Ekspertsvar Når somatikk blir psykiatri, hva gjør man?

[Gjest somatikk eller psykiatri]

Har kommet i en veldig vanskelig situasjon. Ble operert for noen måneder siden og har hatt masse problemer med smerter og kvalme i ettertid. Jeg har blitt en slags kasteball i helsesystemet, hvor egentlig ingen har ansvar for meg eller forstår de problemene jeg har fått i etterkant. Jeg venter på en kontroll på sykehuset som lar være på seg. Har fått fastlegen til å purre, og om jeg så kommer til kontroll så kan det være måneder før jeg får tilbud om en evnt ny operasjon.

Å være så dårlig som jeg har blitt nå har blitt en stor psykisk belastning. Jeg er dødsforvilet og må ofte hive i meg beroligende for å ikke klikke mentalt. Jeg er kjempesliten og utkjørt. Jeg får av og til tanker om å hoppe ut av vinduet når jeg har det som verst, men vil ikke si at jeg er suicidial heller. Dette har også gått sterkt utover mitt sosiale liv. Jeg har ikke orket å gjøre noenting når jeg har hatt så mye vondt.

Men hva skal jeg gjøre? Tilhører jeg først og fremst psykiatrien eller må jeg først inn på somatikken? Kan feks psykiatrisk legevakt eller et annet akutt-team hjelpe meg, eller er det utenfor deres fagområde?

[rose23]

Kropp og sjel henger sammen. Mange rusproblemer starter feks med smerter...

Om du har en grei fastlege kan du nå snakke med han om hvordan du har det psykisk... Jeg er stort set frisk somatisk, men har gått jevnlig til samtaler med fastlegen min i to år.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er en typisk oppgave for fastlegen.

[Gjest somatikk eller psykiatri]

Dette er en typisk oppgave for fastlegen.

Hva skal fastlegen gjøre da utenom å purre på sykehuset? Dette er utenfor fastlegens kompetanseområdet.

[Gjest somatikk eller psykiatri]

Dette er en typisk oppgave for fastlegen.

jeg må si at jeg følte meg nærmest litt bagatellisert av det korte svaret. Håper du kan gi meg litt mere utdypende informasjon om hva du tenker fastlegen kan gjøre. Og hva gjør jeg når jeg opplever å bli så dønn fortvilet og det nærmer seg kveld?

[Adriana]

Jeg tror nok at det viktigste nå er at du blir behandlet somatisk. Du sier at du "klikker mentalt" pga. mye smerter. Dersom du blir kvitt disse smertene vil du jo trolig få det bedre psykisk også.

Dersom det ikke lar seg gjøre å få bort smertene kan du eventuelt få hjelp til smertelindring. Hvis du bare må lære deg å leve med smertene kan psykiatrisk hjelp være riktig. Men vi satser på at du blir kvitt smertene!

Synes også at du kan purre mer på fastlegen eller sykehus.

[Gjest somatikk eller psykiatri]

Jeg tror nok at det viktigste nå er at du blir behandlet somatisk. Du sier at du "klikker mentalt" pga. mye smerter. Dersom du blir kvitt disse smertene vil du jo trolig få det bedre psykisk også.

Dersom det ikke lar seg gjøre å få bort smertene kan du eventuelt få hjelp til smertelindring. Hvis du bare må lære deg å leve med smertene kan psykiatrisk hjelp være riktig. Men vi satser på at du blir kvitt smertene!

Synes også at du kan purre mer på fastlegen eller sykehus.

Problemet med disse plagene er at vanlig smertelindring ikke hjelper. Det er først og fremst et forferdelig ubehag. Smertestillende tar litt av det, men samtidig blir jeg forferdelig kvalm og orker ikke å spise. Jeg kommer inn i en ond sirkel.

Jeg skulle gjerne visst akkurat _hva_ jeg kunne forvente av fastlegen. Hva er det forventet at fastlegen skal gjøre i forhold til dette? Fastlegen er jo like fortvilet som meg, men han kan ikke gi meg råd ang plagene mine da det er et område han ikke har noe som helst kompetanse i. Dette er kirurgi og ikke allmennmedisin.

