Ekspertsvar kan en psyk leve av å ikke ha avtale?

[Gjest barer lurer litt]

Kan en privatpraktiserende psykolog uten avtale tjene bra? Er det nok folk som vil betale over 700 kroner for timen til at det blir lønnsomt?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, det er fint mulig.

[Gjest Nerda]

Jeg tror de ofte tjener temmelig godt. Er der alle de som har penger til det kommer

[Gjest barer lurer litt]

Jeg tror de ofte tjener temmelig godt. Er der alle de som har penger til det kommer

Men er det da snakk om noen langvarig terapi, eller går folk heller kortvarig når de må betale så mye i timen?

[Gjest Nerda]

Men er det da snakk om noen langvarig terapi, eller går folk heller kortvarig når de må betale så mye i timen?

Det er kanskje en fordom, men jeg har en slags følelse av at det er dit alle de frustrerte folka med mye penger som kommer løpende til disse psykologene. De som kanskje ikke trenger en intensiv terapi, men heller trenger hjelp til å sortere i hverdagen, reflektere litt...

Men det kan godt hende at virkeligheten er noe annet, jeg bare skjønner ikke at den vanlige ikke høytlønnede person kan ha penger til å gå til en psykolog uten refusjon over tid. Jeg lurer litt på om noen psykologer spekulerer i å ikke ha refusjon med et ønske om å slippe klienter med mer alvorlige problemer...

[Gjest barer lurer litt]

Det er kanskje en fordom, men jeg har en slags følelse av at det er dit alle de frustrerte folka med mye penger som kommer løpende til disse psykologene. De som kanskje ikke trenger en intensiv terapi, men heller trenger hjelp til å sortere i hverdagen, reflektere litt...

Men det kan godt hende at virkeligheten er noe annet, jeg bare skjønner ikke at den vanlige ikke høytlønnede person kan ha penger til å gå til en psykolog uten refusjon over tid. Jeg lurer litt på om noen psykologer spekulerer i å ikke ha refusjon med et ønske om å slippe klienter med mer alvorlige problemer...

jeg har spekulert i det samme. Men hvis en har avtale så kan en også velge å vrake med hensyn til hvilke klienter man har lyst på. Man er ikke forpliktet til å ta inn folk. Men kanskje tjener de mest på å ikke ha avtale hvis de har praksis på et mere lukrativt sted? Det må jo være anderledes å ha en slik praksis på Majorstua kontra Bøler?

Jeg ser for meg at de som går til en 700-kroners kanskje ikke er opptatt av langvarig terapi heller. Så for psykologen så er det kanskje mest behagelig å ikke skulle jobbe med folk over lengre tid? man blir jo lei av folk. I hvertfall blir jeg det ;.)

Ellers så kan det jo være folk som ikke får napp hos de offentlige som heller må gjøre en økonomisk investering hos de uten avtale? Vet om en fyr som lever av trygd men som betaler full pris til en psyk to ganger i måneden. Det er kanskje sånn sånn at man får det man betaler for?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er kanskje en fordom, men jeg har en slags følelse av at det er dit alle de frustrerte folka med mye penger som kommer løpende til disse psykologene. De som kanskje ikke trenger en intensiv terapi, men heller trenger hjelp til å sortere i hverdagen, reflektere litt...

Men det kan godt hende at virkeligheten er noe annet, jeg bare skjønner ikke at den vanlige ikke høytlønnede person kan ha penger til å gå til en psykolog uten refusjon over tid. Jeg lurer litt på om noen psykologer spekulerer i å ikke ha refusjon med et ønske om å slippe klienter med mer alvorlige problemer...

Jeg hadde en slik praksis i to år på det lille stedet Skogn.

Jo, det kom noen direktører og tilsvarende med fly fra Oslo en gang i uken. Men det var like mange lavtlønnede arbeidere.

Jeg husker spesielt godt en dame som arbeidet med rengjøring. Hun sa: "Ja, dette er dyrt for meg. Men helsa er det viktigste for å ha det godt i livet. Jeg bruker heller noen tusen på topp utredning og behandling enn på dyre ferieturer. Jeg har ingen glede av ferieturene om jeg ikke er frisk".

[Helmi]

Det er kanskje en fordom, men jeg har en slags følelse av at det er dit alle de frustrerte folka med mye penger som kommer løpende til disse psykologene. De som kanskje ikke trenger en intensiv terapi, men heller trenger hjelp til å sortere i hverdagen, reflektere litt...

Men det kan godt hende at virkeligheten er noe annet, jeg bare skjønner ikke at den vanlige ikke høytlønnede person kan ha penger til å gå til en psykolog uten refusjon over tid. Jeg lurer litt på om noen psykologer spekulerer i å ikke ha refusjon med et ønske om å slippe klienter med mer alvorlige problemer...

Jeg gikk i terapi 1 gang/uke hos en privatpraktiserende psykolog. Rett og slett av den grunn at jeg hadde det så dårlig at jeg ikke kunne vente på å få hjelp hos en med avtale.

Det var dyrt, ja, men jeg slet (sliter) med mer alvorlige ting en litt frustrasjon. I min situasjon hadde jeg egentlig få valgmuligheter...