Den sorte enke]

Jeg er voldsomt sjalusi...nesten til det sykelige...

Det som mannen min påførte meg, gjorde til at sjalusien ble verre ...men han har heldigvis sluttet med det han holdt på med...

Jeg var nok temmelig sjalu før jeg traff mannen min.... Jeg vet ikke hvor sjalusien stammer fra...

Jeg kjenner det er viktig for meg å finne årsaken til denne sjalusien...det er som et manglende ledd i forståelsen på hvorfor jeg er som jeg er...

Jeg må bearbeide denne vonde sjalusien min på noen måte...men vet ikke hvordan jeg kan finne svarene...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg vil skille mellom sykelig sjalusi og sjalusi som reaksjon på svik. Det finnes selvsagt kombinasjoner der en sjalu tendens blir sterkt (og sykelig?) forsterket etter svik.

Sykelig: Jeg deler denne inn i tre:

a) En har så elendig selvtillit at en tar det for gitt at den andre finner en annen - det er bare et tidsspørsmål. En leter derfor hele tiden etter tegn på at den andre liker en annen bedre eller at den andre gjør forberedelser til et brudd.

"På seg selv kjenner en andre". En har selv "nypartnerradaren" påslått hele tiden i tilfelle muligheten for "noe" byr seg. En er overbevist om at partneren (og alle andre) er likedan.

c) En generell mistroiskhet til alle om at de ikke er til å stole på. Dette ser en tydelig ved det som heter paranoid personlighetsforstyrrelse. En forventer at andre lurer og bedrar en når muligheten byr seg - ikke bare i parfohold. De som har det slik, vil ha meget stor nytte av små doser antipsykotika.

Reaktiv:

Det er en naturlig reaksjon at en blir mer skeptisk og på vakt i forhold til en person som har bedratt en. Denne naturlige reaksjon kan dog bli så overdreven og/eller langvarig at det kan gå over i det sykelige.

[Gjest Den sorte enke]

Jeg vil skille mellom sykelig sjalusi og sjalusi som reaksjon på svik. Det finnes selvsagt kombinasjoner der en sjalu tendens blir sterkt (og sykelig?) forsterket etter svik.

Sykelig: Jeg deler denne inn i tre:

a) En har så elendig selvtillit at en tar det for gitt at den andre finner en annen - det er bare et tidsspørsmål. En leter derfor hele tiden etter tegn på at den andre liker en annen bedre eller at den andre gjør forberedelser til et brudd.

"På seg selv kjenner en andre". En har selv "nypartnerradaren" påslått hele tiden i tilfelle muligheten for "noe" byr seg. En er overbevist om at partneren (og alle andre) er likedan.

c) En generell mistroiskhet til alle om at de ikke er til å stole på. Dette ser en tydelig ved det som heter paranoid personlighetsforstyrrelse. En forventer at andre lurer og bedrar en når muligheten byr seg - ikke bare i parfohold. De som har det slik, vil ha meget stor nytte av små doser antipsykotika.

Reaktiv:

Det er en naturlig reaksjon at en blir mer skeptisk og på vakt i forhold til en person som har bedratt en. Denne naturlige reaksjon kan dog bli så overdreven og/eller langvarig at det kan gå over i det sykelige.

''a) En har så elendig selvtillit at en tar det for gitt at den andre finner en annen - det er bare et tidsspørsmål. En leter derfor hele tiden etter tegn på at den andre liker en annen bedre eller at den andre gjør forberedelser til et brudd.''

Jeg har bestandig hatt elendig selvtillitt...og den ble verre etter det som mannen min gjorde mot meg...

''b) "På seg selv kjenner en andre". En har selv "nypartnerradaren" påslått hele tiden i tilfelle muligheten for "noe" byr seg. En er overbevist om at partneren (og alle andre) er likedan.''

Jeg var mye utro i mitt forrige forhold...Han jeg var sammen var absolutt ikke den rette for meg...jeg klarte til og med ikke å kysse han...men vi var sammen i 21 år og fikk to barn... Følte mer at dette forholdet var incest-forhold i stedet for kjærestepar...Det ble vel sånn at jeg fikk dekket kjæreste-behovet med å være utro...

Med det at jeg selv var mye utro...så tror jeg at mannen jeg er gift med er likedan...

Jeg ble så utrolig skuffet for flere år siden da han ble nettporno-avhengig...noe som pågikk over flere år...han var i tillegg alt for ivrig etter andre kvinnfolk....Han var i denne tiden ikke interessert i meg som kvinne, utenom da han våknet midt på natta med ereksjon pga drømmer etter pornotittinga...Dette gjorde meg veldig vondt...

''c) En generell mistroiskhet til alle om at de ikke er til å stole på. Dette ser en tydelig ved det som heter paranoid personlighetsforstyrrelse. En forventer at andre lurer og bedrar en når muligheten byr seg - ikke bare i parfohold. De som har det slik, vil ha meget stor nytte av små doser antipsykotika.''

Jeg er ekstemt mistroisk...mest mot mannen min...men også ovenfor andre...

Jeg har vært inne på tanken at jeg har utviklet paranoide tendenser etter den onde tiden med mannen min...

''Reaktiv:

Det er en naturlig reaksjon at en blir mer skeptisk og på vakt i forhold til en person som har bedratt en. Denne naturlige reaksjon kan dog bli så overdreven og/eller langvarig at det kan gå over i det sykelige.''