Greit nok at jeg kan søkes til ulike tiltak, som jeg kommer inn på om en stund. Men hva gjør jeg her og nå, før noe som helst annet tiltak blir satt igang? Hvem kan hjelpe meg når jeg klikker totalt og det nærmer seg kveld? Kan jeg legges inn et sted?

[frosken]

Problemet med disse plagene er at vanlig smertelindring ikke hjelper. Det er først og fremst et forferdelig ubehag. Smertestillende tar litt av det, men samtidig blir jeg forferdelig kvalm og orker ikke å spise. Jeg kommer inn i en ond sirkel.

Jeg skulle gjerne visst akkurat _hva_ jeg kunne forvente av fastlegen. Hva er det forventet at fastlegen skal gjøre i forhold til dette? Fastlegen er jo like fortvilet som meg, men han kan ikke gi meg råd ang plagene mine da det er et område han ikke har noe som helst kompetanse i. Dette er kirurgi og ikke allmennmedisin.

Greit nok at jeg kan søkes til ulike tiltak, som jeg kommer inn på om en stund. Men hva gjør jeg her og nå, før noe som helst annet tiltak blir satt igang? Hvem kan hjelpe meg når jeg klikker totalt og det nærmer seg kveld? Kan jeg legges inn et sted?

Fastlegen kan diskutere ulike mestringsstrategier med deg. Hva du kan gjøre for å dempe kvalmen, hvordan evt. dempe ubehaget samt hvordan jobbe med deg selv slik at du ikke krisemaksimerer når ubehaget er på det verste.

Du spør hva fastlegen kan gjøre annet enn å purre på spesialisthelsetjenesten, men jeg synes det er vel så nærliggende å spørre om hva du tenker at psykiatrien kan gjøre?

Dersom du går i terapi, så kan du velge hvorvidt du vil bruke terapeuten eller fastlegen til å prate om din skuffelse over at operasjonen ikke har vært så vellykket som du hadde grunn til å håpe. Det er vanskelig å se hvorfor en akuttinnleggelse skulle være løsningen når ting topper seg for deg på kvelden.

[Gjest Slimslam!]

Hadde du psykiatriske plager _før_ operasjonen?

Hvis ikke, så er det neppe noe annet "galt" med deg enn at du ikke takler den smertesituasjonen du er i nå. Og det er ingen oppgave for psykiatrien, de har atskillig andre oppgaver i kø allerede.

Det fastlegen din kan gjøre, er å ringe til sykehuset mens du sitter der, og forklare helt tydelig at du plages og må få den kontroll umiddelbart. Videre må fastlegen hjelpe deg med smertelindring, det er de aktutte tiltak.

Når du kommer på den kontrollen, så vil du ikke måtte vente i månedsvis for å få reoperasjon dersom sykehuset har gjort en feil. Da blir du veldig prioritert.

Du sier i et innlegg lenger ned at du ikke vet hva du skal gjøre nå som kvelden kommer. Hva blir verre om kvelden i forhold til om dagen?

[Gjest somatikk eller psykiatri]

Fastlegen kan diskutere ulike mestringsstrategier med deg. Hva du kan gjøre for å dempe kvalmen, hvordan evt. dempe ubehaget samt hvordan jobbe med deg selv slik at du ikke krisemaksimerer når ubehaget er på det verste.

Du spør hva fastlegen kan gjøre annet enn å purre på spesialisthelsetjenesten, men jeg synes det er vel så nærliggende å spørre om hva du tenker at psykiatrien kan gjøre?

Dersom du går i terapi, så kan du velge hvorvidt du vil bruke terapeuten eller fastlegen til å prate om din skuffelse over at operasjonen ikke har vært så vellykket som du hadde grunn til å håpe. Det er vanskelig å se hvorfor en akuttinnleggelse skulle være løsningen når ting topper seg for deg på kvelden.

