Ekspertsvar Krevende mor

[Gjest Maripaula]

Jeg prøver virkelig å forstå min mor, men klarer det ikke.

Hun er krevende og lite selvstendig. Hun trives kun sammen med andre mennesker. Hvert minutt alene er i følge henne selv et trist minutt.

Tidligere bodde hun i et borettslag hvor hun hadde mye med de andre i nabolaget å gjøre. Det var kaffedrikking både tidlig og sent. Hun hadde noe på gang hele tiden.

Allikevel så dreide alt seg om å finne en partner, noe hun til slutt gjorde. Men det var heller ikke bra, så fort han var utenfor døren kjedet hun seg og ringte rundt til alt og alle. Og aldri var noe bra nok, aldri var andre mennesker flinke nok til å besøke henne, og var det noen der, så var de ikke flinke nok til snakke om det hun likte.

Det er som om hun helt og holdent mener at andre skal underholde og stille opp for henne.

Jeg som datter føler at hun mener det er mitt ansvar hvis hun føler seg ensom. Hun maser på besøk daglig, og går det en dag uten at jeg ringer mener hun at jeg ikke stiller opp. Hun kan jo ligge død uten at noen merker det.

Dette har blitt værre og værre ettersom årene har gått, hun er nå over 80 år og enke siden et åt tilbake.

Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre med dette, jeg sliter med å finne en balanse i dette her. Hun er tross alt gammel og trenger hjelp til mange ting, samtidig kan jeg umulig klare å tilfredstille alle kravene hennes. Slik det er nå, føler jeg at jeg er så lei at jeg yter mindre enn jeg burde. Det har blitt en psykisk sperre for meg. Føler meg dårlig når tlf ringer, er redd for å bli nedlesset med krav og anklager.

Jeg forstår virkelig ikke hvordan det er mulig å mistrives så veldig i eget samvær. Det må da kunne være noe å finne på, men for henne er det visst umulig. Hun kan ha besøk hele dagen, og vente besøk på kvelden, men er det to timer i mellom så er det deprimerende og hun tyr til telefonen.

Sånn som det er nå, lurer jeg på hvem av oss som ryker først for å si det sånn. Jeg orker ikke mer mas, samtidig må jeg jo stille opp litt, men når litt har blitt for mye vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Noen som har har vært borte i det noe lignende i sin familie eller vennekrets?.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er ikke uvanlig. Dette er en umoden og avhengig personlighet. Den kan ikke endres hos henne. Det er for sent.

Her er det du som må ta styringen. Legg igjen en "besøksplan" for den kommende uken når du er hos henne. Fortell henne at planen blir fulgt uansett om hun maser eller ikke. Hold deg til planen og gi aldri etter for mas.

PS. Jeg har en meget god venn som gjennom tidene har kommet med noen gullkorn som jeg husker. Et av disse er: " Du er ikke voksen før du selv er i stand til og tar ansvar for å skaffe deg de gleder du trenger".