Reakjsonen har vært både overdreven og langvarig...

Det mannen min gjorde mot meg...er heldigvis over...

Men jeg sliter etter denne tiden...men jeg var litt sjalu før dette men mannen min...

[løvinne71]

Sjalusi er nok i bunn og grunn vårt følelsesmessige "forsvarsverk" som skal beskytte vårt forhold fra "trusler" utenifra.

Når man har en partner / er i et forhold, så vil de fleste se på vedkommende som sin "eiendom" og man ønsker selv å føle at man er unik for vedkommende.

Det ligger i våre innstinkter å danne varige par, og når barn kommer inn i bildet, ønsker vi desto sterkere "å verne om avkommet" i samarbeid med den andre foreldren.

Derfor er det nok egentlig "redselen for å miste" som egentlig er opphavet til sjalusien.

Men det er viktig å skille mellom rasjonell sjalusi, altså sjalusi som oppstår pga virkelige hendelser som potensiellt kan true forholdet, og irrasjonell sjalusi, altså sjalusi som ikke har rot i virkeligheten, men oppstår fordi den sjalu parten innbiller seg ting, og lar fantasien styre.

Du skriver at mannen din har gjort noe som har frembrakt / forsterket din sjalusi. Det kan jo tyde på at din sjalusi langt på vei er begrunnet?

Og hvis tilliten til partneren har fått en knekk, så er det ofte en lang vei å bygge den opp.

Mange mener også at sterk sjalusi er et tegn på dårlig selvtillitt fordi det tyder på at man ikke er trygg i sin posisjon ovenfor partneren.

Men jeg tror ikke dette nødvendigvis stemmer. Det kan nok også være et tegn egenverd og stolthet, og at man derfor ikke godtar å bli "ydmyket" ved at partneren ikke viser forholdet nok respekt.

Dette betinger selvsagt at sjalusien langt på vei er rasjonell/ begrunnet. Men folk har jo forskjellige grenser for hva de synes er akseptabelt. Noen tåler knapt å se partnere prate med en annen av motsatt kjønn, mens andre synes det meste er helt greit og har en høy toleranseterskel for hva som er "truende" for forholdet.

Irrasjonell (sykelig) sjalusi derimot, er den typen som mistenkeliggjør partneren i innbilte situasjoner. F.eks at man ikke vil la vedkommende gå alene til butikken, av frykt for at vedkommende skal finne en annen i kassakøen, eller at man blåser opp selv helt uskyldige situasjoner og tolker dem som en trussel.

I slike tilfeller tror jeg det ofte handler om kontrollbehov og dårlig evne til å kontrollere følelser og impulser. Det er jo ofte personer med psykopatiske trekk som viser slik sjalusi. Og det typiske for psykopater, er jo at de ofte har en annen virkelighetsoppfatning enn "folk flest."

Av den grunn vil de sikkert selv oppleve at sjalusien er begrunnet, og de vil derfor føle seg "berettighet" til å komme med begrensninger og beskyldninger for ting som virker uskyldige og bagatellmessige for "normale" mennesker..

[FGT]

Det at du er så bevisst om din sjaluitet, skulle hjelpe deg godt på vei. noen er flinkere til å innse slike ting, mens andre gjør ikke det, og dermed skaper enda større problemer for seg selv og andre. Slike trekk har nok mye med arv å gjøre., men enkan føle seg bedre hvis en arbeider med seg selv.

[Gjest Frågotekn]

Jeg vil skille mellom sykelig sjalusi og sjalusi som reaksjon på svik. Det finnes selvsagt kombinasjoner der en sjalu tendens blir sterkt (og sykelig?) forsterket etter svik.

Sykelig: Jeg deler denne inn i tre:

a) En har så elendig selvtillit at en tar det for gitt at den andre finner en annen - det er bare et tidsspørsmål. En leter derfor hele tiden etter tegn på at den andre liker en annen bedre eller at den andre gjør forberedelser til et brudd.

"På seg selv kjenner en andre". En har selv "nypartnerradaren" påslått hele tiden i tilfelle muligheten for "noe" byr seg. En er overbevist om at partneren (og alle andre) er likedan.

c) En generell mistroiskhet til alle om at de ikke er til å stole på. Dette ser en tydelig ved det som heter paranoid personlighetsforstyrrelse. En forventer at andre lurer og bedrar en når muligheten byr seg - ikke bare i parfohold. De som har det slik, vil ha meget stor nytte av små doser antipsykotika.

Reaktiv:

Det er en naturlig reaksjon at en blir mer skeptisk og på vakt i forhold til en person som har bedratt en. Denne naturlige reaksjon kan dog bli så overdreven og/eller langvarig at det kan gå over i det sykelige.

Har man sjans til å bli kvitt sykelig sjalusi? Hvordan bør man best jobbe for å bli kvitt, eller få redusert sin sykelige sjalusi?

[skruf2010]

Hobbes!!! Sjalusi er årsaken til alt, vår forfengelighet og mistroiskhet mot andre var en del av den konservarvative ideologien Hobbes gjorde etter revolusjonen i 1789.

[FGT]

Har man sjans til å bli kvitt sykelig sjalusi? Hvordan bør man best jobbe for å bli kvitt, eller få redusert sin sykelige sjalusi?

først og fremst god kommunikasjon med den det gjelder.