Det finnes også en grense for smerter også. Hvis jeg skal forsette å ha det sånn så vet jeg faktisk ikke hva jeg gjør. Nå har jeg fått nok rett og slett.

Om dette kunne fikses med terapi hadde det vært fantastisk. Jeg har forsøkt men ikke blitt bedre. Jeg har hatt så store smerter at jeg har skadet meg selv i fortvilelse eller tatt beroligende for å ikke klikke.

selvfølgelig er det vanskelig å sette seg inn i situasjonen. Det har jeg full forståelse for. Men å høre at en nærmest må skjerpe seg i en slik situasjon er forferdelig vondt å høre.

[Gjest somatikk eller psykiatri]

Hadde du psykiatriske plager _før_ operasjonen?

Hvis ikke, så er det neppe noe annet "galt" med deg enn at du ikke takler den smertesituasjonen du er i nå. Og det er ingen oppgave for psykiatrien, de har atskillig andre oppgaver i kø allerede.

Det fastlegen din kan gjøre, er å ringe til sykehuset mens du sitter der, og forklare helt tydelig at du plages og må få den kontroll umiddelbart. Videre må fastlegen hjelpe deg med smertelindring, det er de aktutte tiltak.

Når du kommer på den kontrollen, så vil du ikke måtte vente i månedsvis for å få reoperasjon dersom sykehuset har gjort en feil. Da blir du veldig prioritert.

Du sier i et innlegg lenger ned at du ikke vet hva du skal gjøre nå som kvelden kommer. Hva blir verre om kvelden i forhold til om dagen?

Om kvelden er det ikke like lett å ringe ulike instanser som om dagen. Jeg kan ikke "plage" folk jeg kjenner når det nærmer seg natt føler jeg.

[Gjest Slimslam!]

Om kvelden er det ikke like lett å ringe ulike instanser som om dagen. Jeg kan ikke "plage" folk jeg kjenner når det nærmer seg natt føler jeg.

''Om kvelden er det ikke like lett å ringe ulike instanser som om dagen. Jeg kan ikke "plage" folk jeg kjenner når det nærmer seg natt føler jeg.''

Men hvilken instans mener du at kan hjelpe deg? Hvem ringer du på dagtid, og hva slags hjelp får du?

[Gjest somatikk eller psykiatri]

''Om kvelden er det ikke like lett å ringe ulike instanser som om dagen. Jeg kan ikke "plage" folk jeg kjenner når det nærmer seg natt føler jeg.''

Men hvilken instans mener du at kan hjelpe deg? Hvem ringer du på dagtid, og hva slags hjelp får du?

om dagtid kan jeg evnt ringe legekontoret eller fysioterapeuten etc. jeg kan også ringe folk jeg kjenner. Men mulighetene blir jo mere begrenset ut mot natta.

[frosken]

Det finnes også en grense for smerter også. Hvis jeg skal forsette å ha det sånn så vet jeg faktisk ikke hva jeg gjør. Nå har jeg fått nok rett og slett.

Om dette kunne fikses med terapi hadde det vært fantastisk. Jeg har forsøkt men ikke blitt bedre. Jeg har hatt så store smerter at jeg har skadet meg selv i fortvilelse eller tatt beroligende for å ikke klikke.

selvfølgelig er det vanskelig å sette seg inn i situasjonen. Det har jeg full forståelse for. Men å høre at en nærmest må skjerpe seg i en slik situasjon er forferdelig vondt å høre.

Jeg har ikke ment å si at du må skjerpe deg. Derimot har jeg sagt at jeg tror det er riktig at det er fastlegen som er din beste samarbeidspartner på nåværende tidspunkt. Dere kan bli enig om hva slags smertelindrende løsninger som kan være aktuelt mens du evt. venter på ny operasjon. Det er ikke gitt at det er noen dårlig løsning at du tar beroligende dersom ting er i ferd med å toppe seg som følge av smertene/ubehaget.

