miaka Skrevet 20. juni 2010 Skrevet 20. juni 2010 Min mor har vært fryktelig deprimert og psykisk syk i over et år nå, etter en traumatisk opplevelse. Hun sitter inne hele dagen, og stirrer i veggen. Hun ser ikke på TV, hun leser ikke, noen ganger hører hun på radioen men det er alt. Hun spiser dårlig; har rast ned i vekt og det hun spiser er temmelig usunt. Kroppen har forandret seg til det ugjenkjennelige, håret er helt grått, hun er krumbøyd og liten og ser minst 20 år eldre ut enn det hun egentelig er. Hun gråter hver dag og er fortvilet, hun er ekstremt paranoid og det er ingen tvil om at hun trenger hjelp, noen ganger sier hun ting som får oss til å tro at hun tenker på selvmord. Hun har vært innlagt flere ganger uten at det hjalp det grann, hun er overbevist om at hun ikke trenger hjelp og nekter å snakke med legene. Hun tar heller ikke de medisinene hun skal ta, og reagerer med sinne når familien prøver å ta det opp. Hun motarbeider absolutt alle som forsøker hjelpe henne, og dermed virker det ut som at legene gir opp også. Jeg synes det er grusomt at hun blir sendt hjem uten oppfølgning, og når hun ikke vil samarbeide så vet vi ikke vår arme råd. Hennes sykdom sliter ut resten av familien også, og vi har hverken kunnskapen eller evnene til å gi henne den hjelpen hun faktisk trenger. Jeg føler at vi kjemper både mot henne, og mot psykiatrien og legene, som er de som faktisk kan gjøre noe, men som ikke gjør noe fordi hun er vanskelig. Hva skal vi gjøre? 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 20. juni 2010 Skrevet 20. juni 2010 Jeg vil tro at hun oppfyller kriteriene for en tvangsinnleggelse - i det minste til observasjon i 10 dager. I så fall er det dette som er neste trekk. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.