Dessverre finnes det mange som venter på nye vurderinger ,nye operasjoner etc - og som i venteperioden lider mye. Det er også fastlegen som er din "advokat" i forhold til spesialisthelsetjenesten, så dersom du må vente lenger enn han finner forsvarlig, så bør han purre.

Dersom du mener ventetiden er uakseptabel, kan det også være en løsning å høre med pasientombudet om de har noe råd.

[Gjest Slimslam!]

om dagtid kan jeg evnt ringe legekontoret eller fysioterapeuten etc. jeg kan også ringe folk jeg kjenner. Men mulighetene blir jo mere begrenset ut mot natta.

Men får du hjelp på legekontoret/hos fysioterapeuten?

Legevakten har også oppe om natten.

[frosken]

om dagtid kan jeg evnt ringe legekontoret eller fysioterapeuten etc. jeg kan også ringe folk jeg kjenner. Men mulighetene blir jo mere begrenset ut mot natta.

'' Men mulighetene blir jo mere begrenset ut mot natta.''

Dersom du trenger akutt helsehjelp som ikke kan vente, så må du henvende deg til legevakten. Forøvrig er du bare nødt til å holde ut til neste morgen. Det er strategier for hvordan klare dette som det er fornuftig å snakke med fastlegen om.

[Gjest somatikk eller psykiatri]

Men får du hjelp på legekontoret/hos fysioterapeuten?

Legevakten har også oppe om natten.

ja legevakten er en mulighet, hvis jeg kommer meg dit. Problemet er også at jeg ikke vet om de kan hjelpe meg. Det er som regel bare vikarleger der som ikke har noen kompetanse på dette her. Hvis de sender meg på sykehuset så har jeg opplevd å bli avvist der også. Så jeg blir en slags kasteball føler jeg.

[Gjest gidder ikke mer nå]

''Å være så dårlig som jeg har blitt nå har blitt en stor psykisk belastning. Jeg er dødsforvilet og må ofte hive i meg beroligende for å ikke klikke mentalt. Jeg er kjempesliten og utkjørt.''

Dette lyder kjent. Har hatt flere operasjoner. Men nå er det slutt på "moroa".

[Gjest somatikk eller psykiatri]

'' Men mulighetene blir jo mere begrenset ut mot natta.''

Dersom du trenger akutt helsehjelp som ikke kan vente, så må du henvende deg til legevakten. Forøvrig er du bare nødt til å holde ut til neste morgen. Det er strategier for hvordan klare dette som det er fornuftig å snakke med fastlegen om.

jeg har holdt ut i veldig lang tid nå. Jeg har hatt sovemidler og beroligende. Men nå føler jeg at jeg har nådd toppen, Det har rett og slett blitt for mye for meg enn det jeg kan takle. Jeg er vant til å ha smerter. Jeg går på jobb med smerter osv. Men når det virkelig topper seg og jeg ikke klarer å komme meg ut av leiligheten min så må jeg si at jeg sliter veldig med å tenke positivt og jeg er alvorlig bekymret for fremtiden hvis jeg må fortsette å ha det slik. Jeg har jo lyst til å kunne jobbe og stifte familie og ha et sosialt liv jeg også.

Jeg har pushet og pushet på fastlegen, men jeg får vel forsette å pushe på han. Men følelsen av å være en slags kasteball i helsevesenet gjør det ikke noe bedre.

[Gjest somatikk eller psykiatri]

''Å være så dårlig som jeg har blitt nå har blitt en stor psykisk belastning. Jeg er dødsforvilet og må ofte hive i meg beroligende for å ikke klikke mentalt. Jeg er kjempesliten og utkjørt.''

Dette lyder kjent. Har hatt flere operasjoner. Men nå er det slutt på "moroa".

Man kommer til et punkt hvor det bare sier stopp. Bare tanken på en ny operasjon som man ikke vet utfallet av gjør meg uvel. Jeg ønsker virkelig at de skal gjøre noe annet denne gangen. Håper de hører på meg nå, for jeg kan ikke fortsette å ha det slik.